Hva skjer når Skatteetaten mener jeg har drevet med svart arbeid?
Mener Skatteetaten at du har hatt inntekt du ikke har oppgitt, kan inntekten legges til skattegrunnlaget i ettertid. Du skal først varsles og få uttale deg. I tillegg kan du få tilleggsskatt, vanligvis 20 prosent av skatten som er unndratt, og ved forsett eller grov uaktsomhet skjerpet tilleggsskatt. Skattesvik etter straffeloven § 378 kan straffes med bot eller fengsel inntil to år, og anmeldelse er aktuelt ved grove forhold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik går en sak om svart arbeid
Svart arbeid betyr at du har tatt betalt for arbeid uten å oppgi det til skattemyndighetene. I skattesaken er det den uoppgitte inntekten som er poenget. Saken begynner ofte med at Skatteetaten får opplysninger fra andre, for eksempel kunder, banker eller betalingstjenester, og sammenligner dem med skattemeldingen din. Du får et brev der du blir bedt om å forklare deg og dokumentere hva du har tjent og når.
Før Skatteetaten endrer skatten, skal du få et forhåndsvarsel og en frist for å uttale deg (skatteforvaltningsloven § 5-6). Er det snakk om tilleggsskatt, må fristen være minst tre uker. Gir ikke opplysningene du har levert et forsvarlig grunnlag, kan Skatteetaten sette det faktiske grunnlaget ved skjønn. Skjønnet skal settes til det som framstår som riktig ut fra opplysningene i saken (§ 12-2). Gir du ikke selv bedre tall, må du regne med at Skatteetaten legger seg på sitt anslag.
Skatten du må betale i ettertid
Inntekten blir lagt til skattemeldingen for det året arbeidet ble utført, og du må betale skatt og trygdeavgift som om du hadde oppgitt den. I tillegg kan det komme renter på det du skylder. Kostnader du kan dokumentere, for eksempel materialer eller verktøy du kjøpte for jobben, kan trekkes fra.
Fristen for å ta opp slike saker er hovedregelen fem år etter utgangen av skattleggingsåret. Er du ilagt skjerpet tilleggsskatt eller anmeldt for skattesvik, er fristen ti år. Det gjør at et prosjekt du utførte for flere år siden, fortsatt kan komme opp.
Tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt
Tilleggsskatt ilegges når du har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som kan føre til skattemessige fordeler, og forholdet ikke er unnskyldelig (§ 14-3). Satsen er 20 prosent av den skattemessige fordelen. Tilleggsskatt fastsettes ikke hvis den for det enkelte forholdet blir under 1 000 kroner (§ 14-4).
Har du handlet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan Skatteetaten i tillegg ilegge skjerpet tilleggsskatt på 20 eller 40 prosent av den skatten som er eller kunne vært unndratt (§ 14-6). Skjerpet tilleggsskatt kan bare ilegges i tillegg til vanlig tilleggsskatt.
Når saken kan bli straffesak
Skattesvik straffes etter straffeloven § 378. Den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til en offentlig myndighet eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til skattemessige fordeler, kan straffes med bot eller fengsel inntil to år. Grovt skattesvik, § 379, kan gi fengsel inntil seks år. Ved vurderingen legges det blant annet vekt på beløpets størrelse, om forholdet er begått over lengre tid, og om det har et planmessig preg. Også grov uaktsomhet er straffbart etter § 380, med bot eller fengsel inntil ett år.
Skatteetaten avgjør selv om en sak skal anmeldes. Jo større beløp og jo lengre tid forholdet har pågått, desto mer aktuelt er det.
fire malerjobber
Emil malte fire leiligheter på fritiden og fikk 62 000 kroner kontant og via Vipps. Han oppga ingenting i skattemeldingen. Året etter fikk han et brev fra Skatteetaten etter at en av kundene hadde oppgitt betalingene i en kontroll.
Emil svarte innen fristen, innrømmet at det var arbeid han hadde tjent penger på, og la fram regninger på 6 000 kroner til maling og tape. Inntekten ble satt til 56 000 kroner. Anta at skatt og trygdeavgift på dette ble 19 000 kroner. Da blir tilleggsskatten 20 prosent av det, altså 3 800 kroner. Siden han ikke hadde skjult noe med vilje utover å utelate beløpet, og beløpet var lavt, ble det ikke gitt skjerpet tilleggsskatt og ingen anmeldelse. Hadde han derimot jobbet slik i flere år og laget falske fakturaer, ville saken sett annerledes ut.
Hva du kan gjøre
Har du fått brev, er det best å svare, selv om det er ubehagelig. Samle bilag og beskriv hvilke jobber det gjelder. Gjenstår det inntekter Skatteetaten ennå ikke kjenner til, kan du rette opp selv. Retting før kontrolltiltak er i gang, kan hindre tilleggsskatt, men ikke nødvendigvis den lange fristen. Du kan lese om det i frivillig retting for å unngå tilleggsskatt.
Er du uenig i beløpet eller tilleggsskatten, kan du klage innen seks uker etter vedtaket. Du skal heller ikke gi uriktige opplysninger underveis, for det gjør saken verre og kan i seg selv være skattesvik.
Kort oppsummert
- Skatteetaten kan legge uoppgitt inntekt til skattemeldingen i ettertid, og du skal varsles før vedtak.
- Tilleggsskatt er vanligvis 20 prosent av skatten som er unndratt, og skjerpet tilleggsskatt er 20 eller 40 prosent ved forsett eller grov uaktsomhet.
- Skattesvik straffes med bot eller fengsel inntil to år, og anmeldelse er mest aktuelt ved grove forhold.
- Fristen for å ta opp saken er fem år, og ti år ved skjerpet tilleggsskatt eller anmeldelse.
- Svar på brevet, dokumenter kostnader og gi riktige opplysninger underveis.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.