Det korte svaret er at NFT-er som hovedregel beskattes etter de samme grunnleggende prinsippene som annen kryptovaluta og andre digitale eiendeler ved salg. NFT står for «non-fungible token» — en unik, ikke-utskiftbar digital eiendel registrert på en blokkjede — men denne unikheten endrer ikke det skattemessige utgangspunktet: en NFT er, akkurat som Bitcoin eller Ether, et formuesobjekt, og gevinst ved realisasjon av et formuesobjekt er skattepliktig kapitalinntekt. Forskjellen mellom en NFT og for eksempel Bitcoin ligger i at NFT-en er unik og ikke kan deles opp eller byttes mot en identisk enhet, mens Bitcoin er «fungibel» — én Bitcoin er akkurat lik enhver annen Bitcoin. Denne tekniske forskjellen har imidlertid ingen betydning for selve skattespørsmålet: begge deler er formuesobjekter, og begge deler utløser gevinstbeskatning ved salg.

La oss se på tallene i Emils tilfelle. Han kjøpte NFT-en for 5 000 kroner, og solgte den senere for 45 000 kroner. Gevinsten hans er differansen mellom disse to beløpene: 45 000 minus 5 000, altså 40 000 kroner i skattepliktig gevinst. Med en skattesats på 22 prosent blir skatten hans 40 000 ganger 0,22, som gir 8 800 kroner. Akkurat som ved salg av Bitcoin, spiller det ingen rolle hvor lenge Emil har eid NFT-en før han solgte den — det finnes ingen regel om redusert sats eller skattefritak basert på eiertid, verken for NFT-er eller for kryptovaluta ellers.

Inngangsverdien for en NFT beregnes på tilsvarende måte som for annen krypto: det du faktisk betalte for å erverve den, inkludert eventuelle kjøpsgebyrer på plattformen du kjøpte den gjennom (mange NFT-markedsplasser tar en viss prosentandel i gebyr både ved kjøp og salg, og disse gebyrene inngår normalt i beregningen av inngangsverdi og salgssum). Har Emil betalt NFT-en delvis med kryptovaluta han i utgangspunktet måtte kjøpe eller allerede eide, må han også huske at selve kjøpet av NFT-en kan ha utløst en egen skattepliktig realisasjon av den kryptovalutaen han betalte med — akkurat som ved bytte mellom to kryptovalutaer, som vi har beskrevet i en tidligere artikkel. Kjøpte han for eksempel NFT-en med Ether som hadde steget i verdi siden han opprinnelig kjøpte Etheren, kan selve kjøpet av NFT-en dermed ha gitt ham en gevinst å skatte av på selve Ether-transaksjonen, i tillegg til den senere gevinsten ved salg av selve NFT-en.

Et punkt som skiller seg noe fra ordinær kryptohandel, er vurderingen av hobby versus mer organisert virksomhet ved stort omfang. De aller fleste privatpersoner som kjøper og selger noen få NFT-er over tid, slik Emil gjør, vil klart befinne seg innenfor det som regnes som ordinær kapitalinntekt på hobbynivå — akkurat som en person som kjøper og selger noen få aksjer i året. Men driver noen mer systematisk og organisert virksomhet knyttet til NFT-er — for eksempel en digital kunstner som selv skaper og selger store mengder NFT-er løpende som sin primære inntektskilde, eller noen som driver aktiv, profesjonell handel med NFT-er i et omfang og med en systematikk som ligner ordinær næringsdrift — kan dette i noen tilfeller bli vurdert som næringsvirksomhet, med de andre skattereglene det medfører, tilsvarende vurderingen som gjøres for annen omfattende kryptohandel eller for andre typer eiendeler.

Grensen mellom hobbypreget salg og næringsvirksomhet er, som ved mining og annen kryptoaktivitet, ikke et spørsmål med et fast tallfestet svar, men beror på en helhetsvurdering av omfang, systematikk, varighet og økonomisk innretning i den enkelte saken. For Emil, som har kjøpt og solgt én enkelt NFT han i utgangspunktet kjøpte fordi han likte kunstverket, er det liten tvil om at dette faller innenfor den ordinære kapitalinntektsbeskatningen med 22 prosent sats, uten noen næringsvirksomhetsvurdering å bekymre seg for.

Et annet spørsmål som ofte dukker opp blant de som er aktive i NFT-markedet, gjelder royalties — en ordning der den opprinnelige skaperen av en NFT automatisk mottar en liten prosentandel hver gang verket videreselges på annenhåndsmarkedet, uavhengig av hvor mange ganger det bytter eier etter det opprinnelige salget. For en skaper som mottar slike royalties løpende, regnes dette som skattepliktig inntekt på mottakstidspunktet, på samme måte som andre løpende inntekter fra kreativt eller kommersielt arbeid — ikke som en kapitalgevinst av samme type som selve salget av NFT-en først ga opphav til.

Det hender også at NFT-er mottas som gave eller gjennom såkalte airdrops, altså at en prosjektskaper eller et fellesskap deler ut NFT-er gratis til utvalgte mottakere, gjerne som markedsføring eller belønning for tidligere engasjement. En NFT mottatt gratis gjennom en airdrop vil normalt måtte verdsettes til markedsverdi på mottakstidspunktet og behandles som skattepliktig inntekt på linje med andre gratis mottatte formuesgjenstander av verdi, selv om selve NFT-en ikke kostet deg noe å erverve. Denne verdien blir deretter din inngangsverdi dersom du senere selger NFT-en videre — nøyaktig samme logikk som vi har sett gjelde for staking- og miningsbelønninger tidligere i denne artikkelserien. For Emil, som kjøpte NFT-en sin i et ordinært salg, er dette ikke relevant, men det er verdt å kjenne til for andre som beveger seg mer aktivt i NFT-markedet.

Det er også verdt å nevne at markedet for NFT-er kan være mindre likvid og prisene ofte vanskeligere å fastslå objektivt enn for etablerte kryptovalutaer som handles kontinuerlig på store børser med tydelige, offentlige kurser. Dette gjør dokumentasjon av kjøps- og salgspris ekstra viktig ved NFT-transaksjoner — behold alltid kvitteringer, transaksjonsbekreftelser fra markedsplassen og skjermbilder av den faktiske prisen på både kjøps- og salgstidspunktet, siden det sjelden finnes en enkel, offisiell «dagskurs» å vise til slik det gjør for Bitcoin eller Ether.

Kort oppsummert - NFT-er beskattes som hovedregel etter samme grunnprinsipper som annen kryptovaluta ved salg: kapitalgevinst med 22 % sats. - Gevinsten beregnes som salgsverdi minus inngangsverdi (inkludert kjøps- og salgsgebyrer på markedsplassen). - Betaling for en NFT med kryptovaluta kan i seg selv utløse en egen skattepliktig realisasjon av kryptoen du betalte med. - Stort omfang og systematisk NFT-handel eller -produksjon kan i noen tilfeller vurderes som næringsvirksomhet, tilsvarende andre eiendeler. - God dokumentasjon av kjøps- og salgspris er ekstra viktig for NFT-er, siden markedet ofte er mindre likvid enn for etablerte kryptovalutaer.