Stiftelsen er en formuesomplassering, ikke en inntektshendelse
Når du stifter et AS og betaler inn aksjekapitalen, bytter du i realiteten ut én type formue mot en annen. Før stiftelsen har du 30 000 kroner i banken. Etter stiftelsen har du i stedet aksjer i et nystiftet selskap, verdt akkurat de samme 30 000 kronene (i alle fall ved stiftelsestidspunktet, før selskapet har drevet noen virksomhet). Du er ikke blitt rikere eller fattigere — du har bare flyttet formuen din fra én form (kontanter) til en annen (aksjer). Skatteretten skiller tydelig mellom inntekt, som er skattepliktig, og en ren formuesomplassering som dette, som ikke er det. Ingen ny verdi er skapt, ingen realisasjon har funnet sted, og det finnes derfor ingen skattepliktig hendelse å utløse — verken for deg som aksjonær eller for det nystiftede selskapet.
Hva skjer med pengene inne i selskapet?
De 30 000 kronene du skyter inn blir en del av selskapets egenkapital — konkret bokføres de som aksjekapital i selskapets balanse. Dette er ikke inntekt for selskapet heller. Selskapet har fått penger inn, men til gjengjeld har det utstedt aksjer til deg av tilsvarende verdi, slik at selskapets nettoformue (eiendeler minus gjeld og egenkapital) ikke er endret av transaksjonen i seg selv. Selskapets skattemelding vil derfor ikke vise noen skattepliktig inntekt knyttet til selve stiftelseskapitalen — den dukker opp som egenkapital i balansen, ikke som inntekt i resultatregnskapet.
Dette blir din skattemessige inngangsverdi
Selv om selve stiftelsen ikke utløser skatt, er ikke de 30 000 kronene betydningsløse for fremtiden din som aksjonær. Beløpet du skyter inn ved stiftelse blir din skattemessige inngangsverdi på aksjene du mottar. Denne inngangsverdien blir helt sentral den dagen du en gang i fremtiden selger aksjene dine, eller selskapet blir avviklet og du mottar utdeling ved oppløsning. Gevinsten din ved et fremtidig salg beregnes nettopp som differansen mellom det du får for aksjene og denne inngangsverdien — så jo bedre du dokumenterer og husker hva du faktisk skjøt inn ved stiftelsen (og eventuelt senere, ved kapitalforhøyelser), desto riktigere blir den fremtidige skatteberegningen.
Eksempel: Ida og Markus stifter et AS sammen
Ida og Markus bestemmer seg for å starte et konsulentselskap sammen. De stifter et AS med minimumskapitalen på 30 000 kroner, og deler den likt: 15 000 kroner hver, mot 50 prosent av aksjene hver. Ingen av dem må rapportere noe som skattepliktig inntekt av dette i sin private skattemelding for stiftelsesåret — pengene er rett og slett omplassert fra deres private bankkonto til aksjer i selskapet. Det eneste som er notert et sted, er at Ida og Markus hver har en inngangsverdi på 15 000 kroner på sin respektive aksjepost. Fem år senere, hvis selskapet har vokst og en av dem selger sin andel for 500 000 kroner, vil gevinsten som skal beskattes beregnes med utgangspunkt i nettopp disse 15 000 kronene som opprinnelig inngangsverdi — ikke fra null.
Hva om jeg skyter inn mer enn minstekravet?
Alt som gjelder for de lovpålagte 30 000 kronene, gjelder på samme måte for eventuell ekstra kapital du velger å skyte inn utover minstekravet, enten ved stiftelsen eller ved en senere kapitalforhøyelse. Så lenge innskuddet skjer mot at du mottar aksjer (eller flere aksjer) av tilsvarende verdi, er det fortsatt en formuesomplassering uten umiddelbar skatteeffekt — og beløpet legges til din inngangsverdi på aksjene. Det er først dersom du skyter inn penger uten å motta noe tilbake i form av aksjer — for eksempel som et rent tilskudd eller lån til selskapet — at andre skattemessige og selskapsrettslige vurderinger kan komme inn i bildet, noe som ligger utenfor denne artikkelens tema.
Betyr det at aksjekapitalen er helt skattefri for alltid?
Det er viktig å presisere hva «ingen skatt ved stiftelse» faktisk betyr, og ikke betyr. Det betyr at selve innskuddshandlingen ikke er en skattepliktig hendelse. Det betyr ikke at aksjene dine aldri kan bli gjenstand for skatt i fremtiden — verdien av aksjene inngår som hovedregel i formuesgrunnlaget ditt for eventuell formuesskatt, og en fremtidig gevinst ved salg av aksjene vil bli beskattet etter de vanlige reglene for aksjegevinst. Det stiftelsen gir deg, er ganske enkelt et rent og udiskutabelt utgangspunkt å regne videre fra — verken mer eller mindre.
Hva om selskapet går dårlig, og jeg taper aksjekapitalen?
Motsatt vei er det også verdt å ha et forhold til: hva skjer skattemessig dersom selskapet aldri lykkes, og aksjekapitalen i praksis går tapt fordi selskapet går med underskudd år etter år og til slutt avvikles? Her kan du som hovedregel kreve fradrag for tapet på aksjene dine, beregnet med utgangspunkt i nettopp den inngangsverdien stiftelsesinnskuddet ga deg. Har du skutt inn 30 000 kroner og sitter igjen med ingenting den dagen selskapet avvikles, vil dette som regel kunne gi et fradragsberettiget tap i din private skattemelding det året avviklingen er endelig gjennomført. Dette er en av grunnene til at inngangsverdien er så viktig å ha korrekt dokumentert helt fra stiftelsestidspunktet — den er avgjørende både for en eventuell fremtidig gevinst og for et eventuelt fremtidig tap.
Hva om vi er flere som stifter selskapet sammen, med ulike innskudd?
Er dere flere som stifter selskapet, og skyter inn ulike beløp mot ulik eierandel, gjelder prinsippene individuelt for hver enkelt aksjonær. Hver av dere får sin egen inngangsverdi, tilsvarende det dere personlig har skutt inn, uavhengig av hva de andre stifterne har bidratt med. Skyter en av stifterne inn 20 000 kroner mot 60 prosent av aksjene, og en annen 10 000 kroner mot de resterende 40 prosentene, er det disse konkrete, individuelle beløpene som blir hver enkelts skattemessige utgangspunkt — ikke en lik fordeling av totalbeløpet.
Kort oppsummert - Å stifte et AS og betale inn aksjekapital er en formuesomplassering, ikke en inntektshendelse — verken for deg eller selskapet. - De 30 000 kronene (eller mer) bokføres som egenkapital i selskapet, ikke som skattepliktig inntekt. - Beløpet du skyter inn blir din skattemessige inngangsverdi på aksjene, og får betydning når du en gang selger dem. - Prinsippet gjelder tilsvarende for kapital utover minstekravet, så lenge innskuddet skjer mot aksjer. - Aksjene kan likevel få skattemessig betydning senere, blant annet gjennom formuesskatt og gevinstbeskatning ved salg.