Hva er skattefri sats for julebord og firmaarrangementer?

Skatteloven har et eget, praktisk begrunnet unntak for det som kalles velferdstiltak – tiltak arbeidsgiveren tilbyr for å fremme trivsel, samhold og et godt arbeidsmiljø blant de ansatte. Julebord og lignende sosiale arrangementer faller normalt rett inn under denne kategorien, og formålet med regelen er nettopp å unngå at helt vanlige, rimelige sosiale sammenkomster på jobben skal utløse et komplisert skatteoppgjør for hver enkelt ansatt.

Hvilke vilkår må være oppfylt?

For at et arrangement skal regnes som et skattefritt velferdstiltak, må det for det første være rimelig i omfang – altså ikke en ekstravagant, kostbar begivenhet som i realiteten ligner mer på en personlig fordel enn på et alminnelig sosialt tiltak. For det andre må det være generelt for alle, eller i det minste en klart avgrenset gruppe ansatte, og ikke et tiltak forbeholdt utvalgte enkeltpersoner eller ledelsen alene. Et vanlig julebord der hele avdelingen eller hele bedriften er invitert, oppfyller normalt begge disse vilkårene uten videre.

Tannlegeassistenten Ida jobber på en tannlegeklinikk med ni ansatte, og hvert år arrangerer klinikken en felles julemiddag på en restaurant i byen, der alle ansatte er invitert. Dette er et klassisk eksempel på et skattefritt velferdstiltak – arrangementet er sosialt, rimelig i omfang, og omfatter alle på arbeidsplassen. Logistikkmedarbeideren Simen jobber i et større lager- og transportselskap, hvor kun lederteamet på ti personer inviteres til en eksklusiv middag på en av byens dyreste restauranter hvert år, uten at resten av de ansatte får noe tilsvarende tilbud. Fordi dette verken er rimelig i omfang eller tilgjengelig for de ansatte generelt, vil et slikt arrangement lettere kunne vurderes som en skattepliktig fordel for de som deltar, fremfor et alminnelig velferdstiltak.

Er det en konkret kronegrense per ansatt?

Her er det viktig å være presis fremfor å gjette: det finnes en beløpsmessig ramme knyttet til hva som regnes som «rimelig» for denne typen sosiale arrangementer, men fordi denne kan justeres av myndighetene og praktiseringen kan variere noe avhengig av arrangementets art, er det tryggeste rådet å sjekke gjeldende grense direkte hos Skatteetaten fremfor å lene seg på et bestemt kronebeløp du har hørt fra andre. Generelt kan man si at grensen er ment å dekke helt normale, vanlige sosiale sammenkomster – middag, underholdning og lignende – ikke luksuriøse reiser eller kostbare opplevelser langt utover det som er vanlig på en arbeidsplass.

Hva med overnatting og reise i forbindelse med arrangementet?

Inkluderer arrangementet overnatting, for eksempel en tur til en annen by med felles hotellopphold, kan dette fortsatt falle innenfor det skattefrie unntaket dersom det totale opplegget fortsatt fremstår som rimelig og forholdsmessig i omfang. Blir arrangementet derimot mer å regne som en ren ferietur med sosialt islett, altså der det sosiale og faglige innholdet er beskjedent sammenlignet med reise- og oppholdskostnadene, øker risikoen for at hele eller deler av verdien blir ansett som en skattepliktig fordel for den ansatte.

Hva med gaver og premier som deles ut under arrangementet?

Dette vurderes normalt separat fra selve arrangementet. Får du en liten oppmerksomhet eller en enkel premie i en quiz under julebordet, vil dette ofte kunne inngå i det samme velferdstiltaket dersom verdien er beskjeden. Er det derimot snakk om en mer betydelig gave eller premie, kan denne måtte vurderes etter de samme reglene som gjelder for gaver fra arbeidsgiver for øvrig, omtalt i en egen artikkel.

Betyr dette noe for skattemeldingen din?

Nei, som ansatt trenger du normalt ikke å gjøre noe med skattemeldingen din knyttet til julebordet eller lignende arrangementer, forutsatt at arbeidsgiveren har vurdert og organisert det innenfor rammene for et alminnelig, skattefritt velferdstiltak. Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å vurdere om et arrangement er innenfor rammene, og som eventuelt må innrapportere verdien som en skattepliktig fordel dersom arrangementet går utover det som regnes som rimelig og generelt.

Kan du ta med ektefelle eller partner på julebordet?

Mange arbeidsplasser inviterer partnere til for eksempel sommerfesten eller julebordet, gjerne som en ekstra gest til de ansatte. Dette kompliserer bildet noe, fordi kostnaden knyttet til en partner som ikke selv er ansatt, i utgangspunktet ikke dekkes av det samme velferdstiltak-unntaket som gjelder for de ansatte selv. I praksis blir dette sjelden fulgt strengt opp for et enkeltstående, rimelig arrangement en gang i året, men blir kostnaden ved å ta med partnere betydelig, eller skjer det ofte, kan det i prinsippet være grunnlag for å vurdere en andel av kostnaden som en skattepliktig fordel for den ansatte.

Hva med ansatte på hjemmekontor eller i andre byer som ikke kan delta fysisk?

Logistikkmedarbeideren Simen sitt eksempel over viser hvordan skjevfordeling mellom ansatte kan svekke skattefritaket. Et beslektet spørsmål er hva som skjer når noen ansatte, for eksempel de som jobber fra en annen by eller har hjemmekontor langt unna hovedkontoret, ikke har praktisk mulighet til å delta på et fysisk arrangement. Tilbyr arbeidsgiveren i stedet en alternativ, tilsvarende oppmerksomhet av sammenlignbar og rimelig verdi til disse ansatte – for eksempel en matkasse eller et digitalt arrangement – vil dette normalt fortsatt kunne behandles som et skattefritt velferdstiltak, så lenge det fortsatt er tilgjengelig for alle og har et rimelig omfang.

Kort oppsummert

Julebord og sosiale firmaarrangementer er som hovedregel skattefrie velferdstiltak, forutsatt at de er rimelige i omfang og tilgjengelige for alle ansatte, eller i det minste en klart avgrenset gruppe, ikke bare et fåtall utvalgte. Det finnes en beløpsmessig ramme for hva som regnes som rimelig, men sjekk alltid gjeldende sats hos Skatteetaten fremfor å basere deg på et bestemt kronebeløp du har hørt et annet sted.