Hva skjer med erstatningen når jeg var arbeidsledig da ulykken skjedde?
Ja, også den som var arbeidsledig da ulykken skjedde, kan få erstatning for inntektstap. Erstatningen bygger på hva du sannsynligvis ville tjent når du kom i jobb igjen, ikke på dagpengene du fikk den dagen. Arbeidshistorikk, utdanning, alder og arbeidsmarkedet i ditt fag avgjør hvor høyt tapet settes. Dagpenger og andre trygdeytelser du får som følge av skaden, trekkes fra.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ledigheten ikke fjerner retten til erstatning
Skadeserstatningsloven § 3-1 sier at erstatningen skal dekke «tap i framtidig erverv». Det som erstattes, er altså evnen til å tjene penger framover. Den evnen hadde du selv om du sto uten jobb akkurat da ulykken skjedde.
Loven peker på evner, utdanning, praksis og alder som grunnlag for vurderingen. For en arbeidsledig betyr det at selskapet ser på hvilken jobb du realistisk ville fått, og når. Har du vært i jobb nesten hele voksenlivet og mistet jobben ved en nedbemanning måneden før, er det sannsynlig at du ville vært tilbake i arbeid ganske raskt.
Hva som avgjør hvor høyt tapet settes
Når en arbeidsledig blir skadet, ser selskapet eller retten vanligvis på disse forholdene:
- hvor lenge du hadde vært ledig, og hvorfor jobben tok slutt
- inntekten din de siste årene før ledigheten
- utdanning, fagbrev og erfaring
- alder og helse før ulykken
- etterspørselen etter folk med din bakgrunn der du bor
Kort ledighet etter lang og stabil jobbkarriere veier lite. Da er det vanlig å regne med at du ville fått en inntekt på omtrent samme nivå som før. Har du vært ute av arbeidslivet i mange år, er bildet et annet. Da kan selskapet mene at du uansett ville hatt lav eller usikker inntekt, og tapet blir satt lavere.
Hvor høyt tapet settes, er derfor et bevisspørsmål. Det er du som må sannsynliggjøre at du ville kommet i jobb. Søknader du hadde sendt, intervjuer du var kalt inn til og kurs du tok, er gode holdepunkter.
Dagpengene og det lidte tapet
Det lidte tapet er inntekten du har tapt fram til oppgjøret. For en som var arbeidsledig, starter regnestykket ofte med dagpengene. Fikk du 18 000 kroner i måneden i dagpenger, er det utgangspunktet for de første månedene etter ulykken.
Etter hvert endrer bildet seg. Uten skaden ville du kanskje fått jobb etter et halvt år. Da er det lønnen i den jobben som er riktig sammenligning for tiden etter det, ikke dagpengene. Det er her uenigheten med selskapet ofte oppstår.
Skaden kan også gjøre at dagpengene stopper, fordi du ikke lenger kan stå til disposisjon for arbeid. Du går kanskje over på sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Ytelsene fra NAV trekkes fra i erstatningen etter § 3-1 tredje ledd, slik at du ikke får dekket samme tap to ganger. Hvordan dagpengene regnes, står i artikkelen om hvor mye du får i dagpenger.
Bjørnar var ledig i fire måneder
Bjørnar er 44 år og elektriker. Han hadde jobbet i samme firma i tolv år og tjent rundt 620 000 kroner i året. Firmaet gikk konkurs, og han var ledig i fire måneder da en bil kjørte inn i ham i et lyskryss. Han hadde vært på to jobbintervjuer måneden før.
Skaden i skulderen gjør at han ikke kan jobbe som elektriker igjen. Han kan klare lettere arbeid på lager, der lønnen er rundt 450 000 kroner.
Selskapet foreslår først å regne tapet ut fra dagpengene. Bjørnar viser til den lange arbeidshistorikken, fagbrevet, de to intervjuene og at det var stor mangel på elektrikere i regionen. Da legger selskapet til grunn at han ville vært i jobb som elektriker innen et halvt år. Det fremtidige tapet regnes som forskjellen mellom 620 000 og 450 000 kroner, altså rundt 170 000 kroner i året før fradrag for eventuelle trygdeytelser.
Hadde Bjørnar vært ledig i seks år uten å søke jobber, ville utgangspunktet vært langt svakere.
Når arbeidsledig skadet gir erstatning for inntektstap
Det er ikke ledigheten i seg selv som avgjør. Det er hvor sannsynlig det var at ledigheten var midlertidig. Selskapet vil ofte spørre om du hadde helseplager før ulykken, og om disse uansett ville holdt deg ute av arbeid. Var det slik, kan tapet bli redusert, fordi erstatningen bare skal dekke det skaden har tatt fra deg.
Har du fått lavere inntekt fordi du bare kan jobbe deltid eller i en dårligere betalt jobb, er det forskjellen som erstattes. Er du helt ute av arbeidslivet, regnes tapet ut fra hele den sannsynlige inntekten, med fradrag for uføretrygd eller andre ytelser. Graden av ervervsuførhet er forklart i artikkelen om ervervsuførhet og yrkesuførhet.
Slik bygger du saken
Samle dokumentasjon på hva du gjorde for å komme i jobb før ulykken:
- jobbsøknader og svar
- innkallinger til intervju
- meldekort og vedtak om dagpenger
- attester, fagbrev og kursbevis
- skattemeldinger for årene før ledigheten
Dokumenter også hvorfor du ble ledig. En oppsigelse på grunn av nedbemanning eller konkurs sier noe annet enn at du sa opp selv.
Be om å få selskapets beregning skriftlig. Da ser du om det har brukt dagpengene for hele perioden, eller om det har regnet med at du ville kommet i jobb. Forskjellen kan bli stor. En 44-åring har over tjue arbeidsår igjen, og noen titusener i året blir et betydelig beløp når tapet regnes om til et engangsbeløp.
Kort oppsummert
- Som arbeidsledig skadet kan du få erstatning for inntektstap ut fra hva du ville tjent i jobb.
- Arbeidshistorikk, utdanning, alder og arbeidsmarkedet avgjør hvilken inntekt som legges til grunn.
- Kort ledighet etter lang jobbkarriere teller lite, mens lang ledighet kan gi lavere erstatning.
- Dagpenger, sykepenger og AAP du får etter skaden, trekkes fra erstatningen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.