Hva skjer med avdødes timeshare eller ferieleilighet-medlemskap?

Hva er timeshare, og hvorfor er dødsfall et spørsmål?

Med timeshare eller tidsdelt bruksrett mener vi en avtale der noen har rett til å bruke en ferieleilighet eller et feriehus en eller flere uker i året. Rettigheten kan være knyttet til et medlemskap i en klubb, en andel i et selskap eller en kontrakt med en driftsoperatør. Mange slike avtaler gjelder i flere tiår, og de har årlige avgifter for drift og vedlikehold.

Når eieren dør, oppstår spørsmålet om rettigheten og forpliktelsene dør med vedkommende, eller om de går videre. Arveloven har ingen egen regel om timeshare. Svaret finnes derfor i de generelle reglene om dødsbo og i selve avtalen.

Hva går over til dødsboet?

Dødsboet omfatter alle eiendelene og forpliktelsene arvelateren etterlater seg (arveloven § 98). Retten til å bruke leiligheten er en eiendel, og avgiftene og eventuelle krav fra operatøren er forpliktelser. Arvingene skal sørge for at boets og avdødes forpliktelser blir dekket under skiftet, og løpende forpliktelser som medlemskap og avtaler om tjenester bør avsluttes (arveloven § 119).

Noen avtaler er personlige og kan ikke overdras, og da kan de falle bort eller bli sagt opp. Andre kan overdras til arvinger, ofte mot et gebyr. Det er avtalen som avgjør hva som gjelder, og vilkårene kan være ulike fra tilbyder til tilbyder.

Hva bør arvingene sjekke i avtalen?

Finn kontrakten, medlemsbevis og siste årsfaktura. Se etter disse punktene:

• Om rettigheten kan overdras til en arving eller et annet familiemedlem, og hvilket gebyr eller godkjenning som kreves.
• Om avtalen har egne vilkår for dødsfall.
• Hvor lenge avtalen løper, og hvilke oppsigelsesfrister og eventuelle gebyrer som gjelder.
• Hva årsavgiften er, når den forfaller, og om det finnes restanser.
• Om avtalen styres av utenlandsk rett eller har verneting i utlandet. Ligger leiligheten i utlandet, kan lokale regler om arv og eiendom komme inn. Se artikkelen om lovvalg ved utenlandsk tilknytning.

Er det en andel i en eiendom eller en seksjon, og ikke bare en bruksrett, er det en annen sak. Da gjelder reglene om eiendomsrett, og de kan være ulike fra land til land. For norske seksjoner, se artikkelen om eierseksjon ved arv.

Hvem må betale avgiftene?

Avgifter som forfalt før dødsfallet, er gjeld i boet. Avgifter som kommer etter dødsfallet, er utgifter for boet så lenge avtalen består. Boet må dekke dem eller si opp avtalen.

Hvem som hefter personlig, følger av skifteformen. Ved privat skifte må minst én av de myndige arvingene ha påtatt seg ansvaret for avdødes forpliktelser. De som har gjort det, hefter fullt og solidarisk overfor kreditorene. De øvrige arvingene hefter bare inntil verdien av arven. Er boets eiendeler antatt å være verdt under tre ganger folketrygdens grunnbeløp, er ansvaret begrenset til boets eiendeler etter at begravelsen er dekket (arveloven § 116).

Det er dermed risikabelt å la en timeshare-avtale ligge urørt. Avgiftene fortsetter å løpe, og operatøren kan kreve dem inn, med renter og kostnader. Den som har påtatt seg ansvaret for boet, kan bli stående med regningen.

Hva kan arvingene gjøre?

Det er tre hovedveier, og hvilke som er åpne, avhenger av avtalen:

1. Overta medlemskapet og bruke det. Da overføres rettigheten til arvingen mot at vilkårene for overdragelse er oppfylt.
2. Selge eller overføre rettigheten til en annen. Det gjelder bare hvis avtalen tillater det.
3. Si opp avtalen i dødsboets navn. Oppsigelsen må følge fristene og formen i avtalen. Operatøren kan ha krav på avgift for resten av avtaleperioden.

Er avtalen urimelig streng, for eksempel ved at den binder arvingene i mange år uten adgang til å si opp, kan avtaleloven § 36 om urimelige vilkår være aktuell. Om en slik klage fører frem, avhenger av en konkret vurdering.

Et eksempel: Ragnhild døde i februar og hadde en ukeandel i et feriesenter på Kanariøyene med årsavgift på 18 000 kroner. Avtalen løper i sju år til. Sønnen Håkon har påtatt seg ansvaret for boet og finner avtalen i papirene. Vilkårene sier at medlemskapet kan overdras til en slektning mot et gebyr på 5 000 kroner, og at et dødsbo kan si opp med seks måneders varsel mot å betale inneværende års avgift. Håkon vil ikke bruke uka og melder i mars at boet sier opp. Årsavgiften for inneværende år på 18 000 kroner må boet betale, men han unngår avgiftene for de sju årene som ellers hadde stått igjen.

Kort oppsummert

• Rettigheter og forpliktelser etter en timeshare-avtale går inn i dødsboet. Loven har ingen egen arveregel for slike avtaler.
• Avtalevilkårene avgjør om arvingene kan overta, selge eller si opp, og hvilke gebyrer som gjelder.
• Avgifter før og etter dødsfallet er en forpliktelse boet skal dekke, og arvinger som har påtatt seg ansvaret, hefter for dem (arveloven § 116).
• Finn avtalen tidlig, og avslutt eller overfør rettigheten i tråd med vilkårene.