Hva skjer med fosterbarnet hvis fosterforeldrene skiller seg?

Fosterforeldre i skilsmisse: hva som skjer med fosterbarnet

Et fosterhjem blir godkjent for ett bestemt barn, ut fra hvordan familien så ut da barnet flyttet inn. Når fosterforeldrene går fra hverandre, endrer grunnlaget for plasseringen seg. Barnet mister ikke plassen automatisk. Men barnevernstjenesten kan ikke bare la ting gå sin gang heller.

Fosterhjemsforskriften § 14 tredje ledd gir barnevernstjenesten to oppgaver ved et samlivsbrudd. Den må vurdere om barnet kan fortsette å bo hos en eller begge fosterforeldrene. Og den må vurdere hvilken kontakt barnet skal ha med fosterforeldrene videre. Begge vurderingene skal ta utgangspunkt i hva som er best for barnet (barnets beste), slik barnevernsloven § 1-3 krever.

Reglene gjelder fullt ut når barnet bor i fosterhjem etter en omsorgsovertakelse. Er plasseringen frivillig, har foreldrene fortsatt omsorgen, og da skal de også være med på å bestemme hva som skjer. Les mer om frivillig plassering.

Plikten til å si fra om bruddet

Fosterforeldrene skal informere barnevernstjenesten så tidlig som mulig når de skal skille lag. Det gjelder også om de ikke er gift, men samboere. Plikten følger av den samme bestemmelsen i fosterhjemsforskriften, og de skal samarbeide med barnevernstjenesten om å ivareta barnet mens bruddet pågår.

I praksis betyr det å si fra før det er bestemt hvem som skal bo hvor. Et fosterbarn har ofte opplevd brudd før. Jo tidligere barnevernstjenesten vet hva som skjer, desto bedre kan den planlegge overgangen, snakke med barnet og hindre at barnet får en ny brå flytting.

Fosterforeldrene skal også si fra i god tid hvis de skal flytte til et nytt bosted. Ved et samlivsbrudd flytter ofte minst én av dem, så begge pliktene slår gjerne inn samtidig.

Når barnet kan bli boende hos en av fosterforeldrene

Ofte er det beste for barnet å bli hos den voksne det har sterkest tilknytning til, i det miljøet det kjenner. Barnevernstjenesten må da vurdere om denne fosterforelderen alene har det som trengs. Loven krever at fosterforeldre har særlig evne, tid og overskudd til å gi barnet et trygt og godt hjem, jf. barnevernsloven § 9-3.

Spørsmål som ofte blir aktuelle:

• Klarer én voksen den daglige omsorgen, også hvis barnet har store behov?
• Blir barnet boende i samme bolig, på samme skole og i samme nærmiljø?
• Hvordan går økonomien og arbeidssituasjonen til den som blir igjen?
• Hva mener barnet selv?

Kommer barnevernstjenesten til at barnet kan bli, må fosterhjemsavtalen som regel gjennomgås. Avtalen er inngått med begge fosterforeldrene, og den skal endres når forholdene endrer seg. Oppfølging, avlastning og godtgjøring kan trenge nye rammer når det bare er én voksen i huset.

Forskriften åpner også for at barnet bor videre hos begge fosterforeldrene. Hvordan det kan ordnes i praksis, må barnevernstjenesten vurdere konkret.

Flytting til et nytt fosterhjem krever vedtak

Mener barnevernstjenesten at ingen av fosterforeldrene kan ha barnet videre, må barnet flytte. Etter en omsorgsovertakelse kan barnevernstjenesten bare vedta flytting dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller dersom det er til barnets beste. Det følger av barnevernsloven § 5-5. Et samlivsbrudd kan være slike endrede forhold, men det gir ikke i seg selv grunnlag for flytting.

Fosterforeldrene har rett til å uttale seg før det treffes vedtak om flytting, og fra 1. januar 2026 kan de klage på vedtaket, jf. § 9-8. Også barnet kan klage på et flyttevedtak etter § 12-3 a. Klagen går til barneverns- og helsenemnda (nemnda).

Fosterforeldre som er uenige seg imellom, kan dermed også ha hver sin mening om flyttingen. Begge har uttalerett. Foreldrene til barnet skal også informeres om vedtak når de har foreldreansvaret.

Kontakten med fosterforelderen som flytter ut

Selv om barnet blir boende hos den ene, kan forholdet til den andre være viktig. En fosterfar eller fostermor barnet har bodd med i mange år, kan være en av barnets nærmeste. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan opprettholde bånd til søsken og andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet, jf. § 7-5.

Dette er ikke samvær fastsatt av nemnda, slik foreldrene har. Det er barnevernstjenesten som legger til rette for kontakten, ut fra barnets behov. Barnet bør få si hva det ønsker, og meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet.

Kort oppsummert

• Ved skilsmisse mellom fosterforeldre skal barnevernstjenesten vurdere om fosterbarnet kan bli boende hos en eller begge.
• Fosterforeldrene skal si fra om samlivsbruddet så tidlig som mulig.
• Blir barnet boende hos én, må fosterhjemsavtalen som regel gjennomgås og endres.
• Flytting til et annet fosterhjem krever vedtak etter § 5-5, og både fosterforeldrene og barnet kan klage.
• Barnet kan få beholde kontakten med fosterforelderen som flytter ut.