Skatteulempe og kapitalisering: hvorfor beløpet justeres for skatt
Skatteulempe er et tillegg til erstatningen for fremtidig tap, som skal veie opp for at engangsbeløpet blir skattlagt mens du bruker det. Kapitaliseringen forutsetter at pengene gir 2,5 prosent avkastning etter prisstigning, men avkastningen beskattes og beløpet kan gi formuesskatt. Uten et tillegg ville pengene derfor ta slutt før tapet er dekket. Tillegget settes normalt som et påslag på den kapitaliserte erstatningen og blir større jo lenger tapet varer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor skatt gjør at engangsbeløpet ikke strekker til
Når et framtidig tap gjøres om til ett beløp, regner man med at pengene skal gi avkastning. Kapitaliseringsrenten på 2,5 prosent er en realrente, altså avkastning etter prisstigning. Beløpet er regnet ut slik at det går i null akkurat når tapet er slutt, hvis pengene gir nettopp denne avkastningen.
Men avkastning er skattepliktig. Renter på bankinnskudd og gevinst på fond blir beskattet som inntekt. Skatten tas dessuten av den nominelle avkastningen, også den delen som bare holder tritt med prisene. Hver krone i skatt er en krone mindre til å dekke tapet.
I tillegg øker engangsbeløpet formuen din. Er formuen over bunnfradraget, kan du måtte betale formuesskatt. Hadde du fått tapt lønn utbetalt år for år, ville du ikke hatt denne formuen.
Selve engangsbeløpet for framtidig inntektstap blir som utgangspunkt ikke skattlagt som inntekt når det utbetales. Det er avkastningen og formuen som gir ulempen. Noen poster er dessuten uttrykkelig skattefrie etter skatteloven § 5-15, blant annet menerstatning.
Hvilke poster som får tillegg for skatteulempe
Tillegget knyttes til erstatning for fremtidig økonomisk tap som er kapitalisert. Det gjelder framtidig inntektstap, framtidige merutgifter og tap av forsørger.
Tap du har hatt fram til oppgjøret (lidt tap), får ikke slikt tillegg. Det beløpet er ikke ment å vare over tid. Det skal dekke penger du allerede har tapt, og kan i stedet gi rett til forsinkelsesrente.
Standardiserte ordninger har egne regler. Barns inntektstap etter skadeserstatningsloven § 3-2 a utmåles i faste G-beløp. Fastsetter retten terminbeløp for et barn, sier loven at det skal tas hensyn til barnets skattesituasjon. Standardisert yrkesskadeerstatning har også sine egne beløp.
Slik fastsettes skatteulempen
Loven har ingen regel om hvor stort tillegget skal være. Det fastsettes ved skjønn. Høyesterett har i HR-2025-978-A pekt på at rettspraksis i noen grad har standardisert både kapitaliseringsrenten og skatteulempen, slik at ikke hvert usikre element må vurderes på nytt i hver sak.
I praksis settes tillegget som en prosent av den kapitaliserte erstatningen. Prosenten blir høyere jo lenger tapet varer. Et tap over noen få år gir lite avkastning og lite formue over tid, og dermed lite skatt. Et tap over 30 eller 40 år gir mye.
Størrelsen på beløpet spiller også inn, blant annet fordi formuesskatten bare slår inn over bunnfradraget. Partene er ofte uenige om satsen. I HR-2025-978-A hadde forsikringsselskapet anført at lagmannsretten hadde brukt for høy sats.
Skatteulempe og kapitalisering henger sammen
Når kapitaliseringsrenten går ned, blir engangsbeløpet større. Da blir også formuen større, og skatteulempen endrer seg. Forsikringsselskapet anførte i HR-2025-978-A at sammenhengen mellom rente og skatteulempe ikke er lineær.
Utredningen fra 2024 om standardisert yrkesskadeerstatning viser det samme. Den regnet med at erstatningen måtte heves med 36 prosent for å gå fra 6 til 2,5 prosent rente. Deretter foreslo den å trekke fra 6,5 prosent på grunn av virkningene for skatteulempen. Høyesterett omtaler dette i avsnitt 68 i dommen.
For deg betyr det at du bør se på renten og skatteulempen samlet når du vurderer et tilbud. Be om å få se hvilken prosent selskapet har brukt, og hvilke poster tillegget er regnet av. Sjekk også om tillegget er regnet av hele den kapitaliserte summen, eller bare av deler av den. Et tilbud kan bruke riktig rente, men ha et lavt tillegg for skatt, eller omvendt.
Torunn og 2 millioner over 20 år
Torunn får 2 millioner kroner for et inntektstap som skal vare i 20 år. Med 2,5 prosent rente og uten skatt kan hun ta ut rundt 128 300 kroner i året i dagens kroner, og kontoen er tom etter 20 år.
Anta at prisene stiger 2 prosent i året. For å få 2,5 prosent realavkastning må pengene da gi rundt 4,5 prosent nominelt. Med 22 prosent skatt på avkastningen sitter hun igjen med rundt 3,5 prosent. Trekker vi fra prisstigningen, er realavkastningen bare rundt 1,5 prosent.
Tar Torunn ut 128 300 kroner i året, er kontoen da tom etter 18 år, ikke 20. For å dekke hele perioden ville hun trengt rundt 2,2 millioner kroner. Forskjellen på om lag 200 000 kroner, eller 10 prosent, er det tillegget for skatteulempe skal dekke. Formuesskatt kommer i tillegg hvis formuen hennes er over bunnfradraget.
Regnestykket er forenklet. Det tar ikke med at skattesatsen kan endres, at avkastningen svinger, eller at Torunn kanskje har annen formue som påvirker formuesskatten. Det viser likevel hvorfor tillegget vokser med tiden. Med et tap over 35 år ville skatten tære på pengene i mange flere år.
Kort oppsummert
- Skatteulempe ved kapitalisering av erstatning er et tillegg fordi avkastningen og formuen fra engangsbeløpet skattlegges.
- Tillegget gis på kapitalisert erstatning for fremtidig tap, ikke på tap fram til oppgjøret.
- Det fastsettes ved skjønn, som et påslag som vokser med hvor lenge tapet varer.
- Vurder renten og skatteulempen samlet når du ser på et tilbud.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.