Hva skjer med innsamlede penger når formålet faller bort?

Hovedregelen: pengene er gitt til et bestemt formål

Loven har ingen egen regel om hva som skjer med privat innsamlede penger når formålet faller bort. Utgangspunktet bygger på alminnelige prinsipper: De som gir penger, gir dem ut fra det de får høre om formålet. Pengene tilhører ikke den som tar imot dem til fri bruk. De er betrodd vedkommende for å brukes til det som var avtalt.

Det betyr at innsamlede penger ikke kan brukes som arrangøren vil. Er formålet falt bort, bør pengene enten gå tilbake til giverne eller brukes til noe giverne samtykker i. Hvilken løsning som er riktig, avhenger av hva som ble sagt da pengene ble samlet inn.

Hva som ble forespeilet, avgjør

Det første du bør se på, er hva innsamlingen faktisk sa. Noen innsamlinger er presise, for eksempel «penger til busstur til Roma 12.–15. mai». Andre er videre, for eksempel «støtte til klassen». Er formålet snevert og faller det bort, er det naturlig å betale tilbake. Er formålet videre, har arrangøren mer spillerom til å bruke pengene på noe som ligger innenfor det giverne sa ja til.

Har innsamlingen opplyst om hva som skjer hvis målet ikke nås eller formålet faller bort, gjelder det. En slik opplysning er en del av det giverne sa ja til. Mange spleisplattformer har egne regler for utbetaling og tilbakebetaling, og de må følges i tillegg.

Mangler det en tydelig avtale, er det tryggest å spørre giverne. Er det få givere, kan det gjøres enkelt. Er det mange, kan arrangøren foreslå en løsning og gi dem mulighet til å si fra om de heller vil ha pengene tilbake.

Mulige løsninger

• Tilbakebetaling til giverne, gjerne forholdsmessig, hvis alle kan identifiseres.
• Ny bruk som giverne samtykker til, for eksempel et lignende formål.
• Overføring til en organisasjon med et lignende formål, hvis giverne sa ja til det på forhånd eller samtykker etterpå.
• Ved overskudd: bruk til det som var utpekt for overskudd, eller tilbakebetaling forholdsmessig.

Det er ikke tillatt å bruke pengene til arrangørens egne formål. Tar noen betrodde penger til seg selv, kan det være underslag etter straffeloven § 324.

Når pengene ligger i en stiftelse

Av og til har innsamlingen en annen form. Hvis en formuesverdi ved gave eller annen disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell eller liknende art, kan den være en stiftelse etter stiftelsesloven § 2. Da gjelder egne regler. Oppretteren mister rådigheten over pengene (§ 3), og stiftelsen styres av vedtektene.

Faller formålet bort, kan stiftelsen omdannes. Etter stiftelsesloven § 46 kan omdanning foretas når en bestemmelse i vedtektene eller i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, ikke lar seg etterleve, er åpenbart unyttig eller er i strid med hensikten bak den. Omdanning kan gå ut på å endre formålet, slå stiftelsen sammen med en annen eller oppheve den (§ 45). Er stiftelsen oppløst, går det som er igjen etter at kreditorene er dekket, til formål som loven angir (§ 52).

Ikke alle innsamlinger er stiftelser. En vanlig spleis til en bestemt hendelse er det som regel ikke. Er du usikker på om pengene er en stiftelse, kan Stiftelsestilsynet svare.

Kort oppsummert

• Innsamlede penger der formålet faller bort, er gitt til et bestemt formål og skal brukes slik giverne ble forespeilet.
• Utgangspunktet er at giverne får pengene tilbake, eller at de samtykker til ny bruk.
• Hva som ble sagt da pengene ble samlet inn, avgjør hvor stort spillerom arrangøren har.
• Å bruke pengene til egne formål kan være underslag.
• Er pengene en stiftelse, kan den omdannes når formålet ikke lar seg etterleve (stiftelsesloven §§ 45 og 46).