Hva skjer med resten av pensjonen når jeg tar ut 40 prosent?
Tar du ut 40 prosent av alderspensjonen, blir de resterende 60 prosentene stående i pensjonsbeholdningen din. Den delen reguleres hvert år med lønnsveksten, og du kan ta den ut senere. Jo eldre du er når du gjør det, desto høyere årlig beløp gir den delen. Resten forsvinner ikke, og den blir heller ikke utbetalt automatisk.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Resten av pensjonen blir stående i beholdningen
Når du tar ut 40 prosent, regner Nav ut en årlig pensjon av 40 prosent av beholdningen din, og de siste 60 prosentene ligger urørt. Det følger av folketrygdloven § 20-14, som sier at deler av beholdningen som ikke tas ut, reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten.
Resten av pensjonen er altså ikke tapt og ikke utsatt i en kø. Den ligger på en slags konto som vokser med lønnsutviklingen i samfunnet, og du bestemmer selv når den skal tas ut. Det eneste du må passe på, er vilkåret før 67 år. Mens du er under 67, regner Nav som om resten tas ut ved 67 når det testes om pensjonen din er høy nok for tidlig uttak (§ 20-15).
Hvordan den delen du har tatt ut, utvikler seg
De 40 prosentene som utbetales, følger en annen regulering enn resten. Pensjon under utbetaling reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, og endringen kommer 1. mai hvert år (§ 20-18). Beholdningen som står igjen, følger lønnsveksten alene.
Lønnsveksten har ofte vært høyere enn prisveksten, men det varierer fra år til år, og ingen kan love at det fortsetter. Det som er sikkert, er at de to delene reguleres etter ulike regler.
Hva som skjer når du senere tar ut mer
Har det gått ett år siden uttaket, kan du øke graden til 50, 60, 80 eller 100 prosent. Vil du ta ut alt med en gang, trenger du ikke vente ett år. Har du først valgt 40 prosent, kan du la graden stå så lenge du vil. Delingstall finnes for uttaksaldre opp til 75 år, så pensjon kan tas ut til og med den alderen. Når du øker, gjør Nav først den utbetalte pensjonen om til beholdning med delingstallet på det tidspunktet, legger den sammen med resten, og deler summen på delingstallet for alderen din da (§ 20-16).
Delingstallene er laget slik at forventet samlet utbetaling skal bli omtrent lik uansett når du begynner (§ 20-12). Tar du ut den siste delen senere, blir delingstallet lavere, og det årlige beløpet fra den delen blir høyere. Du får til gjengjeld færre år med utbetaling fra den delen.
Ny opptjening mens du jobber videre
Jobber du etter at du har tatt ut 40 prosent, fortsetter du å tjene opp ny pensjon på inntekten din. Den nye opptjeningen legges til beholdningen først etter at skatteoppgjøret for året er ferdig, og den regnes om til årlig pensjon når uttaksgraden endres (§ 20-17). Omregningen får virkning fra januar året etter at skatteoppgjøret foreligger.
Det betyr at lønnen du har i år, ikke gir deg høyere utbetaling med en gang. Det tar tid, og effekten kommer når du øker graden eller stanser pensjonen og starter på nytt.
Per vil jobbe til han er 70
Per er 64 år og har en pensjonsbeholdning på 4 000 000 kroner. Han er ferdig med tunge løft på lageret, og går over i en deltidsstilling. Han tar ut 40 prosent alderspensjon fra Nav.
Tallene her er tenkt. Anta at delingstallet ved 64 år er 19. Da er hel pensjon 4 000 000 delt på 19, altså rundt 210 500 kroner i året. Med 40 prosent får Per rundt 84 200 kroner. Beholdningen på 2 400 000 kroner til de siste 60 prosentene blir stående.
Ved 70 år vil Per ta ut resten. Anta at beholdningen den gang har vokst til 2 700 000 kroner på grunn av lønnsvekst, og at delingstallet ved 70 er 14. De 84 200 kronene gjøres om til beholdning, rundt 1 178 800 kroner (84 200 ganger 14). Sammen med resten blir det 3 878 800 kroner, delt på 14, altså rundt 277 000 kroner i året. Utregningen ser bort fra ny opptjening og fra regulering av pensjonen mens den var under utbetaling.
Kort oppsummert
- Når du tar ut 40 prosent, står de resterende 60 prosentene i beholdningen og kan tas ut senere.
- Resten av pensjonen reguleres årlig med lønnsveksten, mens pensjon under utbetaling følger et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.
- Den delen du tar ut senere, gir høyere årlig beløp, fordi delingstallet er lavere ved høyere alder.
- Du kan øke graden ett år etter uttaket, og når som helst ta ut hel pensjon.
- Før 67 år regnes resten som tatt ut ved 67 når Nav vurderer om du kan ta ut tidlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.