Ja — med hjemmel i § 13-1

Skatteloven § 13-1 gir skatteetaten en klar hjemmel til å fastsette inntekt eller formue ved skjønn, basert på hva som ville vært en armlengdes pris, i tilfeller der interessefellesskap mellom partene har ført til at inntekten er redusert. Dette gjelder uavhengig av hva partene faktisk har avtalt seg imellom, og uavhengig av at avtalen formelt sett er gyldig og bindende etter alminnelig avtalerett.

Det er viktig å forstå hva denne adgangen egentlig innebærer: skatteetaten overprøver ikke avtalens gyldighet som sådan — dere kan gjerne ha avtalt akkurat den prisen dere ønsket seg imellom, og avtalen står fortsatt privatrettslig ved lag. Det skatteetaten gjør, er å se bort fra den avtalte prisen ved beregning av skattepliktig inntekt, og i stedet legge til grunn hva som ville vært en markedsmessig pris mellom uavhengige parter. De to sporene — avtalens gyldighet og den skattemessige behandlingen — er med andre ord atskilte.

Hvorfor har skatteetaten denne adgangen?

Fordi transaksjoner mellom nærstående parter, som vi har vært inne på tidligere i denne artikkelserien, mangler den naturlige motstridende interessen som normalt presser en avtalt pris mot markedsverdi. Uten en slik hjemmel ville det vært enkelt å flytte skattepliktig overskudd fritt mellom eier og selskap, eller mellom selskaper med samme eier, bare ved å avtale priser som ikke reflekterer den underliggende økonomiske realiteten.

Et eksempel

Camilla Strand eier og driver Strand Design AS, et interiørdesignfirma. Hun eier privat en næringseiendom som selskapet leier lokaler i. Camilla og selskapet — det vil i praksis si Camilla på begge sider av bordet — avtaler en leiepris som ligger godt over det tilsvarende lokaler i området normalt leies ut for.

Avtalen mellom Camilla og Strand Design AS er i seg selv gyldig — det er ingenting formelt galt med selve leiekontrakten. Men dersom skatteetaten ved en kontroll fastslår at leieprisen ligger vesentlig over markedsleie, og at dette skyldes interessefellesskapet mellom Camilla og selskapet hennes, kan de sette den avtalte prisen til side ved skattefastsettingen og i stedet legge til grunn markedsleie som grunnlag for selskapets fradrag og Camillas leieinntekt. Differansen mellom avtalt leie og markedsleie vil da typisk bli omklassifisert — for eksempel som utbytte til Camilla, ettersom hun har mottatt en fordel fra selskapet gjennom den for høye leien.

Må skatteetaten bevise at prisen var feil?

Skatteetaten må sannsynliggjøre at det foreligger interessefellesskap, og at dette har ført til en redusert skattepliktig inntekt sammenlignet med hva som ville fulgt av en armlengdes prising. I praksis innebærer dette typisk en sammenligning med hva tilsvarende transaksjoner mellom uavhengige parter koster — for eksempel gjennom markedsdata, sammenlignbare avtaler, takster eller bransjestatistikk. Jo bedre skatteetaten kan dokumentere at den avtalte prisen avviker fra det som er vanlig i markedet, desto sterkere står grunnlaget for en skjønnsmessig justering.

Dette er også grunnen til at det er så viktig for deg som eier å selv kunne vise til et saklig grunnlag for prisen du har satt — kan du dokumentere at prisen faktisk er sammenlignbar med markedet, blir det vesentlig vanskeligere for skatteetaten å begrunne en justering.

Hva skjer med selve avtalen dersom skatteetaten justerer den skattemessige behandlingen?

Selve den privatrettslige avtalen mellom deg og selskapet ditt består som utgangspunkt uendret — dere har fortsatt inngått en bindende avtale med den prisen dere ble enige om. Det som endres, er utelukkende hvordan denne transaksjonen behandles skattemessig. I praksis betyr dette at selskapet fortsatt betaler den avtalte, høyere prisen, men bare får skattemessig fradrag for det som anses som markedsmessig — mens differansen håndteres som en egen skattepliktig post, typisk utbytte, hos deg som mottaker.

Hva bør du gjøre for å unngå å havne i denne situasjonen?

Sett priser i transaksjoner med ditt eget selskap som om du forhandlet med en fremmed part, og vær forberedt på å kunne begrunne prisen dersom den skulle bli utfordret. Ved større eller mer komplekse transaksjoner — særlig eiendomstransaksjoner, låneforhold eller salg av spesialiserte eiendeler — kan det være lurt å innhente en ekstern verdivurdering før avtalen inngås, slik at du har et objektivt grunnlag å vise til, i stedet for kun din egen vurdering av hva som er en rimelig pris.

Gjelder denne adgangen også formue, ikke bare inntekt?

Ja, skatteloven § 13-1 omfatter i utgangspunktet både inntekt og formue. Dette betyr at dersom en transaksjon mellom deg og ditt selskap har påvirket den formuesmessige verdsettelsen på en måte som skyldes interessefellesskapet — for eksempel gjennom en kunstig lav eller høy verdsettelse av en eiendel som overføres — kan skatteetaten justere også formuesfastsettingen, ikke bare den løpende inntekten. I praksis er det likevel inntektssiden av bestemmelsen som oftest er praktisk relevant for eiere av mindre AS, ettersom det er her de fleste tvister om prising mellom nærstående parter oppstår.

Det er også verdt å nevne at bestemmelsen gir hjemmel for skjønnsmessig fastsettelse — altså at skatteetaten ikke nødvendigvis trenger å finne én eksakt, «riktig» pris, men kan fastsette inntekten eller formuen basert på en forsvarlig og begrunnet vurdering av hva som ville vært armlengdes vilkår. Dette skjønnet skal likevel være saklig begrunnet og kan overprøves gjennom klage dersom du mener det er satt for høyt eller for lavt sammenlignet med det som faktisk er markedsmessig i din bransje eller for din type transaksjon.

Kort oppsummert

  • Skatteetaten kan, med hjemmel i skatteloven § 13-1, sette til side avtalt pris ved skattefastsettingen og legge til grunn markedsmessig pris i stedet.
  • Dette skjer uavhengig av at avtalen mellom deg og selskapet ditt er privatrettslig gyldig — det er den skattemessige behandlingen, ikke avtalens gyldighet, som endres.
  • Adgangen forutsetter at interessefellesskap har ført til redusert skattepliktig inntekt sammenlignet med armlengdes prising.
  • Differansen mellom avtalt og markedsmessig pris blir typisk omklassifisert, for eksempel til utbytte.
  • Sett priser som om du forhandlet med en fremmed part, og innhent gjerne ekstern verdivurdering ved større eller kompliserte transaksjoner.