Grensen: 10 000 kroner per organisasjon

En person kan motta inntil 10 000 kroner per år fra én og samme organisasjon skattefritt, forutsatt at dette ikke er en del av personens ordinære næringsvirksomhet. Dette gjelder typisk kompensasjon for dommeroppdrag, trenerinnsats, hjelp med arrangementer, praktisk bistand og lignende frivillig arbeid utført for idrettslag, kulturorganisasjoner og andre ideelle formål.

Det sentrale ordet her er «fra én og samme organisasjon». Grensen er ikke en samlet, årlig grense for alt en person mottar fra frivillig arbeid totalt sett — den gjelder per organisasjon. Mottar du kompensasjon fra flere ulike frivillige organisasjoner i løpet av året, vurderes hver av dem for seg opp mot 10 000-kronersgrensen.

Hva betyr dette for Jon?

For Jon, som mottar kompensasjon både fra Ås Fotballklubb for linjedommeroppdrag og fra kulturhuset for lydteknikkoppdrag, betyr dette at han skal vurdere hver inntektskilde for seg. Har han for eksempel mottatt 7 000 kroner fra Ås Fotballklubb og 4 000 kroner fra kulturhuset i løpet av året, er begge beløp under 10 000-kronersgrensen hver for seg, og begge er dermed skattefrie — selv om de to beløpene lagt sammen (11 000 kroner) hadde oversteget grensen, hvis man feilaktig hadde regnet det som én samlet sum. Fordi de kommer fra to ulike organisasjoner, vurderes de altså hver for seg, og begge forblir skattefrie i dette tilfellet.

Hva skjer hvis grensen overstiges fra én organisasjon?

Skulle Jon derimot motta 13 000 kroner fra Ås Fotballklubb alene i løpet av et år — kanskje fordi han har dømt uvanlig mange kamper — overstiger dette 10 000-kronersgrensen fra denne ene organisasjonen. Da vil hele eller deler av beløpet kunne bli behandlet som ordinær, skattepliktig lønn, ikke som en skattefri kompensasjon. Klubben må i så fall vurdere å innrapportere utbetalingen som lønn til Jon, og han må selv regne med at beløpet inngår i hans alminnelige, skattepliktige inntekt for året.

Det er derfor lurt, både for organisasjonen og for den enkelte frivillige, å ha løpende oversikt over hvor mye som er utbetalt i løpet av året, slik at man ikke passerer grensen uten å være klar over det.

Gjelder grensen likt for alle typer frivillig innsats?

Ås Fotballklubb har, i tillegg til Jon, også andre frivillige som bidrar på ulike måter — foreldre som kjører til bortekamper, noen som stiller opp med kioskvakt, og andre som hjelper til med praktiske oppgaver rundt anlegget uten noen fast avtale om betaling. For de aller fleste av disse er spørsmålet om 10 000-kronersgrensen aldri særlig aktuelt i praksis, rett og slett fordi de ikke mottar noen økonomisk kompensasjon for innsatsen sin i utgangspunktet — de stiller opp av ren dugnadsånd, uten noen forventning om betaling. Grensen blir først relevant for dem som faktisk mottar penger for oppdragene sine, som Jon med sine dommeroppdrag, ikke for den store majoriteten av frivillige som bidrar helt uten godtgjørelse. Det er en viktig påminnelse om at det store flertallet av frivillig innsats i norsk idrett og kulturliv skjer uten at skattespørsmål noensinne kommer inn i bildet i det hele tatt — grensen er ment for de tilfellene der det faktisk utbetales noe.

Sammenhengen med reglene om arbeidsgiveravgift

Dette er et punkt som ofte skaper forvirring, og det er verdt å få helt klart for seg: 10 000-kronersgrensen vi har gått gjennom her, og de grensene på 80 000 kroner per person og 800 000 kroner totalt for organisasjonen, som vi gikk gjennom i forrige artikkel om arbeidsgiveravgift, er to forskjellige regelsett som virker på to forskjellige nivåer.

