Det korte svaret er: jo, det gjelder faktisk deg også — men det er langt mindre skummelt enn det høres ut.

Alle som har vært registrert med inntekt får en skattemelding

Skatteetaten sender ut en skattemelding til praktisk talt alle som har hatt noen form for registrert inntekt i løpet av året, uansett hvor lite det er snakk om. Har du hatt en lønnet jobb — enten det er faste vakter på kafé i Kristiansand, sesongarbeid på et hotell i Lofoten, eller noen få timer som privatlærer via en app — vil arbeidsgiveren din ha rapportert lønnen din til Skatteetaten. Da får du automatisk en skattemelding, som regel klar til gjennomsyn i slutten av mars eller starten av april.

Det gjelder også om du bare har tjent noen få tusen kroner. Det finnes ikke noe unntak som sier at «under et visst beløp trenger du ikke bry deg». Det du derimot slipper, er som regel å måtte gjøre en masse aktivt arbeid med den.

Du trenger sjelden å «levere» noe aktivt

Her kommer den gode nyheten. For de aller fleste studenter er skattemeldingen allerede ferdig utfylt av Skatteetaten når den dukker opp i Altinn eller skatteetaten.no. Arbeidsgiveren din har rapportert lønn, banken har rapportert eventuelle renteinntekter, og Lånekassen har rapportert studielån og eventuelt stipend. Alt dette er som regel forhåndsutfylt.

Hvis alle opplysningene stemmer og du ikke har noe å legge til eller endre, trenger du i mange tilfeller ikke å gjøre noe aktivt i det hele tatt — leveringsfristen går automatisk, og skattemeldingen anses som levert med de opplysningene som allerede står der. Men — og dette er viktig — du bør alltid åpne den og lese gjennom tallene. Stemmer ikke inntekten, mangler det fradrag du har krav på, eller ser du noe som virker rart, er det du selv som må rette det opp.

Hvorfor du bør sjekke den selv om du «nesten ikke tjener noe»

Tenk deg at du studerer sykepleie i Bergen og har hatt en deltidsjobb som vekter i en bokhandel gjennom høsten, i tillegg til noen vakter som ekstravakt på et bofellesskap. Kanskje du har tjent 45 000 kroner totalt i løpet av året. Det er godt under grensene som utløser vanlig skatt (mer om frikort i en egen artikkel), men opplysningene om denne inntekten står likevel i skattemeldingen din.

Det er flere grunner til at det er lurt å sjekke den, selv med lav inntekt:

  • Du kan ha krav på fradrag du ikke visste om, for eksempel fagforeningskontingent, reise mellom hjem og jobb, eller BSU-fradrag hvis du har spart i boligsparing for ungdom.
  • Feil kan oppstå. Har du byttet jobb midt i året, eller jobbet flere steder samtidig, hender det at tall blir dobbeltført eller mangler.
  • Det bygger gode vaner. Å bli kjent med skattemeldingen som 20-åring gjør det mye enklere å forstå økonomien din når inntekten (forhåpentligvis) øker etter studietiden.

Hva skjer hvis du ikke gjør noe?

Hvis alt er riktig forhåndsutfylt, skjer det egentlig ingenting dramatisk om du lar fristen passere uten å aktivt trykke «lever». Skattemeldingen din blir automatisk godkjent med de opplysningene som allerede ligger inne. Problemet oppstår først hvis opplysningene er feil og du ikke oppdager det — da kan du ende opp med å betale for lite eller for mye skatt, eller gå glipp av fradrag du har krav på.

Har du derimot fått beskjed om at du må levere selv, for eksempel fordi du har hatt inntekter som ikke er automatisk innrapportert (som en liten Vipps-basert «gründervirksomhet» ved siden av studiene, utleie av rom, eller inntekter fra utlandet), er dette noe du må følge opp aktivt innen fristen.

Skatteoppgjøret kommer om sommeren

Når skattemeldingen er behandlet, får du noe som kalles skatteoppgjøret, som normalt kommer i løpet av sommeren, gjerne i juni for de fleste, men helt fram til august for enkelte. Der ser du om du har betalt riktig skatt gjennom året, om du har penger til gode fordi det er trukket for mye skatt underveis, eller om du står med restskatt fordi det er trukket for lite.

For studenter med lav inntekt og eventuelt frikort er det sjelden snakk om store beløp i noen av retningene, men det er fortsatt greit å vite at dette kommer, slik at du ikke blir overrasket når en SMS fra Skatteetaten dukker opp midt i sommerferien. Har du for eksempel jobbet i en isbutikk i Ålesund gjennom sommeren og hatt et deltidsverv som eksamensvakt på studiestedet resten av året, vil begge disse inntektene være samlet i skattemeldingen din, og skatteoppgjøret vil vise det endelige resultatet etter at alt er lagt sammen.

Et konkret eksempel

Si at du går andre året på NTNU i Trondheim og har jobbet som ekstrahjelp i en dagligvarebutikk gjennom hele året, med en total lønn på 62 000 kroner. Arbeidsgiveren rapporterer dette fortløpende til Skatteetaten. Til våren dukker skattemeldingen din opp, forhåndsutfylt med akkurat dette beløpet, sammen med opplysninger om studielånet ditt fra Lånekassen. Du logger deg inn, ser at tallene stemmer, og trenger i praksis ikke gjøre noe mer. Har du derimot glemt å melde inn en fagforeningskontingent du har betalt, bør du legge den inn selv for å få fradraget.

Kort oppsummert

  • Du får en skattemelding selv om du har tjent lite eller er student.
  • Er alt forhåndsutfylt og riktig, trenger du som regel ikke gjøre noe aktivt — den leveres automatisk.
  • Sjekk den likevel: feil kan forekomme, og du kan gå glipp av fradrag du har krav på.
  • Har du inntekter som ikke er automatisk rapportert, må du selv sørge for at de kommer med.