Hovedregelen: å gi avkall er ikke en skattepliktig hendelse
Svaret er relativt greit: å gi avkall på arv er i seg selv ikke en skattepliktig hendelse for deg som gir avkallet. Logikken er enkel når man tenker seg om — skatt oppstår normalt når man mottar noe (inntekt, gevinst, gave), og siden du ved et arveavkall nettopp velger å ikke motta noe, er det heller ikke noe å skattlegge på din hånd. Du fører ikke opp noe i din skattemelding knyttet til den arven du har gitt avkall på, og det påløper ingen avgift eller skatt for deg av den grunn.
Hva skjer da med søsknene som mottar den ekstra arven?
For søsknene som følgelig arver mer enn de opprinnelig ville gjort, gjelder de vanlige reglene for arv: selve mottaket er skattefritt siden Norge ikke har arveavgift, mens kontinuitetsprinsippet gjelder for eventuelle eiendeler med gevinstpotensial som inngår i den økte arvelodden deres. Det at den økte andelen kommer som følge av et søskens avkall, endrer ikke denne grunnleggende skattemessige behandlingen — søsknene arver mer, men fortsatt skattefritt på selve mottakstidspunktet, med samme kontinuitet i inngangsverdier som ellers.
Hvorfor er det likevel lurt å tenke seg grundig om?
Selv om selve avkallet ikke har direkte skattemessige konsekvenser for deg som gir det, er dette et område der de arverettslige sidene fortjener langt mer oppmerksomhet enn de skattemessige. Et arveavkall er en betydelig disposisjon som kan ha stor økonomisk og familiemessig betydning, og det finnes flere ulike varianter — for eksempel avkall til fordel for bestemte personer (som søsknene), eller mer generelle avkall som kan påvirke hvem som til slutt arver etter loven eller testament. Måten avkallet formuleres og dokumenteres på, kan ha betydning for hvordan det virker rent arverettslig, og for om det eventuelt kan angripes eller trekkes tilbake senere.
Fordi disse spørsmålene ligger i kjernen av arveretten, og ikke av skatteretten, anbefales det generelt å søke råd fra noen med god arverettslig kompetanse før man formaliserer et arveavkall — særlig i saker med store verdier, sammensatte familieforhold, eller der det er flere involverte parter med ulike interesser. Et skriftlig, tydelig dokumentert avkall, gjerne utformet med juridisk bistand, reduserer risikoen for senere uenighet eller misforståelser mellom søsknene.
Et eksempel
Tenk deg at Frida, Magnus og Selma skal arve foreldrenes formue i like deler etter loven. Frida har selv en solid økonomi og ønsker at hennes andel i stedet skal gå til Magnus og Selma, som begge har mindre økonomisk handlingsrom. Frida gir et formelt, skriftlig avkall på sin arvelodd til fordel for sine to søsken.
Frida selv mottar ingenting og har derfor ingenting å forholde seg til skattemessig — verken inntektsskatt, formuesskatt eller noen annen avgift utløses av at hun gir avkallet. Magnus og Selma mottar nå en større arv enn de opprinnelig ville fått, men fortsatt uten noen skatt på selve mottaket. Dersom arven inneholder for eksempel en aksjepost med en betydelig latent gevinst, overtar Magnus og Selma denne posten (nå fordelt mellom dem i stedet for i tre deler) med samme opprinnelige inngangsverdi som om Frida aldri hadde vært en del av bildet — kontinuitetsprinsippet gjelder uendret, bare fordelt på færre hoder.
Bør et avkall dokumenteres av skattemessige grunner?
Selv om selve avkallet ikke er skattepliktig, er det likevel lurt å sørge for skriftlig dokumentasjon av hva som faktisk har skjedd — både for å unngå fremtidig tvil mellom søsknene om hvorfor fordelingen ble som den ble, og fordi god dokumentasjon på hvem som har mottatt hvilke eiendeler (og med hvilken opprinnelig inngangsverdi) uansett er nyttig den dagen noen av dere skal selge noe av det dere har arvet. Dette er mer en praktisk fordel enn et skattemessig krav i seg selv.
Hva om avkallet skjer mot vederlag?
Det finnes en viktig nyanse som er verdt å nevne særskilt: alt som kalles «arveavkall» er ikke nødvendigvis et rent, vederlagsfritt avkall. I noen familier avtales det at den som gir avkall på sin arvelodd, i stedet mottar en form for kompensasjon fra søsknene — for eksempel et engangsbeløp, eller en annen ytelse, som motytelse for å tre til side. I et slikt tilfelle nærmer situasjonen seg mer et salg av egen arverett enn et rent avkall, og da kan det oppstå spørsmål om skatteplikt for den som mottar kompensasjonen, avhengig av hvordan ordningen konkret er utformet. Dette skiller seg tydelig fra situasjonen i denne artikkelens hovedeksempel, der Frida ikke mottar noe som helst til gjengjeld for avkallet sitt. Vurderer familien en løsning der avkallet på noen måte kompenseres økonomisk, bør denne siden av saken avklares konkret med fagkyndig bistand før avtalen inngås, nettopp fordi grensen mellom et rent avkall og en betalt overdragelse av arverett kan ha betydning for den skattemessige vurderingen.
Delvis avkall er også mulig
Et arveavkall trenger heller ikke være «alt eller ingenting». Det er fullt mulig å gi avkall på en del av sin arvelodd, mens man beholder resten selv — for eksempel et avkall begrenset til en bestemt eiendel, eller til en prosentandel av den totale arven. De samme skattemessige prinsippene gjelder for et delvis avkall som for et fullstendig avkall: den delen du gir avkall på uten å motta noe til gjengjeld, utløser ingen skatt for deg, mens søsknene som følgelig mottar mer, fortsatt arver skattefritt med vanlig kontinuitet i inngangsverdiene på det de mottar.
Oppsummert i praksis
Å gi avkall på arv til fordel for søsknene dine utløser ingen skatt for deg som gir avkallet — det er ganske enkelt fordi du ikke mottar noe å skattlegge. Det virkelig viktige å tenke gjennom her ligger på det arverettslige planet: hvordan avkallet formuleres, dokumenteres og eventuelt kan påvirke fremtidige forhold i familien, er spørsmål som bør avklares med noen som kjenner arveretten godt, snarere enn noe du trenger å bekymre deg for skattemessig.
Kort oppsummert - Å gi avkall på arv er ikke en skattepliktig hendelse for den som avstår — du mottar ingenting, og skatter derfor ikke av noe. - Søsknene som mottar den økte arven, arver fortsatt skattefritt, med vanlig kontinuitet i inngangsverdier på eiendeler med gevinstpotensial. - De viktige vurderingene ved et arveavkall er i hovedsak arverettslige, ikke skattemessige. - Et skriftlig, tydelig dokumentert avkall reduserer risikoen for senere uenighet i familien. - Søk arverettslig bistand før dere formaliserer et avkall, særlig ved store verdier eller sammensatte familieforhold.