Det finnes ikke et eget «eneforsørgerfradrag» i skatteloven

La oss starte med det som ofte skaper forvirring: det finnes ikke et eget, spesifikt skattefradrag som heter noe sånt som «eneforsørgerfradrag», og som du kan kreve bare fordi du er alene om omsorgen for barnet. Skatteloven skiller ikke ut eneforsørgere som en egen fradragskategori på denne måten.

Det betyr likevel ikke at eneforsørgere står uten noen form for støtte i systemet — det betyr bare at støtten kommer gjennom andre kanaler enn et eget skattefradrag, og det er nyttig å vite forskjellen.

Utvidet barnetrygd — en NAV-ytelse, ikke et skattefradrag

Den mest kjente ordningen for eneforsørgere er utvidet barnetrygd. Dette er en ytelse fra NAV, ikke et skattefradrag. Utvidet barnetrygd innebærer at du som bor alene med barn/barna, og som fyller de nærmere vilkårene for å regnes som reell eneomsorgsperson, kan ha rett til barnetrygd for ett barn mer enn du faktisk har — altså en forhøyet sats sammenlignet med ordinær barnetrygd.

Det er viktig å være presis her: utvidet barnetrygd er en direkte utbetaling fra NAV, håndtert av NAV etter folketrygdlovens og barnetrygdlovens regler, og har ingenting med selve skattemeldingen eller skatteloven å gjøre. Den skal ikke føres opp som et fradrag noe sted i skattemeldingen — det er en ytelse du søker om og mottar gjennom NAV, ikke noe du krever gjennom skatteoppgjøret.

Foreldrefradraget gjelder på lik linje med andre foreldre

Det eneforsørgere derimot har full tilgang til, på nøyaktig samme vilkår som andre foreldre, er det ordinære foreldrefradraget. Har du legitimerte, dokumenterte utgifter til pass og stell av barnet ditt — for eksempel barnehage eller SFO — kan du kreve foreldrefradrag opp til de samme maksgrensene som gjelder for alle andre foreldre: kr 15 000 for ett barn, og kr 10 000 ekstra for hvert barn i tillegg, for inntektsåret 2026.

Forskjellen for en eneforsørger er i praksis ofte at man bærer disse utgiftene alene, uten å kunne dele dem med en medforelder i samme husstand — men selve fradragsretten og satsene er identiske med det som gjelder for foreldre som bor sammen.

Eksempel: Silje, alene med to barn

Silje er eneforsørger for sine to barn på 5 og 9 år. I løpet av 2026 betaler hun til sammen kr 26 000 i barnehage- og SFO-utgifter. Siden hun har to barn, er maksgrensen for foreldrefradraget kr 25 000 — og siden hun har betalt mer enn det, er det kr 25 000 hun kan føre opp som fradrag, akkurat som om hun hadde vært to foreldre som delte på regningen.

I tillegg mottar Silje utvidet barnetrygd fra NAV, fordi hun bor alene med barna og oppfyller vilkårene for dette. Denne barnetrygden er en egen ytelse som kommer i tillegg, helt uavhengig av foreldrefradraget i skattemeldingen — de to ordningene påvirker ikke hverandre.

Er utvidet barnetrygd skattepliktig?

Ordinær barnetrygd, inkludert den utvidede satsen for eneforsørgere, regnes som hovedregel ikke som skattepliktig inntekt. Du skal derfor ikke føre opp barnetrygden, verken ordinær eller utvidet, som inntekt i skattemeldingen din. Dette er en av grunnene til at det er så viktig å skille barnetrygd fra skattefradrag: den ene ordningen er en skattefri, direkte utbetaling, den andre er en reduksjon i skattbar inntekt.

Hva om vi har delt bosted 50/50 — er jeg da eneforsørger?

Et vanlig spørsmål er hvor grensen går mellom å være eneforsørger og å ha delt omsorg. NAVs vilkår for utvidet barnetrygd knytter seg til hvem som reelt bor alene med barnet/barna, ikke bare til hvem som formelt er registrert som bostedsforelder. Har dere avtalt delt bosted der barnet bor tilnærmet like mye hos begge, vil dette som hovedregel ikke oppfylle vilkårene for utvidet barnetrygd for noen av dere, siden ingen av dere da reelt bor alene med barnet. Har derimot barnet klart hovedbosted hos deg, selv om den andre forelderen har samvær, kan du fortsatt regnes som reell eneomsorgsperson i NAVs forstand. Dette er en vurdering NAV gjør konkret, basert på den faktiske bo- og omsorgssituasjonen, og det kan derfor lønne seg å sette seg inn i akkurat hvilke vilkår som gjelder dersom du er usikker på hvor du står.

Historisk bakgrunn: eneforsørgere og den gamle skatteklasse 2

Før 2018 fantes det en ordning som het skatteklasse 2, som blant annet ga et ekstra fradrag til forsørgere av ektefelle eller i visse tilfeller barn. Denne ordningen er, som nevnt i artikkelen om samboere og skattemelding, avviklet, og gjelder ikke lenger for noen — verken gifte, samboende eller eneforsørgere. Det er derfor ikke noe å lete etter fra den kanten heller. Den støtten som faktisk finnes for eneforsørgere i dag, ligger som beskrevet over i utvidet barnetrygd gjennom NAV, kombinert med det ordinære foreldrefradraget som gjelder alle.

Andre praktiske forhold for eneforsørgere

Er du eneforsørger, kan det også være verdt å være oppmerksom på:

  • At du fører opp hele formuen og gjelden knyttet til egen bolig alene, dersom du ikke lenger deler dette med en tidligere partner
  • At du, dersom du mottar barnebidrag fra den andre forelderen, ikke skal føre dette opp som inntekt — se egen artikkel om barnebidrag og skatt
  • At du har full rett til å søke om utvidet barnetrygd hos NAV dersom du oppfyller vilkårene, uavhengig av hva du gjør i skattemeldingen
  • At vilkårene for utvidet barnetrygd vurderes av NAV ut fra den reelle bo- og omsorgssituasjonen, ikke bare hva som står i en avtale

Kort oppsummert

  • Det finnes ikke noe eget skattefradrag i skatteloven bare fordi du er eneforsørger
  • Utvidet barnetrygd er en egen, skattefri NAV-ytelse — ikke et skattefradrag, og skal ikke føres i skattemeldingen
  • Foreldrefradraget gjelder for eneforsørgere på nøyaktig samme vilkår og med samme satser som for andre foreldre
  • De to ordningene, utvidet barnetrygd og foreldrefradrag, er uavhengige av hverandre og kan gjerne kombineres