Vet ikke hvor mye avdøde skyldte — hvilken skifteform bør du velge?

Fristen på 60 dager, til å undersøke og til å velge

Etter arveloven § 117 har arvinger 60 dager fra dødsfallet på å bestemme seg for om boet skal overtas til privat skifte eller om de vil kreve offentlig skifte gjennom tingretten. Parallelt med dette gir arveloven § 92 arvingene en tilsvarende frist på 60 dager til å undersøke avdødes økonomiske forhold, nettopp for å kunne ta et informert valg.

Fahim bør bruke denne perioden til å gå gjennom morens post, kontoutskrifter og eventuelle avtaler om kredittkort og forbrukslån. Lar fristen løpe ut uten at noe valg er tatt, kan boet i praksis anses overtatt til privat skifte, noe som igjen kan bety at arvingene får det ubegrensede gjeldsansvaret som følger med et slikt valg, uten at noen aktivt har tatt stilling til risikoen.

Bankene har i utgangspunktet plikt til å gi arvinger innsyn i avdødes kontoer og eventuelle kreditt- og låneforhold når dødsfallet er dokumentert, og denne innsynsretten er nettopp det som gjør 60-dagersfristen til noe mer enn en formalitet.

Er Fahim i tvil om han i det hele tatt kommer til å bli ferdig med undersøkelsene innen 60 dager, kan det være grunn til å unngå å foreta handlinger som kan tolkes som at boet allerede er overtatt, før valget faktisk er tatt.

Har Fahim søsken eller andre medarvinger, må valget av skifteform normalt tas i fellesskap, med mindre en av dem velger å tre ut av det private skiftet og stå utenfor det felles gjeldsansvaret.

Privat skifte når gjelden er usikker, risikoen du tar

Velger Fahim privat skifte, og overtar han samtidig ansvaret for morens gjeld, blir dette ansvaret ubegrenset etter arveloven § 116, det gjelder også gjeld han ikke kjente til på skiftetidspunktet. Er det grunn til å tro at gjelden kan overstige det boet er verdt, er dette en reell økonomisk risiko, ikke bare en formalitet.

Er boet for eksempel verdt 500 000 kroner, og det dukker opp ukjent gjeld på 300 000 kroner etter at Fahim har overtatt ansvaret gjennom privat skifte, er det ikke boet, men Fahim selv, som må dekke differansen dersom han allerede har brukt eller fordelt det han mottok.

Er derimot boet klart solvent, med god margin mellom eiendeler og kjent gjeld, er privat skifte ofte den enkleste og raskeste løsningen, og mange dødsbo i Norge gjøres opp nettopp på denne måten. Usikkerheten oppstår først når Fahim ikke vet nok til å vurdere om marginen faktisk er der.

Offentlig skifte som trygghet når du mangler oversikt

Er usikkerheten stor, kan Fahim be tingretten om offentlig skifte i stedet. Da overtar en bostyrer ansvaret for å kartlegge boet, varsle kreditorer og fordele det som er igjen etter at gjelden er dekket, uten at arvingene selv risikerer å måtte dekke gjeld av egen lomme utover det boet er verdt. Prisen for denne tryggheten er at prosessen tar lengre tid og at boet må dekke bostyrerens honorar før noe fordeles til arvingene.

Fahim bør likevel være forberedt på at et offentlig skifte kan ta betydelig lengre tid enn et privat, og at han ikke får tilgang til arven før bostyreren har avsluttet arbeidet og gjort opp med eventuelle kreditorer.

For noen er dette en helt kurant avveining: er potensiell skjult gjeld en reell bekymring, er kostnaden ved offentlig skifte ofte en billig forsikring sammenlignet med risikoen ved å overta et ubegrenset personlig ansvar man ikke har grunnlag for å vurdere.

Det er tilstrekkelig at én av arvingene ønsker offentlig skifte for at boet skal behandles slik, selv om de øvrige arvingene skulle foretrekke privat skifte. Er Fahim i tvil om hva søsknene hans mener, bør han avklare dette tidlig i 60-dagersperioden.

Proklama og hvordan du kartlegger gjelden i praksis

Uansett hvilken skifteform Fahim ender opp med, bør han vurdere å få kunngjort proklama, en offentlig oppfordring til eventuelle kreditorer om å melde krav innen en frist. Proklama gir en klarere frist for når ukjent gjeld normalt skal ha meldt seg, og reduserer risikoen for overraskelser lenge etter at boet er gjort opp.

Det er fullt mulig å velge privat skifte og likevel be om proklama, de to valgene utelukker ikke hverandre. Mange som er usikre på omfanget av gjelden, men som ellers foretrekker å gjøre opp boet selv, lander nettopp på denne kombinasjonen.

I tillegg bør Fahim sjekke morens økonomi konkret: innhente kontoutskrifter for det siste året, undersøke om det finnes kredittkort eller forbrukslån registrert på henne, og be banken om oversikt over eventuelle garantier eller kausjoner hun kan ha stått for. Denne kartleggingen er ofte det som i praksis avgjør om privat skifte er forsvarlig eller ikke.

Kort oppsummert

Er du usikker på hvor mye gjeld avdøde hadde, er valget av skifteform det som bestemmer hvor stor risiko du tar på deg selv. Bruk de 60 dagene arveloven gir deg til både å undersøke økonomien og til å bestemme deg, vurder proklama for å avdekke ukjent gjeld, og velg offentlig skifte hvis usikkerheten er for stor til at du tør overta et ubegrenset ansvar.