10 000-kronersgrensen handler om hvorvidt kompensasjonen i det hele tatt er skattepliktig inntekt for MOTTAKEREN — altså om Jon selv må betale skatt av beløpet han mottar. 80 000/800 000-grensene handler derimot om hvorvidt ORGANISASJONEN må betale arbeidsgiveravgift av det den utbetaler, som er en helt separat forpliktelse.

Dette betyr i praksis at det finnes et mellomsjikt: mottar Jon for eksempel 15 000 kroner fra Ås Fotballklubb i løpet av et år, vil dette beløpet være skattepliktig inntekt for ham siden det overstiger 10 000-kronersgrensen — men klubben kan likevel være fritatt for å betale arbeidsgiveravgift av akkurat denne utbetalingen, forutsatt at klubben totalt sett holder seg innenfor 80 000/800 000-grensene for arbeidsgiveravgift. De to grensene henger altså ikke sammen på en enkel, lineær måte — de må vurderes hver for seg, og det er fullt mulig at et beløp er skattepliktig for mottakeren samtidig som organisasjonen slipper å betale arbeidsgiveravgift av det.

Et praktisk råd til frivillige som Jon

Har du frivillige oppdrag for flere ulike organisasjoner, er det lurt å føre en egen, enkel oversikt over hva du mottar fra hver enkelt organisasjon i løpet av året — ikke bare en samlet sum for «alt jeg har fått for frivillig arbeid». Nærmer du deg 10 000 kroner fra én og samme organisasjon, er det verdt å ta en prat med kasserer eller styret der, slik at dere sammen er forberedt på om resten av kompensasjonen for året bør behandles som skattepliktig lønn.

For organisasjoner som Ås Fotballklubb er det tilsvarende lurt å ha systemer som fanger opp når en enkelt dommer, trener eller frivillig nærmer seg grensen, slik at klubben kan håndtere rapporteringsplikten riktig fra det tidspunktet grensen faktisk overstiges.

Hvorfor har man i det hele tatt en slik egen grense?

Bakgrunnen for 10 000-kronersgrensen er å anerkjenne at svært mye av det som skjer i norsk idretts- og kulturliv, bæres av titusenvis av enkeltpersoner som stiller opp mot en beskjeden godtgjørelse — langt under det som ville vært en rimelig timebetaling dersom man regnet om innsatsen til ordinær lønn. Uten en slik forenklingsregel ville hver eneste utbetaling til en linjedommer, kioskvakt eller hjelpetrener i prinsippet måttet innrapporteres og skattlegges som lønn fra første krone, med den administrative byrden det ville medført både for den enkelte frivillige og for organisasjonen. Grensen på 10 000 kroner er ment å fange opp nettopp denne typen småskala, oppriktig frivillig innsats, og skille den fra situasjoner der kompensasjonen i realiteten har vokst til å ligne en ordinær arbeidsrelasjon.

Skal man selv føre oversikt, eller er det organisasjonens ansvar?

I utgangspunktet er det organisasjonen som utbetaler kompensasjonen som har ansvar for å vurdere om rapporteringsplikt inntrer når grensen overstiges. Det fritar likevel ikke den enkelte frivillige, som Jon, fra selv å ha et bevisst forhold til hva han mottar samlet fra hver organisasjon i løpet av året — særlig når man som ham har oppdrag for flere ulike organisasjoner samtidig, og ingen av dem nødvendigvis har full oversikt over hva han mottar andre steder. Den tryggeste praksisen er derfor at både organisasjonen og den enkelte frivillige fører sin egen, uavhengige oversikt, slik at eventuelle avvik oppdages tidlig og kan ryddes opp i før skattemeldingen leveres.

Kort oppsummert - En person kan motta inntil 10 000 kroner per år fra én og samme frivillige organisasjon skattefritt, forutsatt at det ikke er del av vedkommendes ordinære næringsvirksomhet. - Grensen gjelder per organisasjon — mottar man fra flere organisasjoner, vurderes hver for seg opp mot 10 000-kronersgrensen. - Overstiges grensen fra én organisasjon, kan hele eller deler av beløpet bli behandlet som ordinær, skattepliktig lønn for mottakeren. - Denne grensen er atskilt fra reglene om arbeidsgiveravgift (80 000/800 000-kronersgrensene) — de to regelsettene virker på ulike nivåer og må vurderes hver for seg.