Skjermingsrenten: en risikofri referanserente, ikke en forventet aksjeavkastning

Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet, med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på kortsiktige norske statskasseveksler, justert for skatteeffekten. For inntektsåret 2025 var satsen 3,6 prosent. Den endelige satsen for et gitt år blir normalt først klar i januar året etter, siden den beregnes som et gjennomsnitt av månedlige observasjoner gjennom hele det aktuelle året. Poenget med å knytte satsen til statskasseveksler, er nettopp at dette er blant de tryggeste plasseringene som finnes — omtrent så nære «risikofritt» som man kommer i praksis. Skjermingsrenten er altså designet for å representere hva du kunne oppnådd HELT UTEN risiko, ikke hva en aksjeinvestering typisk gir.

Markedsrenten eller forventet aksjeavkastning: noe helt annet

Til sammenligning har aksjemarkedet historisk gitt en betydelig høyere gjennomsnittlig avkastning over tid enn kortsiktige, risikofrie plasseringer — nettopp fordi aksjeinvestering innebærer risiko, og investorer krever kompensasjon (en risikopremie) for å ta på seg denne risikoen. Et veldrevet aksjeselskap kan i gode år gi avkastning på tosifrede prosentnivåer, mens et selskap som går dårlig kan gi negativ avkastning eller i verste fall total tap av investert kapital. Denne variasjonen, og den forventede meravkastningen som kompensasjon for risikoen, er nettopp det skjermingsrenten IKKE er ment å fange opp.

Eksempel: Erling sammenligner to plasseringer

Erling har 400 000 kroner han kunne satt i banken til en trygg, men beskjeden rente, eller latt stå som egenkapital i sitt eget konsulentselskap, Nordbris Rådgivning AS. Skjermingsrenten på 3,6 prosent gir ham et skjermingsfradrag på 14 400 kroner det aktuelle året — dette tilsvarer omtrent den avkastningen han kunne fått helt risikofritt. Men selskapet hans går faktisk mye bedre enn som så, og genererer et utbytte tilsvarende 15 prosent avkastning på kapitalen, altså 60 000 kroner. Av disse 60 000 kronene er det bare de første 14 400 kronene som er skjermet fra tilleggsskatt — de resterende 45 600 kronene, altså den reelle «bonusen» ved å ha tatt aksjonærrisiko fremfor å sette pengene trygt i banken, beskattes med den fulle, effektive satsen på 37,84 prosent.

Hvorfor har staten bevisst valgt en lav, risikofri sats?

Dette er ikke tilfeldig, men et bevisst systemvalg. Formålet med skjermingsfradraget er, som vi var grundig innom i den aller første artikkelen i denne serien, kun å hindre at den delen av avkastningen som tilsvarer en risikofri alternativavkastning, blir tilleggsbeskattet oppå selskapsskatten som allerede er betalt. Hadde skjermingsrenten i stedet vært satt til et nivå som reflekterte forventet, historisk aksjeavkastning — kanskje 7-8 prosent eller mer i gjennomsnitt over tid — ville store deler av den reelle aksjeavkastningen sluppet unna den effektive 37,84-prosentbeskatningen helt, noe som ville undergravd hele hensikten med aksjonærmodellen: å sikre en viss samlet beskatning av kapitaleiere sammenlignet med lønnstakere.

Konsekvensen: det meste av reell aksjeavkastning beskattes uansett

Den praktiske konsekvensen av at skjermingsrenten er satt så lavt, er at skjermingsfradraget for de aller fleste aksjonærer bare reduserer skatten med et relativt beskjedent beløp sammenlignet med den totale gevinsten eller utbyttet de mottar, forutsatt at selskapet leverer noenlunde normal eller god avkastning. Skjermingen er med andre ord ikke en «rabatt» som gjør aksjebeskatning lempelig generelt — den er et presist, avgrenset fradrag for nettopp den delen av avkastningen som tilsvarer en helt trygg, alternativ plassering. Jo bedre selskapet ditt presterer, jo mindre andel av totalavkastningen vil skjermingsfradraget faktisk dekke, i relative termer.

Endres skjermingsrenten mye fra år til år?

Fordi skjermingsrenten er koblet til kortsiktige statskasseveksler, følger den i noen grad det generelle rentenivået i økonomien — går rentenivået opp, stiger normalt også skjermingsrenten noe, og motsatt ved et lavere rentenivå. Dette er en av grunnene til at det er lurt å sjekke oppdatert sats for hvert enkelt inntektsår, snarere enn å legge til grunn et fast tall du husker fra noen år tilbake, når du gjør egne beregninger av forventet skjerming.

Hvorfor ikke bare bruke aksjemarkedets historiske gjennomsnittsavkastning som sats?

Et nærliggende spørsmål er hvorfor lovgiver ikke i stedet har valgt å sette skjermingsrenten lik den historiske, gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs eller et bredt internasjonalt aksjeindeks over tid — et tall som gjerne ligger mye høyere enn 3,6 prosent. Svaret er at en slik sats ville blandet sammen to helt ulike ting: risikofri avkastning og risikojustert, forventet avkastning. Aksjemarkedets historiske snitt inkluderer nettopp den risikopremien investorer har fått som kompensasjon for å tåle svingninger og tapsrisiko — en premie som per definisjon ikke er risikofri, og som dermed ikke hører hjemme i en sats som skal representere det du kunne fått UTEN å ta noen risiko i det hele tatt.

Hva skjer med skjermingen i perioder med høyt rentenivå?

Fordi skjermingsrenten er koblet til kortsiktige statskasseveksler, vil perioder med generelt høyt rentenivå i økonomien normalt også gi en høyere skjermingsrente, og dermed et større skjermingsfradrag i kroner og øre for et gitt skjermingsgrunnlag. Omvendt vil perioder med svært lavt rentenivå, som Norge har opplevd i enkelte år det siste tiåret, gi en tilsvarende lav skjermingsrente og dermed et beskjedent skjermingsfradrag. Dette er en av grunnene til at det er verdt å sjekke den faktiske, oppdaterte satsen for hvert enkelt inntektsår når du gjør egne beregninger, fremfor å legge et tall fra noen år tilbake ukritisk til grunn.

Kort oppsummert

  • Skjermingsrenten er en risikofri referanserente basert på korte statskasseveksler (3,6 prosent for 2025), ikke et uttrykk for forventet aksjeavkastning.
  • Aksjemarkedet gir historisk sett en høyere gjennomsnittlig avkastning enn risikofrie plasseringer, nettopp som kompensasjon for risiko.
  • Bare den delen av utbytte eller gevinst som tilsvarer den lave, risikofrie skjermingsrenten, unngår tilleggsbeskatning.
  • Den lave satsen er et bevisst valg for å sikre at det aller meste av reell aksjeavkastning fortsatt beskattes med den fulle, effektive satsen.
  • Skjermingsrenten justeres årlig og følger i noen grad det generelle rentenivået i økonomien — sjekk alltid oppdatert sats for det aktuelle inntektsåret.