Skattetrekk som ikke ble satt på egen konto – daglig leders ansvar

Ingebjørg brukte skattetrekket for å redde likviditeten, og det var ulovlig fra dag én

Ingebjørg var daglig leder i et lite konsulentselskap som hadde fått en tung periode med sen betaling fra to store kunder. Lønn og feriepenger måtte ut som normalt, men da hun så på kontoene, var det skattetrekkskontoen som hadde penger stående. Hun overførte derfor midlertidig fra skattetrekkskontoen til driftskontoen for å dekke leverandørfakturaer, med en klar plan om å legge pengene tilbake så snart de to kundene betalte.

Kundene betalte, men senere enn planlagt, og i mellomtiden hadde ytterligere en regning presset seg på. Da skatteoppgjøret skulle avstemmes, var det et betydelig avvik mellom det som var trukket og det som faktisk sto på kontoen. Det hjalp ikke at pengene i mellomtiden var kommet tilbake. Bruddet hadde allerede skjedd.

Skattetrekkskonto er ikke selskapets penger, selv om de står på selskapets konto

Selve plikten til å sette skattetrekk fra ansattes lønn på en egen, sperret konto følger av skattebetalingsloven. Tanken bak regelen er enkel: pengene tilhører staten fra det øyeblikket de trekkes fra lønnen, selv om de rent teknisk står på en konto i selskapets navn. Selskapet forvalter dem for staten, ikke for seg selv, og det gjelder uansett hvor presset likviditeten ellers er.

Nettopp fordi pengene i praksis ligger tilgjengelig på en konto selskapet disponerer, er dette en av de vanligste fellene i en presset bedrift. Det ser ut som en intern omdisponering. Juridisk sett er det å bruke midler som ikke er selskapets, uavhengig av om intensjonen var å betale dem tilbake.

Straffansvaret rammer den som faktisk disponerte pengene

Overtredelse kan medføre straff for den eller de som traff beslutningen om å bruke midlene til andre formål enn det de var avsatt for. Det er sjelden et forsvar at hensikten var god, eller at pengene faktisk kom tilbake før avstemmingen. Skyldkravet er lavt, og det avgjørende er om vedkommende visste, eller burde visst, at pengene på kontoen var skattetrekk og ikke frie driftsmidler.

I praksis er det gjerne daglig leder som disponerer kontoene og dermed står nærmest til å bli ansett ansvarlig, men også styremedlemmer som var kjent med og aksepterte disponeringen kan trekkes inn. Å ikke ha visst er sjelden et godt forsvar når styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet.

Erstatningsansvaret kan komme i tillegg til straffesaken

Ved siden av det strafferettslige sporet kan det oppstå et erstatningsansvar etter den alminnelige regelen om styreansvar i aksjeloven § 17-1, dersom disponeringen har voldt selskapet eller andre et tap, for eksempel gjennom tilleggsavgifter, renter eller andre kostnader som kunne vært unngått. De to sporene løper uavhengig av hverandre, og en frifinnelse i en eventuell straffesak fjerner ikke nødvendigvis grunnlaget for et erstatningskrav.

For Ingebjørg innebar dette at selskapet, i tillegg til restanse og gebyrer overfor skattemyndighetene, også måtte vurdere om ledelsens håndtering hadde påført selskapet et tap som noen internt burde svare for. Det siste blir sjelden aktuelt der det er eier selv som traff beslutningen, men kan bli det der daglig leder er ansatt og eierne mener beslutningen var uforsvarlig.

Hva du gjør hvis kontoen allerede er tom

Er skaden først skjedd, er det beste du kan gjøre å rette opp differansen så raskt som overhodet mulig og dokumentere hvordan og hvorfor avviket oppsto. Ta kontakt med skattemyndighetene selv, før de tar kontakt med deg. En virksomhet som selv varsler og retter opp, blir normalt møtt annerledes enn en virksomhet som blir avslørt i en kontroll.

Fremover bør skattetrekkskontoen behandles som en konto styret aldri rører, uansett hvor akutt likviditetsbehovet er andre steder. Bygg heller en likviditetsbuffer som tar høyde for sen betaling fra kunder, slik at fristelsen til å låne fra feil konto ikke oppstår i utgangspunktet. Se også styrets ansvar for skatt og merverdiavgift mer generelt og hvordan tilsvarende ansvar rammer styret i styreansvar i praksis. Verktøyet for styreansvar kan hjelpe deg å kartlegge hvor eksponert ledelsen faktisk er.

Kort oppsummert

• Skattetrekkskonto-ansvar rammer daglig leder og styret personlig når skattetrekk fra ansattes lønn brukes til andre formål enn det de er avsatt for.
• Pengene tilhører staten fra trekket skjer, selv om de teknisk står på en konto i selskapets navn.
• Straffansvaret retter seg mot den som faktisk disponerte pengene, og det er sjelden et forsvar at intensjonen var å betale tilbake.
• Erstatningsansvar etter aksjeloven § 17-1 kan komme i tillegg til en eventuell straffesak, uavhengig av utfallet der.
• Oppdager dere et avvik, varsle skattemyndighetene selv og rett det opp raskt, fremfor å vente på at det blir avdekket i en kontroll.