Kort svar: nei, innskudd av aksjekapital er ikke skattepliktig

Verken du som aksjonær eller selskapet du stifter, betaler skatt av selve handlingen å skyte inn aksjekapital. Dette gjelder uansett om du setter inn akkurat minstekravet på 30 000 kroner, eller et betydelig høyere beløp. Det gjelder også uansett om du stifter selskapet alene eller sammen med andre, og uansett hvor mange eiere som skyter inn kapital samtidig.

Hvorfor er det slik? Fordi ingenting er tjent

Skatt utløses som hovedregel når det oppstår en inntekt — en økonomisk fordel du ikke hadde fra før. Når du betaler inn aksjekapital, skjer det motsatte av en inntekt: du gir fra deg kontanter (eller andre eiendeler) og mottar aksjer med tilsvarende verdi i bytte. Din samlede formuesstilling er uendret av transaksjonen — du er verken rikere eller fattigere enn du var før du skjøt inn pengene, bare eier av noe annet enn du eide før. Skatteretten kaller dette en formuesomplassering, og formuesomplasseringer i seg selv er, med visse spesifikke unntak som ikke er relevante her, ikke skattepliktige hendelser.

Og for selskapet: heller ikke inntekt der

Samme logikk gjelder for selskapet som mottar innskuddet. Selskapet får riktignok penger inn på kontoen sin, men til gjengjeld utsteder det aksjer til deg av tilsvarende verdi. Regnskapsmessig og skattemessig havner beløpet som egenkapital i selskapets balanse — ikke som inntekt i resultatregnskapet. Selskapets skattepliktige overskudd, som selskapsskatten på 22 % beregnes ut fra, påvirkes derfor ikke i det hele tatt av aksjekapitalinnskuddet. Det er en ren balanseoperasjon: penger inn på den ene siden, egenkapital opp på den andre, i akkurat samme størrelse.

Forskjellen på dette og faktisk inntekt i selskapet

Det er nyttig å sammenligne med hva som faktisk utløser skatt i et selskap, for å se kontrasten tydelig. Selger selskapet varer eller tjenester til en kunde, er dette en inntekt selskapet skal skatte av (etter fradrag for kostnader). Mottar selskapet renteinntekter av penger det har stående på konto, er også dette skattepliktig inntekt. Men når en aksjonær skyter inn kapital mot å motta aksjer, er det ingen slik motytelse i form av varer, tjenester eller avkastning som gir opphav til inntekt — det er bare et bytte av eierform på formuen, og dermed ingenting å skatte av.

Gjelder det samme om jeg skyter inn mer enn minimumskravet?

Ja, akkurat samme prinsipp gjelder uansett beløpets størrelse. Om du stifter selskapet med akkurat de lovpålagte 30 000 kronene, eller velger å skyte inn 300 000 eller 3 millioner kroner fordi virksomheten trenger mer kapital fra start, er skattebehandlingen identisk: så lenge innskuddet skjer mot aksjer, utløses det ingen skatteplikt verken for deg eller selskapet. Det samme gjelder ved senere kapitalforhøyelser, der eksisterende eller nye aksjonærer skyter inn mer penger mot flere aksjer.

Men husk: dette er ikke det samme som fradrag

En vanlig misforståelse er å tro at fordi innskuddet er skattefritt, gir det også et slags fradrag et sted. Det gjør det ikke. Du får ikke fradrag i din private skattemelding for pengene du skyter inn i selskapet ditt — det ville jo også vært rart, ettersom du fortsatt eier den fulle verdien, bare i en annen form (som aksjer i stedet for kontanter). Det du derimot får, er en skattemessig inngangsverdi på aksjene tilsvarende det du skjøt inn, noe som blir relevant og verdifullt for deg den dagen du selger aksjene eller selskapet avvikles — da trekkes denne inngangsverdien fra i gevinstberegningen, slik at du bare skattlegges av den faktiske verdistigningen, ikke av hele salgssummen.

Hva med formuesskatt på aksjene mine?

Selv om selve innskuddet ikke utløser inntektsskatt, er det verdt å vite at aksjer du eier som hovedregel inngår i grunnlaget for formuesskatt, på samme måte som andre eiendeler du eier privat. Dette er imidlertid en helt annen skatteform enn inntektsskatt, knyttet til din samlede formue ved årsskiftet, og har ingenting med selve innskuddshandlingen å gjøre. Det er ikke noe du trenger å tenke på i forbindelse med selve stiftelsen, men det er greit å ha med seg som bakgrunnskunnskap etter hvert som selskapet — og aksjeverdien din — forhåpentligvis vokser.

Hva om jeg skyter inn en gjenstand i stedet for kontanter?

Aksjeinnskudd trenger ikke nødvendigvis å skje i kontanter — det er også mulig å skyte inn andre eiendeler, som utstyr, en bil eller andre verdier virksomheten kan bruke, mot aksjer av tilsvarende verdi. Dette kalles gjerne tingsinnskudd, og grunnprinsippet er det samme som ved kontantinnskudd: så lenge du mottar aksjer med en verdi som tilsvarer det du skyter inn, er heller ikke dette en skattepliktig hendelse for deg. Det som derimot krever ekstra oppmerksomhet ved tingsinnskudd, er å fastsette riktig verdi på det som skytes inn — noe som normalt må dokumenteres nærmere enn et rent kontantinnskudd, blant annet av hensyn til selskapsrettens regler om verdsettelse ved stiftelse.

Hvorfor er det så viktig å holde orden på innskuddsbeløpet?

Mange nyetablerte aksjonærer tenker lite på dokumentasjonen av innskuddet i selve stiftelsesøyeblikket, rett og slett fordi ingenting skattemessig skjer der og da. Men nettopp fordi beløpet blir liggende urørt som din inngangsverdi, kanskje i mange år fremover, er det klokt å sørge for at stiftelsesdokumentene, aksjeeierboken og eventuelle senere kapitalforhøyelser er ryddig dokumentert fra dag én. Det sparer deg for et detektivarbeid den dagen aksjene en gang skal selges, og du plutselig trenger å bevise nøyaktig hva den opprinnelige inngangsverdien faktisk var.

Kort oppsummert - Nei, du betaler ikke skatt av aksjekapitalen du skyter inn i eget AS, verken ved stiftelse eller senere kapitalforhøyelser. - Innskuddet er en formuesomplassering — kontanter byttes mot aksjer av tilsvarende verdi — og ikke en inntektshendelse. - Selskapet fører innskuddet som egenkapital i balansen, ikke som skattepliktig inntekt i resultatregnskapet. - Dette gjelder uavhengig av beløpets størrelse, så lenge innskuddet skjer mot utstedelse av aksjer. - Innskuddet gir deg en skattemessig inngangsverdi på aksjene, som får betydning ved et fremtidig salg — men ikke noe fradrag i egen skattemelding.