Slik avtaler du en frivillig plassering som er trygg for barnet
En avtale om frivillig plassering bør si hva målet er, hvor lenge plasseringen er tenkt, hvordan samvær og kontakt skal være, og hvordan barnet skal flytte hjem igjen. Fordi foreldrene beholder omsorgen, er det dere som bestemmer rammene sammen med barnevernstjenesten. Barnevernet skal lage en plan for tiltaket med mål, innhold og varighet. Sørg for at det dere blir enige om, står skriftlig i planen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Avtale om frivillig plassering: hvilke papirer det dreier seg om
En frivillig plassering har ikke én enkelt kontrakt mellom foreldrene og fosterhjemmet. Det er flere dokumenter som til sammen utgjør avtalen:
- samtykket deres til plasseringen
- barnevernstjenestens vedtak om hjelpetiltaket etter § 3-2
- planen for tiltaket etter § 8-1, som skal beskrive målet, innholdet og hvor lenge tiltaket skal vare
- fosterhjemsavtalen mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene etter § 9-7
- fullmakten der dere gir fosterforeldrene rett til å ta bestemte avgjørelser
Det er planen og fullmakten dere har mest innflytelse på. Fosterhjemsavtalen er det barnevernet og fosterforeldrene som inngår, men innholdet i den bør stemme med det dere har blitt enige om.
Steg 1: Bli enige om målet og hvor lenge
Start med hvorfor barnet skal bo ute, og hva som skal være annerledes før det kommer hjem. Målet bør være konkret. «Mor skal være ferdig med behandlingen og ha bodd stabilt i egen leilighet i to måneder» er bedre enn «situasjonen skal bli bedre».
Skriv også hvor lenge plasseringen er tenkt å vare, og når den skal vurderes. Et tidspunkt for et evalueringsmøte gir alle et fast punkt å jobbe mot. Barnevernet skal uansett følge med og jevnlig vurdere om tiltaket virker.
Husk at barnevernet må vurdere sak om omsorgsovertakelse hvis det må antas at dere i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg. Et realistisk mål og en realistisk tidsplan gjør det lettere å vise at plasseringen er midlertidig.
Steg 2: Velg sted sammen med barnevernet
Barnevernstjenesten skal vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem. Det følger av § 3-2, som viser til § 5-3 tredje ledd. Har dere forslag, si det tidlig. Les om fosterhjem hos besteforeldre.
Barnet har rett til å medvirke og skal få tilpasset informasjon og si sin mening, se § 1-4. Spør barnet hvor det helst vil bo, og ta det med i vurderingen. Tenk også på skole, barnehage og venner. Et fosterhjem i samme skolekrets kan gjøre det lettere for barnet og lettere å flytte hjem igjen.
Steg 3: Avtal samvær og kontakt
Ved frivillig plassering fastsetter ingen nemnd samværet. Det skal avtales. Skriv inn:
- hvor ofte dere skal møtes, og hvor
- om barnet skal overnatte hjemme, og når det kan starte
- telefon- og videosamtaler, med faste tider
- kontakt med søsken, besteforeldre og andre som betyr mye for barnet
- hvem som kjører, og hvem som betaler reisen
Barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre hvis ikke noe annet er bestemt. Avtalen bør derfor gjøre det lett å holde kontakten, ikke vanskelig.
Steg 4: Lag en plan for tilbakeflyttingen
Dette er punktet som oftest mangler, og som gir mest konflikt. Skriv hvordan barnet skal flytte hjem: om det skal skje gradvis, over hvor lang tid og hvem som skal være med på å vurdere det.
Planlegg også hva som skjer hvis dere vil avslutte tidligere. Dere kan trekke samtykket, men barnevernstjenestens leder kan da vedta et midlertidig flytteforbud i inntil tre måneder hvis flyttingen sannsynligvis vil skade barnet. En avtalt nedtrappingsplan gjør det mindre sannsynlig at det blir aktuelt.
Steg 5: Fyll ut fullmakten
Gå gjennom fullmakten sammen med saksbehandleren. Bestem hva fosterforeldrene kan avgjøre alene, for eksempel legebesøk, skoleturer og overnattinger. Det som ikke står i fullmakten, skal avklares med dere. Avtal også hvordan dere skal nås hvis noe haster, og hvem fosterforeldrene skal ringe hvis dere ikke svarer.
Snakk også om økonomi. Barnevernet betaler fosterforeldrene, men kommunen kan be NAV fastsette oppfostringsbidrag fra foreldrene. Se bidrag når barnet bor i fosterhjem.
Ingvild og Daniel planlegger seks måneder
Ingvild og Daniel har en datter, Tiril, på 13 år. Ingvild skal i langvarig behandling for en spiseforstyrrelse, og Daniel jobber offshore to uker av gangen. De ber barnevernet om en frivillig plassering i seks måneder.
Tiril vil bo hos Daniels søster, Marte, som bor ti minutter fra skolen. Barnevernet godkjenner Marte som fosterhjem. Planen sier at målet er at Ingvild er ferdig med første fase av behandlingen, og at Daniel har fått en turnusordning på land. Tiril skal være hjemme hos Daniel i hans friuker fra uke åtte. Evalueringsmøte er satt til uke 16, med Tiril til stede. Tilbakeflytting skal skje over fire uker etter møtet hvis målene er nådd.
Fullmakten gir Marte rett til å ta Tiril til lege og signere for skoleturer. Fritidsaktiviteter og reiser avtales med foreldrene. Tiril skal ringe moren to kvelder i uken, og hun kan besøke henne på behandlingsstedet når behandlerne mener det passer. Alle avtalene står i planen, og Ingvild og Daniel har fått en kopi.
Kort oppsummert
- En avtale om frivillig plassering består av samtykke, vedtak, plan, fosterhjemsavtale og fullmakt.
- Planen skal si hva målet er, hva tiltaket skal inneholde og hvor lenge det skal vare.
- Avtal samvær og kontakt skriftlig, fordi ingen nemnd fastsetter det.
- Lag en konkret plan for tilbakeflyttingen.
- Barnet skal få si sin mening, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.