Alternativ 1: Utbytte
Dette regnestykket er det enkleste å gjøre presist, fordi utbytteskatten er en flat, kjent sats.
- Selskapet betaler først 22 prosent selskapsskatt av overskuddet: kr 1 000 000 × 22 % = kr 220 000 i selskapsskatt. Igjen til utdeling: kr 780 000.
- Utbyttet skattlegges hos Frida via aksjonærmodellen. Grunnlaget oppjusteres med faktoren 1,72 før 22 prosent skatt beregnes, noe som gir en effektiv skattesats på 37,84 prosent av utbyttet (vi ser her bort fra det lille skjermingsfradraget for enkelhets skyld, siden det i praksis monner lite på et beløp av denne størrelsen). kr 780 000 × 37,84 % = kr 295 152 i utbytteskatt.
- Frida sitter igjen med: kr 780 000 − kr 295 152 = kr 484 848.
- Samlet skatt betalt (selskapsskatt + utbytteskatt): kr 220 000 + kr 295 152 = kr 515 152.
Det gir en samlet skattebelastning på snaut 51,5 prosent av den opprinnelige millionen. Legg merke til at det er 51,5 prosent som er selve skattebelastningen — ikke det Frida sitter igjen med. Hun beholder litt under halvparten av millionen, nærmere bestemt ca. 48,5 prosent.
Alternativ 2: Lønn
Her er regnestykket mer sammensatt, fordi lønn beskattes progressivt og fordi selskapet også må betale arbeidsgiveravgift oppå beløpet. La oss bruke sone 1 (14,1 prosent arbeidsgiveravgift, typisk for selskaper registrert i og rundt de større byene) som eksempel, og huske på at satsen andre steder i landet kan være betydelig lavere, ned mot 5,1 prosent i de laveste sonene.
- Hvis selskapet skal bruke kr 1 000 000 totalt på lønn til Frida, inkludert arbeidsgiveravgiften, blir bruttolønnen: kr 1 000 000 ÷ 1,141 ≈ kr 876 424. Arbeidsgiveravgiften utgjør da differansen, ca. kr 123 576.
- Av bruttolønnen på kr 876 424 skal Frida betale 7,6 prosent trygdeavgift, 22 prosent alminnelig inntektsskatt, og trinnskatt på toppen. På et lønnsnivå i dette sjiktet vil en vesentlig del av inntekten ligge i de øvre trinnskatt-trinnene, og den samlede marginalskatten på lønnen vil typisk (avhengig av kommune, skattekort og øvrig inntekt) ligge et sted i overkant av 45–48 prosent. Bruker vi et illustrativt anslag på 47 prosent i dette eksempelet, blir personskatten: kr 876 424 × 47 % ≈ kr 411 900.
- Frida sitter igjen med: kr 876 424 − kr 411 900 ≈ kr 464 524.
- Samlet «tap» til skatt og avgift (arbeidsgiveravgift + personskatt): kr 123 576 + kr 411 900 = kr 535 476, altså rundt 53,5 prosent av den opprinnelige millionen.
Sammenligningen
| Utbytte | Lønn (illustrativt eksempel, sone 1) | |
|---|---|---|
| Utgangspunkt | kr 1 000 000 | kr 1 000 000 |
| Selskapsskatt / arbeidsgiveravgift | kr 220 000 | ca. kr 123 576 |
| Beløp videre | kr 780 000 | ca. kr 876 424 (bruttolønn) |
| Skatt hos Frida personlig | kr 295 152 | ca. kr 411 900 |
| Netto til Frida | kr 484 848 | ca. kr 464 524 |
| Samlet skattebelastning | ca. 51,5 % | ca. 53,5 % (illustrativt) |
I dette konkrete eksempelet — der Frida tar ut et helt millionbeløp på én gang, noe som skyver mesteparten av lønnen inn i de høyeste trinnskatt-trinnene — kommer utbytte faktisk noe bedre ut enn lønn. Det illustrerer nettopp poenget fra forrige artikkel i denne serien: ved svært høye uttaksbeløp kan lønn bli relativt dyrere enn utbytte, fordi trinnskatten og arbeidsgiveravgiften begynner å spise mer enn aksjonærmodellens flate 37,84 prosent.
Viktig å presisere: dette bildet ville sett annerledes ut om Frida i stedet delte opp uttaket — for eksempel tok ut kr 700 000 i lønn gjennom året (der store deler fortsatt havner i lavere trinn) og resten som utbytte, eller om hun i utgangspunktet hadde et lavere samlet inntektsnivå. Marginalskatten på lønn er ikke konstant — den stiger etter hvert som du tjener mer i løpet av året. Tallene over er ment som en konkret illustrasjon på millionnivå, ikke en fasit for alle uttaksstørrelser.
Fordi den nøyaktige marginalskatten på lønn avhenger av skattekort, kommune, sone for arbeidsgiveravgift og resten av inntekten din i året, er dette akkurat den typen beregning der et regneark fra regnskapsføreren din, tilpasset dine faktiske tall, gir et mer presist svar enn et generelt eksempel.
Kort oppsummert - Utbytte av kr 1 000 000 selskapsoverskudd gir Frida ca. kr 484 848 netto — en samlet skattebelastning på ca. 51,5 %. - Lønn av samme beløp (inkl. arbeidsgiveravgift) gir i dette illustrative eksempelet ca. kr 464 524 netto — noe under utbytte-alternativet på dette høye uttaksnivået. - Forskjellen skyldes at trinnskatt og arbeidsgiveravgift til sammen kan overstige utbyttets flate 37,84 % når store beløp tas ut som lønn på én gang. - Ved lavere/moderate uttak snur bildet ofte i lønnas favør, fordi mindre av beløpet da havner i de dyreste trinnskatt-trinnene. - Eksakt marginalskatt på lønn varierer med sone, kommune og skattekort — bruk konkrete tall fra egen lønnsslipp eller regnskapsfører for et presist svar.