Hva skjer med skattegjelden når jeg dør?
Skattegjeld etter et dødsfall faller ikke bort. Den blir en del av dødsboets gjeld og må dekkes av boets midler før det som er igjen fordeles som arv. Arvinger som skifter boet selv, kan bli ansvarlige for skatt som er fastsatt etter dødsfallet, men bare opp til det de har mottatt i arv. Gjenlevende ektefelle i uskifte hefter for avdødes forpliktelser.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skattegjeld ved dødsfall: hva skjer med kravet
Skattegjeld etter et dødsfall betyr gjeld til Skatteetaten som avdøde hadde, eller som oppstår fordi avdøde hadde inntekt og formue fram til dødsdagen. Kravet forsvinner ikke fordi skyldneren er død. Det går inn i dødsboet på samme måte som banklån og regninger.
Dødsboet er selv et skattesubjekt. Etter skatteloven § 3-1 svarer dødsboet skatt av formue og inntekt til den kommunen som ville vært avdødes bostedskommune. Boet kan derfor få nye skattekrav også etter dødsfallet, for eksempel skatt på renter av bankinnskudd eller leieinntekter mens boet ligger uskiftet. Skatt på avdødes inntekt fram til dødsdagen og skatt for tidligere år kommer i tillegg.
Arvingene arver det som er igjen når gjelden er dekket. I et bo med mye gjeld kan arven bli liten eller ingenting.
Skattekravet må dekkes før arven fordeles
Boets eiendeler brukes først til å betale gjelden, inkludert skatt. Det som er igjen, fordeles mellom arvingene etter arveloven eller testamentet. En arving som ber om å få utbetalt arv før skattekravet er gjort opp, risikerer at boet ikke strekker til.
Skattekrav har en særregel som gjør dem mer krevende å komme unna enn vanlig gjeld. Etter skattebetalingsloven § 10-3 har proklama i dødsbo ingen virkning for skatte- og avgiftskrav. Proklama er en offentlig kunngjøring der kreditorer oppfordres til å melde krav, og for vanlig gjeld får en slik kunngjøring betydning for hva som senere kan kreves. For skatt gjelder ikke dette. Selv om du som arving har kunngjort og ikke fått noen krav fra Skatteetaten, kan et skattekrav fremdeles dukke opp senere.
Skatteoppgjør kan også gi penger tilbake. Har avdøde betalt for mye i skatt, tilfaller tilgodebeløpet boet, og det kommer arvingene til gode som en del av arven.
Når arvingene selv kan bli ansvarlige
Hvem som hefter, avhenger av hvordan boet blir skiftet.
Hvis boet har nok verdier til å dekke gjelden, betales skatten av boets midler, og arvingene hefter ikke personlig. Er det gjenlevende ektefelle eller samboer som overtar boet uskiftet, blir vedkommende ansvarlig for arvelaterens forpliktelser, jf. arveloven § 20 for ektefeller og § 35 for samboere. Det omfatter også skattegjelden.
Arvinger som skifter boet selv, såkalt privat skifte, kan bli solidarisk ansvarlige. For skatt er ansvaret begrenset. Etter skattebetalingsloven § 16-14 er selvskiftende arvingers solidaransvar for formues- og inntektsskatt og trygdeavgift som er fastsatt etter dødstidspunktet begrenset til det den enkelte har mottatt i arv. En arving som har fått 300 000 kroner, kan altså ikke kreves for mer enn 300 000 kroner av slik skatt. Gjenlevende ektefelle i uskiftet bo er ikke ansvarlig for slike krav utover verdien av avdødes andel i boet.
Paragrafen sier ingenting om skatt som var fastsatt før dødsfallet. For slike krav avgjør de ordinære reglene om arvingers ansvar for avdødes gjeld ved skifte. Spørsmålet om arvinger kan holdes ansvarlige for ukjent gjeld er behandlet i ukjent gjeld i dødsbo.
Reidun etterlater seg skatt og lån
Reidun dør i mars. Hun etterlater seg en leilighet verdt 2 400 000 kroner og 300 000 kroner på bankkonto. Gjelden er et boliglån på 900 000 kroner og restskatt på 150 000 kroner for to år, fastsatt mens hun levde. Hun har to barn, Camilla og Vegard, som er eneste arvinger.
Boets verdier er 2 700 000 kroner. Gjelden er 1 050 000 kroner. Det som er igjen, er 1 650 000 kroner, og det blir 825 000 kroner til hver. Skattegjelden dekkes av boet før arven utbetales. Camilla og Vegard betaler ikke skatten av egen lomme.
Anta i stedet at Reidun bare hadde eid bankkontoen på 300 000 kroner, og at gjelden var 450 000 kroner. Boet er da insolvent (gjelden er større enn verdiene). Skattekravet på 150 000 kroner og de andre kravene får bare delvis dekning. Hvis barna skifter boet selv og senere får et skattekrav som er fastsatt etter dødsfallet, kan de maksimalt bli ansvarlige for det de selv har mottatt, ikke mer.
Et bo som ikke dekker gjelden, er noe arvingene bør ta stilling til før de tar imot noe fra det. Les mer om dette i gjeld i dødsbo.
Kan Skatteetaten ettergi skattegjelden?
Innkrevingsmyndigheten kan etter innkrevingsloven § 18 helt eller delvis ettergi et krav hvis det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke virker støtende eller svekker betalingsmoralen. Er kravet mer enn ti år gammelt og videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning, kan det også ettergis. Det er altså en mulighet i boer som ikke strekker til, men ingen rett. Beslutninger om ettergivelse etter denne paragrafen kan ikke påklages. Reglene står i innkrevingsloven.
Ettergivelse av hensyn til skyldneren etter § 19 forutsetter at skyldneren er varig ute av stand til å betale på grunn av alvorlig sykdom eller lignende, og passer dårlig i et dødsbo.
Kort oppsummert
- Skattegjeld etter et dødsfall blir en del av dødsboets gjeld og må dekkes før arven fordeles.
- Proklama i dødsbo har ingen virkning for skattekrav, så et skattekrav kan dukke opp også etter kunngjøringen.
- Selvskiftende arvinger hefter for skatt fastsatt etter dødsfallet bare opp til det de har mottatt i arv.
- Gjenlevende ektefelle eller samboer som overtar boet uskiftet, blir ansvarlig for avdødes forpliktelser.
- Skattegjeld ved dødsfall kan i enkelte tilfeller ettergis helt eller delvis når kravet ikke kan dekkes, men det er ingen rett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.