Skriftlig tillatelse til naboen: slik unngår du hevd

Hvorfor en skriftlig tillatelse hjelper mot hevd

Hevd betyr at den som over lang tid har brukt en annens ting som sin egen, kan få en rett til den. Etter hevdslova § 2 hevder den som har en ting som sin egen i 20 år i sammenheng, eiendomsrett. Bruksrett hevdes etter § 7, og bruksrett uten fast tilstelling krever 50 år, med unntak for nødvendig veg og opplagsplass (§ 8). I tillegg må den som hevder være i aktsom god tro, jf. § 4.

Når noen bruker en del av tomta di på lån, har han ikke tingen «som sin egen». Hevdslova § 5 sier uttrykkelig at den som har tingen til forvaring, leie, lån eller pant, ikke kan hevde eiendomsrett. Bruken hviler på tillatelsen din og ikke på at han mener at han eier. Derfor er et skriftlig lån et godt vern, og det er mye enklere å bevise enn en muntlig oppfatning om «at vi snakket om det i 2019».

Bruk på lån kan altså ikke bli hevd uansett hvor lenge den varer, så lenge bruken faktisk skjer på lån og tillatelsen er i kraft. Har naboen på et tidligere tidspunkt brukt tomta som sin egen i full hevdstid, har han kanskje allerede vunnet retten, og en tillatelse som kommer etterpå, kan ikke ta den bort.

Hva tillatelsen bør inneholde

En god tillatelse er kort og konkret. Den bør si hvem som gir og hvem som får tillatelsen, med navn og adresse (gnr./bnr. hvis du har det). Den bør beskrive hva bruken gjelder, helst med en enkel skisse eller et kartutsnitt: en stripe på to meter langs hekken, en parkeringsplass, et hjørne der det står en bod. Skriv at bruken skjer på lån, at du som eier fortsatt eier arealet, og at naboen ikke får noen rett til arealet.

Videre bør det stå hvor lenge tillatelsen varer, eller at den kan sies opp med et bestemt varsel, for eksempel to måneder. Skriv også hva som skjer når en av dere selger: gjelder tillatelsen den som kjøper, eller faller den bort? Det beste er at den faller bort og må fornyes. Til slutt: dato og underskrift fra begge. Hver av dere beholder et eksemplar.

Ikke bruk ord som «overdratt», «kjøpt» eller «rett til å bruke for alltid». Slike formuleringer kan leses som at du har gitt fra deg mer enn et lån.

Tinglysing og utinglyste avtaler

En lånetillatelse trenger ikke tinglyses, og det bør den vanligvis ikke. Tinglyser du en bruksrett, gir du naboen en rett som følger eiendommen og som binder den som kjøper tomta di. Lånet skal tvert imot kunne avsluttes.

En utinglyst avtale kan likevel få betydning for en ny eier, se utinglyste rettigheter ved nytt eierskap. Derfor er det klokt å ha en skriftlig oversikt over hva som er avtalt, og å fortelle en ny eier om den.

Slik unngår du hevd når naboen ikke vil skrive under

Noen nekter fordi de mener de har rett til å bruke arealet. Da har du fått vite noe viktig: naboen mener at bruken er hans egen, og det er nettopp slik hevd starter. Send et skriftlig brev, i tråd med rådene i hva er hevd, og be om at bruken enten skjer på lån eller opphører. Husk at et brev ikke i seg selv avbryter hevd, men at søksmål mot den som hevder, kan gjøre det etter § 6 når saksøkeren får medhold.

Er det lenge siden bruken begynte, bør du ikke vente. Les om hvor lenge hevdstiden er for å se hvor nær fristen du kan være. For leie mot betaling gjelder det samme som for lån: en leieavtale for en bestemt bruk er ikke hevd. Men leier du bort grunn til hus, kan tomtefesteloven komme inn, og da får naboen rettigheter loven gir.

Kort oppsummert

• Bruk av tomta på lån eller leie kan ikke gi hevd på eiendomsrett, jf. hevdslova § 5.
• En skriftlig tillatelse bør beskrive arealet, si at det er et lån, og at du kan avslutte det med et varsel.
• Tillatelsen virker fremover. Har naboen allerede hevdet retten, hjelper den ikke.
• For å gi en tillatelse til naboen og unngå hevd skriver begge under, og tillatelsen tinglyses ikke.
• Nekter naboen å skrive under, send skriftlig beskjed og vurder å ta saken videre før hevdstiden er ute.