Hva skjer med forskuddet hvis barnet som fikk det dør først?

Forskudd når barnet dør før forelderen

Situasjonen er ikke uvanlig. En far gir datteren penger som forskudd på arv, og datteren dør noen år senere, før faren. Spørsmålet er hva som da skjer med forskuddet når faren selv dør.

Arveloven § 75 gir svaret. Dør den som har mottatt ytelsen før arvelateren, skal avkortingen gjøres i arven til mottakerens livsarvinger. Forskuddet blir ikke borte, og det blir heller ikke krevd inn fra dødsboet etter datteren. Det følger slekten ned til neste ledd. Giveren kan ha bestemt noe annet i betingelsen, for eksempel at forskuddet bare skal gjelde barnet selv. Da er det betingelsen som gjelder, og derfor bør avtalen leses i sin helhet. Reglene i § 75 om verdi, overskudd og dødsfall gjelder nemlig når ikke noe annet er satt som betingelse.

Dette bygger på hovedregelen i arveloven § 4: er et barn dødt, går barnets del av arven til barnets livsarvinger, med lik andel på hver gren. Barnebarna står i foreldrenes sted, både når det gjelder arv og når det gjelder det som allerede er utbetalt. På samme måte arver fjernere livsarvinger, så er også et barnebarn dødt, går linjen videre til oldebarna. Bestemmelsen i § 75 sier at avkortingen gjøres i arven til mottakerens livsarvinger, og det er de samme personene som overtar plassen etter mottakeren.

Fratrekket følger linjen

Arven deles først mellom barna, eller linjene etter dem. Forskuddet legges til boet i regnestykket, slik det også gjøres når mottakeren lever. Så trekkes beløpet fra den delen som hører til mottakerens linje. Resten av linjen deles mellom barnebarna med lik andel på hver gren.

Fremgangsmåten er slik:

1. Finn verdien av boet etter at gjeld og kostnader er trukket fra.
2. Legg forskuddet til, med verdien det hadde da det ble mottatt.
3. Del summen på linjene. Har giveren to barn, og det ene er dødt, er det to linjer.
4. Trekk forskuddet fra den linjen som mottakeren tilhørte.
5. Del det som er igjen i linjen, mellom livsarvingene til barnet som døde.

De andre barna får dermed en større del enn de ville fått uten avkorting, men bare så mye som betingelsen gir grunnlag for. Forskuddet fordeler seg mellom barnebarna på samme måte som arven.

Når det ikke var satt noen betingelse

Reglene om avkorting gjelder bare hvis det var satt som betingelse at ytelsen skulle avkortes. Uten en slik betingelse er ytelsen en gave, og barnebarna får hele sin del uten fratrekk. At barnet døde før giveren, endrer ikke på det.

Barnebarnas posisjon er derfor avhengig av hva som ble avtalt da ytelsen ble gitt. Barnebarn kjenner ikke alltid til hva foreldrene og bestemoren avtalte. Hevder onkelen eller tanten at pengene var forskudd, er det naturlig å be om å få se avtalen og å lete i papirene etter foreldrene. Finnes det ingen skriftlig avtale, og de andre arvingene hevder at pengene var forskudd, må de kunne vise at betingelsen ble satt. Loven sier at betingelsen bør være skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene, og det er et godt utgangspunkt for å vurdere hvor sterk en slik påstand er.

Hvis barnet ikke etterlot seg egne barn

Etterlater mottakeren seg ingen livsarvinger, er det ingen linje å gjøre avkortingen i. Etter § 4 går da den dødes del av arven til de andre barna eller deres livsarvinger. Avkortingsregelen i § 75 bokstav c forutsetter at mottakeren har egne livsarvinger.

Dør barnet derimot etter giveren, gjelder de vanlige reglene. Barnet er da arving, forskuddet avkortes i barnets egen arv, og det som er igjen, går videre til barnets arvinger etter barnets dødsfall.

Kort oppsummert

• Dør barnet som fikk forskuddet før giveren, avkortes forskuddet i arven til barnets livsarvinger.
• Fratrekket tas fra barnets linje, og de andre barna blir ikke berørt.
• Reglene gjelder bare hvis avkorting var satt som betingelse da ytelsen ble gitt.
• Etterlater barnet seg ingen livsarvinger, er det ingen linje å avkorte i.
• Avkortingen gjelder bare fordelingen mellom barna og linjene deres.