Får jeg skjermingsfradrag på aksjesparekonto?

Skjermingsfradrag på aksjesparekonto

Skjerming er et fradrag som skal sørge for at du ikke skattlegges for den avkastningen du kunne fått uten risiko. På vanlige aksjer regnes skjermingen ut for hver enkelt aksje. På aksjesparekonto er den regnet ut for kontoen som helhet. Reglene står i skatteloven § 10-21 femte ledd, og de viser videre til § 10-12 om skjermingsrenten.

Kontohaver gis fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt. Det er et fradrag i skatteberegningen, men det kommer bare til nytte når det finnes noe å trekke det fra. Fradraget kan nemlig ikke overstige det skattepliktige uttaket fra kontoen, lagt sammen med utbytte fra aksjer og fond på kontoen i det aktuelle året.

Så lenge du ikke tar ut mer enn du har satt inn, har du ikke noe skattepliktig uttak, og skjermingen får ingen betydning det året.

Slik regnes skjermingen ut

Skjermingen er skjermingsgrunnlaget multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten settes av departementet i forskrift for hvert år, og du finner den hos Skatteetaten.

Skjermingsgrunnlaget er kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret, lagt sammen med ubenyttet skjerming fra tidligere år. Merk at det er innskuddet som teller, og ikke markedsverdien. Innskudd er det du har satt inn, minus det du har tatt ut som tilbakebetaling av innskudd.

Det laveste innskuddet i løpet av året betyr at et nytt innskudd sent på året ikke gir skjerming for det året. Tar du derimot ut innskudd tidlig, faller grunnlaget. Skjermingen tilordnes den som eier kontoen 31. desember.

Overfører du aksjer fra en annen konto til ASK, regnes verdien på overføringstidspunktet som innskudd (§ 10-21 sjette ledd). Overføring mellom egne ASK-er tar med seg en forholdsmessig del av innskudd og ubenyttet skjerming.

Ubenyttet skjerming føres videre

Er skjermingen større enn uttaket og utbyttet, kan resten føres frem til fradrag i senere års uttak og utbytte. Den ubenyttede skjermingen legges til skjermingsgrunnlaget året etter. Det betyr at skjerming du ikke får brukt, ikke går tapt, og at den også gir skjerming i seg selv de neste årene.

Skjermingen bygger altså på seg selv. Har du en ASK i mange år uten å ta ut noe, samles det opp en betydelig ubenyttet skjerming, som du kan bruke den dagen du tar ut gevinst. Det demper skatten ved uttaket.

Rekkefølgen er viktig. Uttaket går først mot innskudd, så er resten skattepliktig. Skjermingen trekkes fra det skattepliktige uttaket, og det som er igjen, oppjusteres med 1,72 før det legges til alminnelig inntekt.

Hva skjermingen ikke gjør

Skjermingen gir ikke fradrag for tap. Tap på aksjer og fond inne i kontoen gir ikke fradrag, og skjermingen kan heller ikke brukes til å skape underskudd. Fradraget er begrenset til det skattepliktige uttaket pluss utbytte.

Skjermingen oppstår heller ikke på det du har tjent. Den regnes av innskuddet, ikke av gevinst som har vokst inne på kontoen. Reinvestert gevinst øker altså ikke skjermingsgrunnlaget.

Hvis du avslutter kontoen med tap, kommer ikke skjerming inn i bildet. Tapet behandles etter § 10-21 åttende ledd, med oppjustering på 1,72, og kan trekkes fra i inntekten. Hva skjerming er på vanlige aksjer, er forklart i hva skjermingsfradrag er.

Kort oppsummert

• En aksjesparekonto gir skjermingsfradrag, men du kan bare bruke det mot skattepliktig uttak og utbytte (skatteloven § 10-21 femte ledd).
• Skjermingen er skjermingsgrunnlaget ganger skjermingsrenten. Grunnlaget er det laveste innskuddet i året pluss ubenyttet skjerming fra tidligere år.
• Ubenyttet skjerming føres videre til senere år og legges til grunnlaget.
• Skjermingen trekkes fra før gevinsten oppjusteres med 1,72.
• Skjerming gir ikke fradrag for tap og regnes av innskuddet, ikke av verdien.