Hovedregelen: skatteplikt inntrer når bostedskriteriene på nytt er oppfylt

Som hovedregel blir man skattemessig bosatt i Norge igjen fra det tidspunktet man på nytt oppfyller kriteriene for skattemessig bosted her — typisk fra det tidspunktet man faktisk flytter tilbake og gjenopptar opphold i Norge på en måte som oppfyller bostedsvilkårene. Fra dette tidspunktet blir man skattepliktig til Norge for hele sin verdensomspennende inntekt, ikke bare inntekt med kilde i Norge.

For Vegard betyr dette at det avgjørende tidspunktet normalt er datoen han faktisk flyttet tilbake og etablerte seg på nytt i Norge — ikke et vilkårlig senere tidspunkt som nyttår, og heller ikke et tidligere tidspunkt bare fordi han for eksempel begynte å planlegge flyttingen eller solgte eiendeler i Singapore i god tid på forhånd.

Hvorfor akkurat dette tidspunktet blir viktig

Tidspunktet for gjenoppstått skatteplikt har stor praktisk betydning, særlig for inntekter og transaksjoner som skjer rundt selve flytteperioden. Selger Vegard for eksempel investeringer han har bygget opp i Singapore rett før hjemflyttingen, mens leiligheten han eide der fortsatt er hans, og mens han fortsatt anses bosatt i Singapore etter norske regler, kan dette behandles annerledes enn om det samme salget skjer rett etter at han har blitt skattemessig bosatt i Norge igjen. Det er derfor ikke likegyldig nøyaktig når man planlegger å gjennomføre større økonomiske disposisjoner i tilknytning til en hjemflytting.

Hva med 183-dagersregelen ved hjemflytting?

Den samme rullerende beregningsmetoden som brukes for å vurdere om noen blir skattemessig bosatt i Norge ved innflytting for første gang, er også relevant når noen flytter hjem igjen etter å ha vært bosatt i utlandet. Har Vegard i årene før hjemflyttingen kun hatt sporadiske, kortere opphold i Norge på ferie og besøk, vil det normalt være selve den faktiske, varige tilbakeflyttingen som utløser gjenopptatt skatteplikt. Har han derimot i perioden før den formelle flyttingen begynt å oppholde seg stadig mer i Norge — for eksempel fordi han jobbet noen måneder herfra i forkant mens familien fortsatt var i Singapore — kan skatteplikten i prinsippet ha inntrådt tidligere enn den datoen han selv ville pekt på som «flyttedagen». Dette er en påminnelse om at det er den faktiske oppholdsmønsteret, ikke bare den formelle datoen for flyttemelding, som er avgjørende.

Hva skjer med formue og eiendeler man tar med seg?

Et annet praktisk spørsmål mange i Vegards situasjon lurer på, er hvordan formuen og eiendelene de har bygget opp i utlandet, skal håndteres skattemessig etter hjemflyttingen. Fra det tidspunktet man på nytt er skattemessig bosatt i Norge, omfatter den norske skatteplikten som hovedregel også formue og inntekt fra eiendeler i utlandet — bankinnskudd, verdipapirer, eventuell fast eiendom man fortsatt eier i utlandet. Dette er noe man bør sette seg inn i før flyttingen, snarere enn å oppdage det i etterkant når skattemeldingen for hjemflyttingsåret skal fylles ut.

Praktiske råd til deg som flytter hjem

Planlegger du en hjemflytting til Norge etter mange år ute, er det lurt å melde fra til Skatteetaten om innflyttingen på riktig tidspunkt, og å tenke gjennom hvilke økonomiske disposisjoner du eventuelt bør gjennomføre før versus etter at den norske skatteplikten inntrer på nytt. Har du bygget opp betydelige verdier i utlandet — investeringer, pensjonsordninger, eiendom — kan timingen på når du realiserer eller omstrukturerer disse, ha reell skattemessig betydning. Jo tidligere du begynner å tenke på dette i flytteprosessen, desto større handlingsrom har du til å innrette deg riktig.

Hva med den norske boligen Vegard ikke lenger eier?

