Overtok boet privat, så dukket det opp ukjent gjeld — hva nå?

Hva det innebærer å overta boet til privat skifte

Da faren til Malin døde, hadde arvingene to hovedveier å velge mellom: overta boet til privat skifte selv, eller be om offentlig skifte gjennom tingretten. Fristen for å bestemme seg er kort: arveloven § 117 gir arvingene 60 dager fra dødsfallet til å velge mellom privat og offentlig skifte, og i samme periode gir arveloven § 92 dem rett til å undersøke avdødes økonomiske forhold før valget tas.

Malin og søsknene valgte privat skifte, som er den vanligste løsningen når boet virker oversiktlig og arvingene er enige om fordelingen. Privat skifte betyr i praksis at arvingene selv, uten at retten eller en bostyrer er involvert i den daglige gjennomføringen, kartlegger eiendeler og gjeld, betaler regninger, selger det som skal selges, og fordeler resten seg imellom. Det som ofte overses, er hva denne valgfriheten koster i motytelse: ved å overta boet til privat skifte, overtar arvingene samtidig et personlig ansvar for avdødes forpliktelser.

Et annet poeng er kostnaden ved de to formene. Offentlig skifte innebærer honorar til bostyrer og ofte lengre behandlingstid, mens privat skifte er gratis i den forstand at arvingene selv gjør arbeidet, men til gjengjeld tar de også på seg den økonomiske risikoen som følger med. For mange bo er denne avveiningen enkel, men i bo der gjelden er usikker, bør kostnadsbesparelsen ved privat skifte veies mot risikoen for et ansvar som kan bli langt større enn det man sparer.

Ansvaret for gjeld arvingene ikke visste om

Etter arveloven § 116 er hovedregelen at arvinger som overtar ansvar for avdødes gjeld ved privat skifte, får et ubegrenset personlig ansvar for gjelden, også for krav som først blir kjent etter at skiftet er avsluttet. Kortselskapets krav på 60 000 kroner er et typisk eksempel: ingen av søsknene kjente til det da de fordelte arven, men det endrer ikke at gjelden fortsatt eksisterer og at noen må dekke den.

Arvinger som derimot ikke har overtatt et slikt personlig ansvar, for eksempel fordi de har krevd offentlig skifte eller på annen måte holdt seg utenfor gjeldsansvaret, er bare ansvarlige opp til verdien av det de faktisk har mottatt fra boet. Forskjellen mellom disse to posisjonene kan utgjøre svært mye i kroner og øre, og er nettopp derfor Malin og søsknene nå kjenner konsekvensene av valget de tok for åtte måneder siden.

Ukjent gjeld i et dødsbo dukker sjelden opp fra ingensteds. De vanligste eksemplene er kredittkortgjeld som ikke fremgår tydelig av vanlige kontoutskrifter, kausjoner avdøde har stått for uten at familien visste om det, eller eldre forbrukslån som ikke har vært aktive på lenge. Slike forpliktelser er nettopp den typen krav som kan overraske arvinger måneder eller år etter at boet er gjort opp.

Betydningen av proklama før dere bestemte dere

Et sentralt verktøy for å unngå akkurat denne situasjonen er proklama: en offentlig kunngjøring om at boet er under skifte, som oppfordrer eventuelle kreditorer til å melde krav innen en fastsatt frist. Ble det kunngjort proklama i farens bo før Malin og søsknene fordelte arven, og kortselskapet ikke meldte kravet innen fristen, kan utgangspunktet for hvem som til slutt bærer tapet se annerledes ut enn om proklama aldri ble innhentet.

Var det ikke innhentet proklama i det hele tatt, står arvingene i en svakere posisjon: da har de færre holdepunkter for å si at kreditor burde meldt seg tidligere, og det ubegrensede ansvaret for gjeld ved privat skifte gjør seg gjeldende med full tyngde. Dette er grunnen til at proklama bør vurderes tidlig i ethvert skifte der man er usikker på omfanget av avdødes gjeld.

