Hva er skjønnsligning?
Skjønnsligning — eller skjønnsmessig fastsettelse, som er det mer presise begrepet i dagens regelverk — er en metode Skatteetaten kan bruke når skattyter ikke har levert pliktig dokumentasjon, eller når den dokumentasjonen som foreligger ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for å fastsette riktig skatt. I stedet for å basere fastsettelsen på fullstendige, verifiserbare tall, foretar Skatteetaten da en begrunnet vurdering av hva som antas å være det riktige grunnlaget, basert på den informasjonen som faktisk finnes tilgjengelig — for eksempel sammenlignbare tall fra tidligere perioder, bransjeerfaring, eller indirekte indikasjoner på aktivitetsnivået i virksomheten.
Når blir skjønn aktuelt?
Skjønnsmessig fastsettelse er ikke noe Skatteetaten griper til som førstevalg. Det er en reserveløsning som brukes når det ordinære grunnlaget for fastsettelse mangler eller er utilstrekkelig. De vanligste situasjonene der skjønn kan bli aktuelt, er blant annet der regnskapet har vesentlige mangler eller ikke er ført i tråd med bokføringsreglene, der sentrale bilag mangler for betydelige deler av virksomheten, eller der det er klare indikasjoner på at innrapportert omsetning ikke stemmer med det faktiske aktivitetsnivået — for eksempel dersom kontantstrømmer ikke lar seg forklare på annen måte.
I Martes tilfelle var problemet ikke at hun bevisst hadde utelatt inntekter, men at den perioden med manuell registrering ikke ga Skatteetaten et tilstrekkelig presist bilde av hva som faktisk var omsatt i salongen. Det var dette dokumentasjonshullet — ikke noen mistanke om forsett — som gjorde skjønn til en aktuell løsning for akkurat den perioden.
Hvorfor er skjønnsligning ofte mindre gunstig?
Det er verdt å være tydelig på at en skjønnsmessig fastsettelse ofte er mindre gunstig for skattyter enn en fastsettelse basert på fullstendig dokumentasjon. Når Skatteetaten må anslå et grunnlag uten fullt dokumentert underlag, vil usikkerheten i vurderingen lett kunne slå ut i skattyters disfavør — det er tross alt skattyter selv som har ansvaret for å fremlegge et tilstrekkelig grunnlag, og mangler dette, er det naturlig at den skjønnsmessige vurderingen legger seg i den forsiktige, altså høyere, enden av det som fremstår sannsynlig. Dette er en viktig grunn til at det nesten alltid lønner seg å strekke seg langt for å fremskaffe fullstendig dokumentasjon, fremfor å akseptere at en post fastsettes ved skjønn.
Kan man påvirke en skjønnsmessig fastsettelse?
Selv om grunnlaget er ufullstendig, er skjønnsligning ikke en vilkårlig prosess — Skatteetaten skal begrunne vurderingen sin, og skattyter har normalt anledning til å uttale seg og legge frem tilleggsinformasjon før en endelig fastsettelse foreligger. For Marte sin del innebar dette at hun, sammen med regnskapsføreren, fikk fremlagt sammenlignbare tall fra periodene før og etter at kassaapparatet var ute av drift, samt en oversikt over antall bookede timer i salongens timebestillingssystem i den aktuelle perioden. Denne typen indirekte dokumentasjon kan bidra til å gjøre den skjønnsmessige vurderingen mer presis og mer i tråd med den faktiske aktiviteten, selv om den ikke fjerner usikkerheten fullt ut.
Hvordan unngår du å havne i en skjønnssituasjon?
Det beste virkemiddelet mot skjønnsmessig fastsettelse er, ikke overraskende, gode og fullstendige regnskapsrutiner i det daglige. For virksomheter med mye kontantomsetning, som frisørsalonger, butikker og enkelte servicenæringer, er det særlig viktig å ha robuste rutiner for kassaregistrering, og en klar plan for hva som skal gjøres dersom utstyret svikter — slik at man ikke havner i situasjoner der inntekter må rekonstrueres i etterkant uten et klart dokumentert grunnlag. Etter bokettersynet innførte Marte en fast rutine der manuell registrering ved teknisk svikt alltid skal signeres av begge ansatte på vakt og legges ved en kort forklaring, nettopp for å unngå at en lignende situasjon oppstår igjen.
Kan du klage på en skjønnsmessig fastsettelse?
Selv om en post er fastsatt ved skjønn, betyr ikke det at avgjørelsen er endelig og uangripelig. Skattyter har normalt anledning til å klage på et vedtak som bygger på skjønnsmessig fastsettelse, og en slik klage bør underbygges med den beste dokumentasjonen som lar seg fremskaffe i ettertid, selv om det ikke er de opprinnelige bilagene. For Marte ble det aktuelt å vurdere en slik klage dersom den endelige skjønnsmessige fastsettelsen skulle vise seg å avvike vesentlig fra det timebestillingssystemet og de sammenlignbare periodene faktisk indikerte — men i hennes tilfelle bidro den tilleggsdokumentasjonen som ble lagt frem underveis, til at den skjønnsmessige vurderingen endte opp relativt nær det hun selv mente var riktig.
Forskjellen på skjønn ved manglende dokumentasjon og skjønn ved mistanke om unndragelse
Det er verdt å presisere at skjønnsligning som fenomen ikke i seg selv sier noe om hvorvidt Skatteetaten mistenker bevisst unndragelse. Skjønn brukes både i helt kurante situasjoner, som når teknisk utstyr svikter slik det gjorde hos Marte, og i mer alvorlige situasjoner der det er indikasjoner på at inntekter bevisst er holdt utenfor regnskapet. Det er altså den underliggende årsaken til dokumentasjonsmangelen — ikke bruken av skjønn som metode i seg selv — som avgjør hvor alvorlig Skatteetaten vurderer saken.
Oppsummert om skjønnsligning
Skjønnsmessig fastsettelse er en mekanisme Skatteetaten bruker når det ordinære dokumentasjonsgrunnlaget svikter — ikke en straffereaksjon i seg selv, men en praktisk løsning på et bevisproblem. Nettopp fordi utfallet ofte blir mindre gunstig enn ved fullstendig dokumentasjon, er det alltid verdt å gjøre en reell innsats for å fremskaffe det beste tilgjengelige grunnlaget, selv der de opprinnelige bilagene mangler.
Kort oppsummert - Skjønnsligning brukes når dokumentasjonen mangler eller ikke gir tilstrekkelig grunnlag for riktig skattefastsettelse. - Det er en reserveløsning, ikke Skatteetatens førstevalg. - Skjønnsmessige vurderinger blir ofte mindre gunstige for skattyter enn fastsettelser basert på full dokumentasjon. - Skattyter kan normalt uttale seg og legge frem tilleggsinformasjon før en skjønnsmessig fastsettelse blir endelig. - Gode regnskapsrutiner i det daglige er det beste virkemiddelet mot å havne i en skjønnssituasjon.