Hva skjer hvis jeg skader noen med en uforsikret elsparkesykkel?

Hvorfor elsparkesykkelen skal være forsikret

En elsparkesykkel er en «liten elektrisk motorvogn». Forskriften om krav til liten elektrisk motorvogn § 3 beskriver den som et elektrisk drevet kjøretøy for én person, med en konstruktiv hastighet på høyst 20 km/t, en vekt på høyst 70 kg og en bredde på høyst 85 cm. Bilansvarsloven (loven om ansvar for skade som motorvogner gjør) gjelder for alle motorvogner som drives med motor og er laget til å kjøres på bakken. Etter § 15 skal eieren ha en trafikkforsikring som dekker skader kjøretøyet kan gjøre.

I en periode var elsparkesykler unntatt fra forsikringsplikten. Unntaket i forskriften om unntak fra forsikringsplikt gjaldt til 1. januar 2023, og for sykler som leies ut bare til 1. september 2022. Siden da gjelder plikten fullt ut. Sparkesykkelen trenger ikke registreres eller godkjennes hos Statens vegvesen, men forsikringen må være i orden. De andre reglene for elsparkesykkel står i en egen artikkel.

Hva skjer ved en skade med uforsikret elsparkesykkel

Den som blir skadet, trenger ikke å bekymre seg for om sparkesykkelen var forsikret. Bilansvarsloven § 10 sier at når en motorvogn som skulle vært forsikret ikke er det, og den gjør skade på folk eller eiendeler, skal trafikkforsikringsselskapene bære skaden i fellesskap, som om vogna hadde vært lovlig forsikret hos dem. Det samme gjelder når en uforsikret motorvogn brukes uten lov, for eksempel etter at noen har tatt den.

Den skadde får altså erstatning på vanlig måte for legeutgifter, tapt inntekt og skade på ting. Skylden spiller ingen rolle for om det finnes et krav. Ordningen er at selskapene i praksis dekker slike saker gjennom Trafikkforsikringsforeningen.

Det finnes ett unntak. Har den skadde av fri vilje tatt plass på kjøretøyet som gjorde skaden og visste at det ikke var lovlig forsikret, faller dekningen bort. Siden en elsparkesykkel bare er laget for én person, kommer det sjelden på spissen.

Hvem kan kreve pengene tilbake, og hvor mye

Det er etter at erstatningen er utbetalt, at eieren og føreren kan få regning. Bilansvarsloven § 13 gir de selskapene som har betalt, rett til å kreve utlegget tilbake. Kravet kan rettes mot to grupper:

• den som unnlot å forsikre sparkesykkelen, vanligvis eieren
• den som kjørte eller brukte sparkesykkelen da skaden skjedde, hvis han visste eller måtte vite at den ikke var lovlig forsikret

Loven sier uttrykkelig at kravet kan gjøres gjeldende enten noen er ansvarlig for skaden etter vanlige erstatningsregler eller ikke. Selv om du ikke gjorde noe galt i selve kjøringen, kan du altså få kravet, fordi det er den manglende forsikringen som utløser det.

Brukes sparkesykkelen urettmessig, for eksempel etter et tyveri, svarer brukeren i stedet for eieren.

Utgangspunktet er hele beløpet. Samme paragraf lar likevel retten redusere kravet hvis det blir urimelig å betale alt og atferden din har hatt betydning for skaden. Hvor mye retten setter ned, avgjøres konkret. Ved alvorlige personskader, særlig med varig mén eller tapt arbeidsevne, kan erstatningen bli så høy at kravet vil ruinere en privatperson. Det er nettopp i slike saker retten kan sette ned kravet.

Et eksempel: Jonas og skaden på sykkelstien

Jonas (29) kjøper en brukt elsparkesykkel på nett i mars. Selgeren sier at den er «klar til bruk», og Jonas tenker ikke på at den må forsikres. En ettermiddag i mai kjører han inn i Fatima (62), som går på en gang- og sykkelsti. Hun brekker hoften, er sykemeldt i flere måneder og får utgifter til behandling og hjelp i hjemmet.

Fatima trenger ikke å finne ut hvem sparkesykkelen tilhører eller om den var forsikret. Hun melder saken, og erstatningen for tapt inntekt, utgifter og skade på brillene hennes betales av trafikkforsikringsselskapene. Til sammen blir det 410 000 kroner.

Så får Jonas et brev. Selskapene krever 410 000 kroner av ham etter § 13, fordi han brukte en sparkesykkel han måtte vite var uforsikret. Han kan be om at kravet settes ned fordi det er urimelig stort for en privatøkonomi og fordi han trodde ting var i orden. Om retten går med på det, og hvor mye den eventuelt reduserer, kan ikke avgjøres på forhånd.

Straff og andre følger

Å bruke eller kjøre en motorvogn når du vet eller må vite at den ikke er lovlig forsikret, straffes med bot etter bilansvarsloven § 20. Den som kjører med en uforsikret sparkesykkel og skader noen, kan altså risikere både regresskrav og straff. For biler og motorsykler kommer i tillegg et dagsgebyr fra Trafikkforsikringsforeningen for hvert døgn kjøretøyet står uforsikret.

Regelen gjelder både egne og leide sparkesykler. På utleiesparkesykler er det utleieren som er eier og skal ha forsikring, så der er problemet sjeldnere.

Trafikkforsikringen er en egen ansvarsforsikring for kjøretøyet. Kjøper du en brukt sparkesykkel, bør du få bekreftet at forsikringen er tegnet før første tur. Om andre forsikringer dekker noe, for eksempel en hjemforsikring, avhenger av vilkårene i avtalen din. Lovens krav gjelder en forsikring for selve motorvognen.

Kort oppsummert

• En uforsikret elsparkesykkel som skader noen, gir den skadde erstatning likevel, fra trafikkforsikringsselskapene i fellesskap (bilansvarsloven § 10).
• Selskapene kan kreve beløpet tilbake av eieren og av føreren som visste eller måtte vite at den var uforsikret (§ 13).
• Retten kan sette ned kravet hvis det blir urimelig, men utgangspunktet er hele beløpet.
• Å bruke en uforsikret elsparkesykkel kan straffes med bot (§ 20).
• Etter en skade med uforsikret elsparkesykkel er det regresskravet, ikke erstatningen til den skadde, som rammer deg.