Proklama kunngjøres normalt gjennom Brønnøysundregistrene og en lokal avis, med en frist retten fastsetter for når kreditorer må melde sine krav. Meldes ikke kravet innen denne fristen, taper kreditor som hovedregel retten til å gjøre kravet gjeldende mot arvingene i kraft av den generelle ordningen proklama er en del av, selv om unntak kan tenkes i enkelte tilfeller.

Slik fordeles ansvaret mellom flere arvinger

Når flere arvinger som Malin og søsknene hennes har overtatt boet sammen, hefter de som hovedregel for gjelden samlet overfor kreditor, men de kan gjøre opp seg imellom etter hvor mye hver av dem har mottatt eller etter avtalt fordelingsnøkkel. Kommer kortselskapet med kravet på 60 000 kroner, kan selskapet i utgangspunktet henvende seg til hvem som helst av de tre søsknene for hele beløpet, og det blir opp til søsknene å fordele belastningen internt etterpå.

Har en av arvingene mottatt vesentlig mer fra boet enn de andre, er det ofte naturlig at vedkommende også tar en større del av en etterkommet gjeldspost, men dette er noe søsknene må avtale seg imellom, kreditor forholder seg til dem som en gruppe med felles ansvar, ikke til den interne fordelingen mellom dem.

Er en av søsknene ikke i stand til å bidra med sin andel, for eksempel fordi vedkommende selv har svak økonomi, kan kreditor likevel holde de øvrige arvingene ansvarlige for hele det utestående beløpet, siden ansvaret overfor kreditor er felles og ikke bare knyttet til den interne fordelingen. Dette er en av de mest krevende sidene ved å dele et ubegrenset ansvar med flere personer.

Når kan ansvaret lempes, unntaket i loven

Arveloven § 116 åpner også for at retten i unntakstilfeller kan lempe en arvings personlige ansvar overfor en bestemt kreditor, dersom det ville være særlig urimelig å holde arvingen fullt ansvarlig. Terskelen er høy, og lemping er ikke noe som skjer automatisk bare fordi gjelden var ukjent for arvingene. Det stilles også et krav til tid: krav om lemping må fremmes innen ett år etter at arvingen fikk kunnskap om gjelden, så Malin og søsknene bør ikke vente lenge med å avklare om dette er aktuelt for dem.

En begjæring om lemping rettes til tingretten, og bør beskrive konkret hvorfor det ville være særlig urimelig å holde nettopp denne arvingen ansvarlig for nettopp dette kravet. Det er ikke tilstrekkelig at gjelden var ukjent, retten ser også på blant annet hvor stor gjelden er i forhold til det arvingen har mottatt, og om arvingen på noe punkt kunne forventes å ha undersøkt bedre.

En slik vurdering er sjelden opplagt, og det er her det ofte er verdt å bruke en advokat med erfaring fra arveoppgjør. En innledende vurdering av om vilkårene for lemping kan være oppfylt, koster som regel noen få tusen kroner, mens konsekvensen av å la fristen på ett år løpe ut uten å ha undersøkt saken, kan bli langt dyrere.

Kort oppsummert

Overtar arvinger et dødsbo til privat skifte og påtar seg ansvar for avdødes gjeld, blir ansvaret som hovedregel ubegrenset, også for gjeld som dukker opp etter at boet er gjort opp. Proklama før skiftet, og en tydelig avtale om intern fordeling mellom flere arvinger, reduserer risikoen betydelig. I særlig urimelige tilfeller kan retten lempe ansvaret overfor en enkelt kreditor, men bare hvis kravet fremmes innen ett år etter at arvingen fikk vite om gjelden. Lurer du på hvilken skifteform du burde valgt da gjelden i boet var usikker, er dette noe en advokat med arverett som spesialfelt raskt kan avklare.