Globalinntektsprinsippet gjelder også for utenlandske aksjer

Svaret Marte fikk er at det som norsk skattemessig bosatt i utgangspunktet ikke spiller noen rolle, skattemessig sett, om aksjeselskapet er norsk eller utenlandsk. Som norsk skattepliktig er man i utgangspunktet skattepliktig til Norge for gevinst og utbytte på utenlandske aksjer på nøyaktig samme måte som for norske aksjer — dette følger av globalinntektsprinsippet, som gjelder for all formue og inntekt uavhengig av hvor i verden den befinner seg eller er opptjent. Delta Tech B.V. og de amerikanske aksjene hennes skal derfor i utgangspunktet inngå i den norske skattemeldingen på samme måte som om Marte hadde eid tilsvarende poster i norske børsnoterte selskaper.

Hva med utenlandsk kildeskatt på utbytte?

Et poeng som ofte overrasker, er at land der de utenlandske selskapene er hjemmehørende, gjerne trekker sin egen kildeskatt på utbytte før pengene i det hele tatt når frem til Marte. Mottar hun utbytte fra Delta Tech B.V., kan nederlandske myndigheter ha trukket en andel av utbyttet som nederlandsk kildeskatt, før resten utbetales til hennes konto. Uten videre tiltak ville dette i prinsippet kunne bety at samme utbytte beskattes både i Nederland (som kildeskatt) og i Norge (som ordinær aksjeinntekt) — men her kommer skatteavtalen mellom Norge og Nederland inn: den gir normalt Marte rett til kreditt i den norske skatten for den utenlandske kildeskatten hun faktisk har betalt, slik at hun ikke ender opp med å betale full skatt to ganger på samme utbytte.

For at denne kreditten skal komme riktig frem i den norske skattemeldingen, må Marte selv dokumentere hvor mye utenlandsk kildeskatt som er trukket, noe som vanligvis fremgår av årsoppgaven fra megleren eller banken hennes.

Aksjesparekonto har egne, strengere krav

Et sentralt praktisk poeng for norske investorer med utenlandske aksjer, er aksjesparekonto-ordningen, ofte kalt ASK. Mange nordmenn bruker ASK for å utsette skatt på gevinster og utbytte til de faktisk tar penger ut av kontoen. Men ASK har egne og noe strengere krav enn den generelle globalinntektsbeskatningen: for at en aksje skal kunne inngå i en aksjesparekonto, må den som hovedregel være notert på et regulert marked innenfor EØS. Det betyr at ikke alle utenlandske aksjer kvalifiserer for ASK — amerikanske aksjer notert på amerikanske børser, som noen av Martes aksjer, vil typisk falle utenfor denne ordningen, mens en aksje notert på en børs innenfor EØS-området kan kvalifisere.

For Marte betyr dette at hun må holde de amerikanske aksjene sine utenfor aksjesparekontoen og eie dem direkte, med den skattemessige behandlingen (løpende beskatning av utbytte og gevinst ved realisasjon) som gjelder for aksjer utenfor ASK, mens en eventuell fremtidig europeisk børsnotert aksje kan være aktuell å legge inn på kontoen dersom den oppfyller EØS-kravet.

Formue og verdsettelse av utenlandske aksjer

I tillegg til gevinst og utbytte, må Marte også huske at utenlandske aksjer som hovedregel skal inngå i formuesgrunnlaget hennes på lik linje med norske aksjer, og verdsettes etter de samme prinsippene som ellers gjelder for børsnoterte eller unoterte aksjer i den norske skattemeldingen. Dette er lett å glemme fordi opplysningene om utenlandske aksjer ikke alltid er forhåndsutfylt av Skatteetaten på samme måte som norske, børsnoterte aksjer ofte er.

Hva med valutaomregning?

Fordi både Delta Tech B.V. og de amerikanske aksjene handles i utenlandsk valuta — euro og amerikanske dollar — må Marte også omregne verdiene til norske kroner når hun skal fylle ut skattemeldingen, både for formuesverdien ved årsskiftet og for beløpene knyttet til utbytte og eventuell realisert gevinst. Slike valutaomregninger skal som hovedregel gjøres etter offentlig fastsatte kurser for de relevante tidspunktene, og feil eller unøyaktige omregninger er en praktisk kilde til avvik mellom det investoren selv beregner og det som fremstår som riktig i ettertid. Jo mer aktiv Marte er i internasjonale markeder, desto viktigere blir det å ha et ryddig system for å fange opp riktige kurser gjennom året.

Hvorfor det lønner seg å ha oversikt gjennom hele året

Mange investorer med utenlandske aksjeposter opplever at det er langt enklere å holde løpende oversikt over kjøp, salg, utbytte og utenlandsk kildeskatt gjennom året, enn å prøve å rekonstruere alt i etterkant når skattemeldingen skal leveres. Dette gjelder i enda større grad når investeringene, som hos Marte, er spredt på flere land og valutaer, og der ikke alt kommer forhåndsutfylt slik norske aksjer ofte gjør. En enkel oppdatert oversikt — gjerne i regneark eller gjennom meglerens egne rapporteringsverktøy — gjør at man slipper ubehagelige overraskelser når fristen for skattemeldingen nærmer seg.

Hva om Marte flytter til utlandet senere med aksjeporteføljen sin?

Skulle Marte på et senere tidspunkt flytte fra Norge, ville det oppstå et helt eget sett med spørsmål knyttet til såkalt utflyttingsskatt, som gjelder gevinst på aksjer og andre finansielle eiendeler ved utflytting fra Norge. Dette er en egen problemstilling, forskjellig fra den løpende beskatningen som er tema her, og det er ikke gitt at reglene for norsk skattemessig bosatte som eier utenlandske aksjer automatisk sier noe om hva som skjer den dagen eieren selv flytter ut av Norge. Så lenge Marte fortsatt er skattemessig bosatt i Norge, er det likevel den løpende beskatningen av gevinst og utbytte som er det praktisk relevante for henne.

Utbytte fra flere land samtidig

Marte har også begynt å vurdere en tredje post: noen aksjer i et dansk selskap notert på børsen i København. Fordi hun nå har eksponering mot tre ulike lands kildeskatteregler samtidig — Nederland, USA og etter hvert kanskje Danmark — blir det desto viktigere å holde orden på hvilken sats som er trukket i hvert enkelt land, og hvilken dokumentasjon hun trenger for å kreve riktig kreditt i den norske skattemeldingen for hver enkelt post. Jo flere land porteføljen spres over, desto mer administrativt arbeid krever det å sikre at ingen del av utbyttet ender opp dobbeltbeskattet ved en feil eller mangel i dokumentasjonen.

Kort oppsummert

  • Som norsk skattemessig bosatt er du i utgangspunktet skattepliktig til Norge for gevinst og utbytte på utenlandske aksjer, på samme måte som for norske aksjer.
  • Utenlandsk kildeskatt trukket på utbytte kan normalt krediteres i den norske skatten, slik at du unngår å betale full skatt to ganger på samme utbytte.
  • Aksjesparekonto (ASK) har egne, strengere krav om at aksjene må være notert på et regulert marked innenfor EØS for å kunne inngå i kontoen.
  • Aksjer som ikke oppfyller EØS-kravet, som mange amerikanske aksjer, må eies direkte utenfor ASK, med løpende beskatning av utbytte og gevinst.
  • Utenlandske aksjer skal som hovedregel også oppgis i formuesgrunnlaget ditt, selv om opplysningene ikke alltid er forhåndsutfylt slik norske aksjer ofte er.