Fordi Vegard solgte leiligheten sin i Norge da han opprinnelig flyttet til Singapore for tolv år siden, må han nå starte fra bunnen med å skaffe seg bolig etter hjemkomsten. Dette er en litt annen situasjon enn for noen som har beholdt bolig i Norge gjennom hele utenlandsoppholdet, slik det er beskrevet i en annen artikkel i denne serien — men det illustrerer samtidig at spørsmålet om skattemessig bosted ved hjemflytting ikke avhenger av om man har hatt bolig i Norge underveis. Det er den faktiske gjenopptakelsen av opphold og livsførsel i Norge som er avgjørende, ikke om man tilfeldigvis har beholdt en bolig her i mellomtiden.

Hva med den familien som blir igjen i utlandet en periode?

Det er heller ikke uvanlig at familiemedlemmer flytter hjem på ulike tidspunkt — for eksempel at Vegard selv reiser hjem noen måneder før kone og barn, for å rekke å begynne i ny jobb og få barna innmeldt på skole til riktig tidspunkt. I slike tilfeller kan det oppstå spørsmål om nøyaktig når den enkelte familiemedlemmets skattemessige bosted endres, siden vurderingen i utgangspunktet gjøres individuelt for hver skattepliktig person, selv om familien for øvrig flytter sammen. Har familiemedlemmene ulikt oppholdsmønster i en overgangsperiode, kan de i prinsippet også få noe ulikt tidspunkt for når den norske skatteplikten gjeninntrer.

Hva med den singaporske arbeidsgiveren etter at Vegard har flyttet?

Dersom Vegard, mot formodning, skulle fortsette å motta noe inntekt fra sin tidligere singaporske arbeidsgiver en kort periode etter hjemflyttingen — for eksempel utbetaling av opptjent bonus eller sluttvederlag — vil denne inntekten normalt også omfattes av den norske skatteplikten fra det tidspunktet han på nytt er skattemessig bosatt i Norge, uavhengig av at arbeidet som ga opphav til inntekten, ble utført i Singapore mens han bodde der. Det avgjørende er ikke lenger hvor arbeidet historisk ble utført, men når selve inntekten anses opptjent eller innvunnet sett opp mot tidspunktet for gjeninntrådt norsk skatteplikt — en vurdering som kan kreve at man ser nøye på når retten til den aktuelle utbetalingen oppsto.

Praktisk forberedelse i månedene før hjemkomsten

Mange som planlegger en hjemflytting etter mange år ute, som Vegard, finner det nyttig å bruke de siste månedene i utlandet til å rydde opp i økonomien før den norske skatteplikten på ny omfatter alt: avslutte eller overføre kontoer som ikke lenger trengs, få oversikt over verdien av investeringer og pensjonsordninger som er bygget opp i utlandet, og eventuelt avklare med regnskapsfører eller rådgiver om noe bør realiseres eller omstruktureres før selve flyttedatoen. Denne typen forberedelse gjør at man møter det første året med gjeninntrådt norsk skatteplikt med oversikt, i stedet for å oppdage underveis at viktige beslutninger burde vært tatt før flyttingen fant sted.

Kort oppsummert

  • Du blir som hovedregel skattemessig bosatt i Norge igjen fra det tidspunktet du på nytt oppfyller bostedskriteriene, typisk fra faktisk tilbakeflytting.
  • Fra dette tidspunktet blir du skattepliktig til Norge for hele din verdensomspennende inntekt, ikke bare inntekt med kilde i Norge.
  • Det avgjørende tidspunktet er ikke nødvendigvis et fast kalenderdatum som nyttår, men når du faktisk gjenopptar opphold og bosted i Norge.
  • Oppholdsmønsteret i tiden før selve flyttingen kan i prinsippet påvirke når skatteplikten reelt sett inntrer, ikke bare den formelle flyttedatoen.
  • Formue og inntekt fra eiendeler i utlandet omfattes som hovedregel av norsk skatteplikt fra det tidspunktet du på nytt er skattemessig bosatt her.