Hva skjer hvis hjelpetiltakene ikke fører til endring?
Når hjelpetiltak virker ikke, skal barnevernstjenesten vurdere om tiltakene skal endres, erstattes med andre eller avsluttes. Det følger av plikten til å følge opp familien systematisk og regelmessig. Er omsorgen fortsatt alvorlig mangelfull, kan barnevernet be barneverns- og helsenemnda om pålegg eller i siste instans om omsorgsovertakelse. Mangel på endring kan også bety at tiltaket var feil, og da er svaret et annet tiltak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernet skal sjekke om hjelpetiltak virker
Etter barnevernsloven § 8-1 skal barnevernstjenesten følge med på hvordan det går med barnet og foreldrene etter at et hjelpetiltak er satt i gang. Den skal systematisk og regelmessig vurdere tre ting:
- om hjelpen fungerer etter hensikten
- om det er behov for nye tiltak
- om det er grunnlag for omsorgsovertakelse
Utgangspunktet for vurderingen er målene i tiltaksplanen. Har barnevernet satt seg som mål at barnet skal komme på skolen hver dag, er det fraværet som viser om tiltaket virker. Er målene uklare, blir det vanskelig både for barnevernet og familien å si om det har skjedd en endring.
At et tiltak ikke har gitt resultat ennå, betyr ikke alltid at det ikke virker. Noen tiltak tar tid, særlig veiledning der foreldrene skal endre vaner. Barnevernet må se på om utviklingen går riktig vei, selv om målet ikke er nådd.
Barnet skal også høres. Barn merker ofte selv om noe har blitt bedre hjemme, og etter § 1-4 skal barnets mening vektlegges etter alder og modenhet. For større barn er barnets egen beskrivelse et godt mål på om hjelpen virker.
Når tiltaket ikke passer familien
Etter § 3-1 skal hjelpetiltak være egnet til å møte barnets og familiens behov og bidra til positiv endring. Når et tiltak ikke fører til endring, kan grunnen være at det ble valgt feil.
Eksempler på det er avlastning til en familie der problemet egentlig er vold mellom foreldrene, veiledning på norsk til foreldre som ikke forstår språket godt, eller en støttekontakt barnet ikke har kjemi med. Da trenger familien et annet tiltak.
Som forelder bør du si fra tidlig hvis du mener tiltaket ikke treffer. Forklar hva som ikke fungerer, og foreslå gjerne noe annet. Planen skal endres når barnets behov tilsier det.
Endre, bytte eller avslutte tiltakene
Når barnevernet ser at hjelpen ikke virker godt nok, har det flere muligheter. Det kan gjøre tiltaket mer intensivt, for eksempel veiledning hver uke i stedet for hver måned. Det kan bytte til en annen metode eller en annen veileder. Det kan legge til nye tiltak, som barnehage eller støttekontakt.
Barnevernet kan også avslutte tiltaket. Det skjer når barnevernet mener tiltaket ikke har noen hensikt, men også når familien har det godt nok og ikke trenger mer hjelp.
Et mer inngripende frivillig tiltak er at barnet bor i fosterhjem eller institusjon for en periode etter avtale med foreldrene. Barnevernstjenesten kan bare tilby det når barnets behov ikke kan dekkes på annen måte. Må det antas at foreldrene i lengre tid ikke kan gi forsvarlig omsorg, skal barnevernet vurdere om det heller skal reises sak om omsorgsovertakelse.
Når saken kan gå til nemnda
Har foreldrene sagt nei til frivillige tiltak, eller trukket samtykket, kan barnevernet be nemnda om pålegg etter barnevernsloven § 3-4. Det krever at tiltaket er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Et pålegg kan som hovedregel vare i inntil ett år, mens pålegg om barnehage kan vedtas uten tidsbegrensning.
Omsorgsovertakelse er det mest inngripende tiltaket. Etter barnevernsloven § 5-1 kan nemnda bare vedta det dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet, og det er nødvendig ut fra barnets situasjon. Det må i tillegg foreligge alvorlige forhold, som alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller mishandling.
At hjelpetiltak har vært prøvd uten resultat, er ofte et sentralt bevis i slike saker. Det kan vise at mindre inngripende tiltak ikke strekker til. Barnevernet må likevel vise at det har prøvd tiltak som var egnede, og at problemet ikke bare var at tiltaket var feil. Barns rett til omsorg fortrinnsvis i egen familie, og kravet om at tiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig (§ 1-5), gjelder hele veien.
Stian og Ewa får et annet tiltak etter et halvt år
Stian og Ewa har sønnen Kasper på tre år. Barnevernet satte inn foreldreveiledning i januar etter melding fra helsestasjonen om at Kasper var underernært. Målet var at Kasper skulle følge vekstkurven innen seks måneder.
I juli har Kasper gått opp noe, men ikke nok. Barnevernstjenesten oppdager i evalueringsmøtet at Ewa har fått en depresjon, og at det er hun som har hovedansvaret for måltidene. Veiledningen har bare handlet om mat. Barnevernet endrer planen: Ewa får hjelp til å komme i kontakt med psykisk helsetjeneste, og Kasper får barnehageplass med varm mat hver dag.
Etter fire nye måneder følger Kasper vekstkurven. Hadde han fortsatt å gå ned i vekt, og foreldrene ikke tatt imot den nye hjelpen, kunne barnevernet ha vurdert å be nemnda om pålegg, eller i alvorlige tilfeller om omsorgsovertakelse.
Kort oppsummert
- Når hjelpetiltak virker ikke, skal barnevernet vurdere å endre, bytte eller avslutte tiltakene.
- Grunnen kan være at tiltaket var feil, og da er et bedre tiltak løsningen.
- Er omsorgen fortsatt alvorlig mangelfull, kan barnevernet be nemnda om pålegg eller omsorgsovertakelse.
- Omsorgsovertakelse krever at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.