Slik bestiller du grunnboksutskrift fra Kartverket
Du bestiller grunnboksutskrift fra Kartverket ved å oppgi eiendommens kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer. Enhver kan bestille en bekreftet utskrift mot et gebyr som er fastsatt i forskrift. Utskriften viser hvem som er hjemmelshaver, og hvilke heftelser, pant og rettigheter som er tinglyst, med dato og dokumentnummer. Fødselsnummer får du ikke se.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik kan du bestille grunnboksutskrift: det du trenger
Du må vite hvilken eiendom utskriften gjelder. Grunnboken identifiserer eiendommen med kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og seksjonsnummer (forskrift om tinglysing § 10). Gjelder det en andel i et borettslag, oppgir du borettslagets organisasjonsnummer og andelsnummeret. Finner du ikke tallene, søker du på adressen i kommunens kartløsning.
Du trenger ikke begrunne bestillingen. Enhver kan mot gebyr bestille bekreftet grunnboksutskrift og bekreftet kopi av tinglyste dokumenter fra Kartverket (forskrift om utlevering av opplysninger fra grunnboken og matrikkelen § 7). Gebyret er fastsatt i forskrift om gebyr for tinglysing, og prisen vises i bestillingen.
Bekreftet utskrift eller ubekreftede opplysninger
Det finnes to nivåer. Kartverket skal på forespørsel opplyse om hva som er registrert i grunnboken for en bestemt eiendom, og slike opplysninger skal gis uten vederlag (forskriften §§ 3 og 8). Fødselsnummer og D-nummer gis ikke ut.
En bekreftet grunnboksutskrift er noe annet. Den er en fullstendig utskrift over eiendommen, signert eller autentisert av Kartverket, slik at det fremgår at den er et originaldokument (§ 7). Utskriften kan begrenses til én av flere hjemmelshavere eller til en bestemt rettighet. Opplysninger om fradelinger og sammenslåinger kan gis i kortform hvis du ikke ber om å få dem spesifisert. Bank, megler eller forsikringsselskap vil ofte be om den bekreftede versjonen.
Private selskaper kan også levere opplysninger fra grunnboken. De må opplyse om at opplysningene kommer fra et privat register, og prisen kan være en annen enn Kartverkets.
Hva utskriften viser
På utskriften står dato og klokkeslett for når den ble skrevet ut, så du ser hvor fersk den er. Du finner hjemmelshaveren, altså den grunnboken utpeker som eier (tinglysingsloven § 14), og eierandelen hvis flere eier sammen. Under står heftelsene: pant, servitutter og andre rettigheter, hver med registreringsdato og dokumentnummer.
Er et dokument nylig sendt inn, men ennå ikke endelig behandlet, skal det fremgå at registreringen ikke er endelig (tinglysingsloven § 7). Dokumentet regnes likevel som registrert fra det kom inn. Det er derfor verdt å lese utskriften nøye hvis det nettopp er solgt eller pantsatt.
Utskriften gir stikkord. Hva en servitutt faktisk gir rett til, står i selve dokumentet, og det kan du bestille som bekreftet kopi.
Selma sjekker hytta før hun kjøper
Selma Eriksen skal kjøpe en hytte med gårdsnummer 112 og bruksnummer 7. Hun bestiller bekreftet grunnboksutskrift og får den tilsendt samme dag. Utskriften viser at selgeren Terje står som eneste hjemmelshaver. Det er tinglyst et pantedokument på 1 800 000 kroner til en bank og en erklæring om rett til vannuttak fra 1974.
Pantet skal normalt slettes ved oppgjøret. Erklæringen fra 1974 er derimot en servitutt som følger eiendommen. Selma bestiller bekreftet kopi av den ved å oppgi årstall og dokumentnummer fra utskriften, og leser at naboen har rett til å hente vann fra en brønn på tomta. Hun kjøper hytta, men forhandler seg til en lavere pris.
Når du bør bestille, og hvis eieren er død
Utskriften er et øyeblikksbilde. Et dokument regnes som registrert den dagen det kommer inn (tinglysingsloven § 7), så nye pant og overdragelser kan dukke opp fra dag til dag. Bestill derfor utskriften så nær kjøpet, lånet eller oppgjøret som mulig, og se på klokkeslettet øverst.
Er eieren død, kan arvingene få opplyst hva avdøde står registrert med i grunnboken. Du må dokumentere at du er arving eller kan opptre på vegne av en arving, for eksempel med skifteattest, formuesfullmakt eller bobestyrerattest (forskriften § 3 første ledd). Har eieren fortrolig adresse, behandler Kartverket forespørselen selv (§ 5 niende ledd).
Hva grunnboken ikke forteller
Ikke alt som gjelder en eiendom står i grunnboken. For lovbestemte rettigheter, med unntak av pant, har tinglysing ingen betydning, og det samme gjelder rettigheter ervervet ved hevd (tinglysingsloven § 21 annet ledd). En vei naboen har brukt i tjue år kan derfor binde deg uten at noe står på utskriften. Sjekk også forholdene på stedet, og spør selger. Hvordan en slik rett står mot en ny eier, står i utinglyste rettigheter og ny eier.
Grensene til eiendommen står i matrikkelen, ikke i grunnboken. En utskrift viser heller ikke om et lån er innfridd uten at pantet er slettet. Ligger det et gammelt pant der, er det grunn til å følge opp slettingen.
Ser du noe på utskriften som er åpenbart feil, kan du kontakte Kartverket. Registerføreren skal rette feil han blir oppmerksom på (tinglysingsloven § 18).
Kort oppsummert
- Du bestiller grunnboksutskrift fra Kartverket med kommunenummer, gårdsnummer og bruksnummer.
- Enhver kan bestille bekreftet utskrift mot gebyr, uten å begrunne bestillingen.
- Utskriften viser hjemmelshaver, pant og tinglyste rettigheter med dato og dokumentnummer, men ikke fødselsnummer.
- Bestill bekreftet kopi av dokumentene for å lese hva en rettighet faktisk gir.
- Rettigheter ervervet ved hevd og lovbestemte rettigheter kan gjelde selv om de ikke står i grunnboken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.