Skatteetatens hjemler til å innhente opplysninger
Skatteetaten har lovhjemler som gir dem adgang til å innhente kontoopplysninger og annen relevant dokumentasjon fra banker og andre tredjeparter som ledd i skattekontroll. Dette er ikke noe uvanlig eller spesielt inngripende sammenlignet med annen offentlig kontrollvirksomhet — det er en integrert del av hvordan skattesystemet fungerer, og gjelder generelt, ikke bare i saker der det er mistanke om noe alvorlig.
I praksis betyr dette at Skatteetaten, i forbindelse med en kontroll, kan be banken din om å utlevere kontoutskrifter og annen relevant informasjon, uten at dette nødvendigvis krever ditt samtykke i forkant. Bankene har på sin side en plikt til å bistå med slike opplysninger når Skatteetaten ber om det innenfor sine lovbestemte fullmakter.
Betyr dette at Skatteetaten fritt overvåker alles bankkonto?
Nei. Det er viktig å ha et realistisk bilde av hvordan dette fungerer i praksis. Skatteetaten driver ikke løpende overvåking av privatpersoners bankkontoer uten grunn. Innhenting av kontoopplysninger skjer normalt i forbindelse med en konkret kontroll eller sak, der det allerede foreligger en grunn til å se nærmere på forholdet — enten det er avvik i innrapporterte data, en stikkprøve, eller informasjon som har kommet frem på annen måte.
Med andre ord: fullmakten til å innhente opplysninger fra tredjeparter er et verktøy Skatteetaten bruker som del av en kontrollprosess, ikke en generell, løpende overvåking av befolkningens økonomi.
Hva slags opplysninger kan innhentes?
Utover kontoutskrifter kan Skatteetaten, avhengig av sakens art, innhente en rekke andre typer dokumentasjon fra tredjeparter, som for eksempel:
- Opplysninger fra arbeidsgivere om lønn og andre ytelser.
- Opplysninger fra verdipapirforetak om kjøp, salg og beholdning av aksjer og fond.
- Opplysninger fra eiendomsmeglere ved salg av bolig eller fritidseiendom.
- I noen tilfeller opplysninger fra utenlandske skattemyndigheter, gjennom internasjonalt samarbeid om informasjonsutveksling.
Denne typen tredjepartsinformasjon er også en viktig kilde til at avvik i utgangspunktet oppdages og fører til at en sak plukkes ut for kontroll i første omgang.
Hva betyr dette for hvordan du bør opptre?
Fordi Skatteetaten har mulighet til å innhente denne typen informasjon uavhengig av deg, er det sjelden noen god strategi å håpe at et forhold «ikke blir oppdaget» fordi man selv ikke leverer dokumentasjonen frivillig. Dersom det er noe i din økonomi som ikke stemmer med det du har oppgitt, vil dette som regel kunne avdekkes gjennom denne typen innhenting, om ikke før så senere.
Dette underbygger igjen poenget som går igjen i flere av artiklene i denne serien: det lønner seg som regel å være proaktiv og åpen, fremfor å innta en avventende holdning. Har du glemt noe, er frivillig retting normalt et bedre alternativ enn å håpe at forholdet forblir uoppdaget.
Har du rettigheter i denne prosessen?
Ja. Selv om Skatteetaten har vide fullmakter til å innhente opplysninger som ledd i kontroll, har du som skattyter fortsatt rettigheter underveis i prosessen — blant annet rett til å bli varslet om kontrollen, rett til å komme med merknader før et eventuelt vedtak fattes, og rett til å klage på vedtaket i etterkant. Disse rettighetene er beskrevet nærmere i andre artikler i denne serien, blant annet om bokettersyn og om klagebehandling.
Et eksempel
Lars mottar et varsel om bokettersyn knyttet til noen større kontoinnskudd de siste par årene, som Skatteetaten mener kan stamme fra uoppgitt inntekt. I forbindelse med kontrollen innhenter Skatteetaten kontoutskrifter direkte fra Lars sin bank for den aktuelle perioden. Lars blir informert om at dette er gjort, og får anledning til å forklare hva innskuddene faktisk gjelder — i dette tilfellet viser det seg at pengene stammer fra salg av en bil og tilbakebetaling av et privat lån fra en venn, forhold som er skattefrie og uproblematiske, men som Lars likevel må dokumentere for å avklare saken. Eksempelet illustrerer at innhenting av kontoopplysninger ikke automatisk betyr at noe er galt — det er nettopp et verktøy for å avklare fakta.
Blir du varslet før opplysningene innhentes?
Praksis for om og når du blir informert om at Skatteetaten har innhentet opplysninger fra en tredjepart, kan variere noe avhengig av sakens karakter og fase. I mange tilfeller vil du bli gjort kjent med hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for saken, i alle fall før et eventuelt forhåndsvarsel om vedtak sendes, slik at du får anledning til å kommentere og forklare deg om innholdet. Dette henger sammen med det generelle prinsippet om at du skal ha mulighet til å uttale deg før en beslutning som gjelder deg, blir tatt.
Hva om du mener innhentingen var feilaktig eller unødvendig omfattende?
Skulle du oppleve at Skatteetaten har innhentet mer informasjon enn det som fremstår nødvendig eller relevant for den aktuelle kontrollen, kan dette være et forhold du tar opp i din tilbakemelding eller eventuelle klage. Selv om Skatteetaten har vide fullmakter, skal innhenting av opplysninger stå i et rimelig forhold til formålet med kontrollen. Er du i tvil om dette har vært tilfelle i din sak, kan det være verdt å diskutere spørsmålet med en rådgiver, særlig i saker der du opplever kontrollen som uforholdsmessig inngripende.
Kort oppsummert
- Skatteetaten har lovhjemler til å innhente kontoutskrifter og annen dokumentasjon fra banker og andre tredjeparter som ledd i kontroll.
- Dette skjer normalt i forbindelse med en konkret sak, ikke som løpende overvåking uten grunn.
- Tilsvarende fullmakter gjelder overfor arbeidsgivere, verdipapirforetak og til dels utenlandske myndigheter.
- Det lønner seg sjelden å håpe at et forhold ikke blir oppdaget — åpenhet og eventuelt frivillig retting er som regel en bedre strategi.
- Du har fortsatt rett til varsel, til å uttale deg og til å klage, selv om Skatteetaten innhenter opplysninger direkte fra tredjeparter.