Hva skjer med arven til en organisasjon som er lagt ned?
Det avhenger av hva arvelateren mente. Er organisasjonen slått sammen med en annen eller omdannet, kan gaven gå til etterfølgeren. Finnes ingen etterfølger som viderefører formålet, har gaven ikke lenger noen mottaker, og den delen av boet går da som regel til de øvrige arvingene. Loven har ingen egen regel for nedlagte organisasjoner, så svaret hentes fra tolkningsreglene i arveloven §§ 57 og 59.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Arv til en organisasjon som er lagt ned: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneArveloven sier ikke direkte hva som skjer når en organisasjon i testamentet er lagt ned. Det må løses ved tolkning. Det første spørsmålet er derfor hva arvelateren ville ha ønsket.
To regler er sentrale. Etter arveloven § 57 skal testamentet gjelde slik testator mente. Etter arveloven § 59 skal testamentet gjelde slik testator ville ha ment med den rette kunnskapen når testator tok feil om et forhold, eller når et forhold som var viktig for gaven, har endret seg etter at testamentet ble skrevet. Å legge ned en organisasjon er en slik endring.
Det er altså ikke nok at organisasjonen er borte. Man må spørre hva arvelateren ville gjort om hun hadde visst det.
Ble organisasjonen slått sammen, omdøpt eller omdannet
Mange organisasjoner forsvinner ikke, men skifter form. En forening kan bli slått sammen med en annen, bytte navn, bli til en stiftelse eller overføre virksomheten til en landsorganisasjon. Her er det ofte rimelig å si at arvelateren ville at gaven skulle gå til den som viderefører arbeidet.
Spørsmålene man stiller, er enkle. Er formålet det samme? Er det de samme medlemmene, de samme frivillige og samme virksomhet? Har den nye organisasjonen overtatt eiendeler og oppgaver? Jo flere ja-svar, jo sterkere står etterfølgeren.
Står det i testamentet et konkret formål, som «drift av barnehjemmet i Tromsø», er det formålet som teller mest. Gaven kan da følge formålet, selv om organisasjonen bak har fått nytt navn.
Når ingen viderefører arbeidet
Er organisasjonen avviklet uten etterfølger, og verken testamentets ordlyd eller omstendighetene viser hva arvelateren ville gjort, blir gaven stående uten mottaker. Etter arveloven § 58 bokstav b trer livsarvingene til en testamentsarving inn i hans eller hennes sted. En organisasjon har ikke livsarvinger, så den regelen hjelper ikke her.
Den mest nærliggende løsningen er da at gaven faller bort. Den delen av boet som skulle gått til organisasjonen, fordeles som om testamentet ikke sa noe om den, altså til de øvrige arvingene. Er det en bestemt sum eller en gjenstand, går den inn i resten av boet. Er hele formuen testamentert til organisasjonen, kommer arvingene etter loven inn. Gaven kan ikke falle til noen annen organisasjon bare fordi den ligner, med mindre tolkningen peker på det.
Står det i testamentet en reserveløsning, for eksempel «hvis organisasjonen ikke finnes, går gaven til ...», gjelder den.
Tidspunktet betyr mye. Er organisasjonen lagt ned før arvelateren døde, spør man hva arvelateren ville gjort. Er den lagt ned etter dødsfallet, har den som utgangspunkt allerede ervervet retten til arven da arvelateren døde. Det videre forløpet styres da av organisasjonens egne regler om avvikling, ikke av arveloven.
Det kan likevel oppstå tvil om hva som er skjedd. Tingretten skal gi melding til dem som har rettigheter etter testamentet (arveloven § 90), men en organisasjon som er i avvikling, kan være vanskelig å nå. Da kan det ta tid før pengene betales ut, og arvingene som venter på resten av boet, må regne med en forsinkelse.
Torvald og sjømannsforeningen
Torvald skrev i 2012 testament der 300 000 kr skulle gå til «Kystens Venner», en forening som drev et kafétilbud for pensjonerte sjøfolk i Stavanger. Resten av formuen, 1 100 000 kr, skulle gå til datteren Marianne. I 2021 ble foreningen slått sammen med Stavanger Sjømannsforening, som overtok kaféen og medlemmene. Torvald fikk beskjed om sammenslåingen, men endret aldri testamentet. Han døde i 2026.
Marianne mener gaven har falt bort, fordi «Kystens Venner» ikke finnes lenger, og at hun derfor skal ha hele 1 400 000 kr. Sjømannsforeningen mener den har overtatt rettigheten.
Utfallet er ikke gitt. For foreningen taler at formålet, kaféen og medlemmene er de samme, så det er rimelig å tolke gaven som en gave til virksomheten. Mot foreningen taler at Torvald visste om sammenslåingen i fem år og lot testamentet stå. Reglene i § 59 om endrede forhold gjelder ikke når testator senere ble kjent med forholdet og kunne ha endret testamentet. Det som blir igjen, er den vanlige tolkningen etter § 57. Vinner foreningen frem, får den 300 000 kr og Marianne 1 100 000 kr. Taper den, får Marianne hele 1 400 000 kr.
Den som skriver testament, kan unngå hele problemet ved å tenke på reserveløsningen. Skriv hva som skal skje hvis organisasjonen ikke finnes lenger, og gi gjerne en nær alternativ mottaker. Gå gjennom testamentet hvert femte år, og endre det når organisasjoner du har nevnt, slås sammen eller legges ned. Et testament endres på samme måte som det opprettes, med skriftlig form og to vitner.
Kort oppsummert
- Loven har ingen egen regel om arv til en organisasjon som er lagt ned, så svaret hentes fra tolkningen av testamentet (§§ 57 og 59).
- Er organisasjonen slått sammen eller omdannet, kan gaven gå til den som viderefører formålet.
- Finnes ingen etterfølger, faller gaven som regel bort, og den delen av arven går til de øvrige arvingene.
- Er organisasjonen lagt ned etter dødsfallet, følger arven organisasjonens egne regler for avvikling.
- Arv til en organisasjon som er lagt ned, unngås ved å skrive en reserveløsning i testamentet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.