Hva skjer skattemessig hvis jeg får aksjer i eget selskap som del av en ansattordning?

Utgangspunktet: fordelen er som hovedregel skattepliktig som lønn

Den generelle hovedregelen i norsk skatterett er at får du aksjer i arbeidsgiverselskapet ditt til en pris som er lavere enn markedsverdien, eller helt vederlagsfritt, regnes differansen mellom markedsverdi og det du eventuelt har betalt som en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid — altså i praksis beskattet på linje med lønn, med tilhørende arbeidsgiveravgift for selskapet. Dette er utgangspunktet man alltid må starte fra, uansett hvor gunstig ordningen ellers fremstår.

Særregler for ansatteaksjer i oppstartsselskaper

Fordi en umiddelbar lønnsbeskatning av en aksjefordel kan være både urimelig og likviditetsmessig krevende for en ansatt som ikke har solgt aksjene og dermed ikke har fått noen kontanter i hånden, har lovgiver innført særskilte, gunstigere regler for ansatteaksjer i visse oppstarts- og vekstselskaper. Kjernen i disse særreglene er, i hovedtrekk, en mulighet for UTSATT beskatning av fordelen — i stedet for at hele fordelen beskattes med det samme du mottar aksjene, kan beskatningen i visse tilfeller utsettes til et senere tidspunkt, typisk til aksjene faktisk realiseres (selges) eller arbeidsforholdet opphører.

Vilkårene er tekniske, og endres over tid

Nettopp hvilke selskaper og hvilke ansatte som kvalifiserer for disse gunstigere reglene, avhenger av en rekke konkrete vilkår — blant annet knyttet til hvor gammelt selskapet er, hvor mange ansatte og hvor stor omsetning det har, samt eierstrukturen for øvrig. Dette er nettopp den typen presise beløpsgrenser og tidsvinduer som har blitt justert av lovgiver flere ganger de siste årene, i takt med et ønske om å gjøre norske oppstartsselskaper mer konkurransedyktige på å tiltrekke seg og beholde nøkkelkompetanse. Vi skal derfor være forsiktige med å oppgi presise tall her — det viktige å forstå på et overordnet nivå er PRINSIPPET: kvalifiserer selskapet og ordningen for særreglene, kan beskatningstidspunktet forskyves fra tildelingstidspunktet til et senere realisasjonstidspunkt, noe som normalt er betydelig gunstigere for den ansatte.

Hva skjer med skjermingsgrunnlaget for slike aksjer?

Når du får aksjer gjennom en ansattordning, vil den prisen du faktisk har betalt for aksjene (eventuelt kombinert med den skattepliktige fordelen, avhengig av hvordan ordningen er strukturert og beskattet) normalt danne utgangspunktet for skjermingsgrunnlaget ditt på nøyaktig samme måte som for aksjer ervervet på andre måter. Detaljene her kan imidlertid variere avhengig av nøyaktig hvilken ordning som er brukt, og bør avklares konkret med den som har satt opp ordningen for selskapet ditt.

Ikke bare gunstig — vurder også risikoen

Det er verdt å minne om at å eie aksjer i eget arbeidsgiverselskap, selv gjennom en gunstig skatteordning, innebærer en konsentrert økonomisk risiko: går selskapet dårlig, kan både jobben og aksjeverdien forsvinne samtidig. De skattemessige fordelene ved en ansattaksjeordning bør derfor alltid veies opp mot denne konsentrasjonsrisikoen, ikke vurderes isolert som en ren skattegevinst.

Hva bør du konkret gjøre før du takker ja til en slik ordning?

Fordi reglene på dette området er tekniske og har vært i endring, er det viktigste rådet å få en konkret vurdering av nøyaktig hvilken ordning selskapet ditt tilbyr, og om den faktisk oppfyller vilkårene for de gunstige særreglene på tidspunktet du mottar tilbudet. Selskaper som setter opp slike ordninger, bruker som regel ekstern bistand for å strukturere dem riktig, og denne rådgivningen bør også gjøre rede for konsekvensene for deg personlig som mottaker, ikke bare for selskapet.

Hva om ordningen krever at du selv betaler noe for aksjene?

Mange ansattaksjeordninger er ikke rent vederlagsfrie, men innebærer at du betaler en viss pris for aksjene — gjerne lavere enn markedsverdi, men likevel et reelt beløp ut av egen lomme. I slike tilfeller er det som hovedregel differansen mellom markedsverdien og det du faktisk betaler, som utgjør den skattepliktige fordelen, mens beløpet du selv har betalt normalt inngår i din inngangsverdi og ditt skjermingsgrunnlag på vanlig måte. Jo mer du selv bidrar med av reell kapital i en slik ordning, desto mindre blir den isolerte «fordelen» som eventuelt skal vurderes opp mot særreglene for utsatt beskatning.

Hvorfor bør selskapet dokumentere markedsverdien nøye?

Fordi hele beregningen av den skattepliktige fordelen — og dermed også grunnlaget for eventuell utsatt beskatning etter særreglene — avhenger av hva som anses som aksjenes markedsverdi på tildelingstidspunktet, er det avgjørende at selskapet har en saklig begrunnet verdsettelse å vise til. Dette gjelder særlig i tidlige oppstartsselskaper, der det ikke finnes noen opplagt markedspris å lene seg på slik man har for børsnoterte aksjer. En godt dokumentert verdsettelse, gjerne utarbeidet i forbindelse med selve tildelingen, beskytter både selskapet og deg som ansatt mot senere uenighet med Skatteetaten om hvor stor fordelen egentlig var.

Kort oppsummert

• Aksjer du får i eget selskap under markedsverdi, er som hovedregel en skattepliktig fordel vunnet ved arbeid, på linje med lønn.
• Særregler for ansatteaksjer i oppstarts- og vekstselskaper kan gi utsatt beskatning av fordelen til aksjene realiseres, i stedet for umiddelbar beskatning.
• Vilkårene for å kvalifisere er tekniske og knyttet til blant annet selskapets alder, størrelse og eierstruktur, og har endret seg over tid.
• Den prisen du faktisk betaler, danner normalt utgangspunktet for skjermingsgrunnlaget ditt på disse aksjene.
• Sjekk alltid konkret om ordningen selskapet ditt tilbyr, faktisk oppfyller gjeldende vilkår — ikke legg til grunn generelle antakelser.