Skal ansatte som jobber med utagerende brukere ha overfallsalarm?
Det finnes ikke et generelt krav i loven om at alle som jobber med utagerende brukere, skal ha overfallsalarm. Kravet er at arbeidsgiver skal vurdere risikoen for vold og trusler og sette inn de tiltakene som trengs. Viser vurderingen at du kan havne i situasjoner der du ikke får tilkalt hjelp på annen måte, vil overfallsalarm ofte være et nødvendig tiltak. Da skal alarmen også vedlikeholdes, og du skal få opplæring i å bruke den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Overfallsalarm som krav: hva forskriften sier
Forskrift om utførelse av arbeid fikk 1. januar 2026 et eget kapittel 3A om vold og trusler. Etter § 3A-3 skal arbeidsgiver, på grunnlag av risikovurderingen, sette inn nødvendige tiltak for så langt det er mulig å fjerne eller redusere risikoen. Arbeidsgiver skal blant annet vurdere tiltak knyttet til:
- organisering av arbeidet
- utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen
- systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr, for eksempel alarmutstyr
- muligheter for å tilkalle hjelp
- bemanning, også alenearbeid
Overfallsalarm er ikke nevnt som et absolutt krav. Men både alarmutstyr og «muligheter for å tilkalle hjelp» er nevnt rett ut. Arbeidsgiver må derfor ta stilling til spørsmålet når det er risiko for vold. Det holder ikke å la være å vurdere det.
Grunnregelen står i arbeidsmiljøloven § 4-3 sjette ledd: du skal så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler som følge av kontakt med andre.
Når risikovurderingen tilsier alarm
Om alarm er nødvendig, avhenger av hva kartleggingen viser. Forskriften § 3A-2 sier at arbeidsgiver særlig skal se på hvor, når og i hvilke situasjoner ansatte kan bli utsatt, hvordan lokalene er utformet, alenearbeid, bemanning og om tiltakene som allerede finnes, virker.
Noen forhold gjør det vanskelig å forsvare at du ikke har noen måte å tilkalle hjelp på:
- brukere som tidligere har slått, lugget eller truet ansatte
- arbeid på rom der du er alene med brukeren og døren kan blokkeres
- nattevakter med lav bemanning
- avdelinger der kollegene ikke hører eller ser deg
På en skjermet avdeling i psykisk helsevern eller i en bolig for personer med alvorlig utfordrende atferd vil det derfor ofte være naturlig med personalalarm. På et dagsenter der brukerne sjelden blir urolige og alle jobber i samme rom, kan andre tiltak være nok.
Alarmen må virke og testes
Det er ikke nok at alarmene finnes i en skuff. Forskriften krever systematisk vedlikehold av alarmutstyr. Det betyr at noen må ha ansvar for å sjekke batteri, dekning og at alarmen faktisk når fram til dem som skal rykke ut.
Etter § 3A-5 skal du også få opplæring og øvelse i å bruke sikkerhetsutstyr, og opplæringen skal gjentas. En alarm som ingen vet hvordan virker, eller som går til en telefon som ikke blir besvart om natten, gir lite vern. Det må også være klart hvem som rykker ut, og hva de skal gjøre når de kommer fram.
Alarmen er heller ikke et tiltak som står alene. Forskriften ser tiltakene i sammenheng. En alarm hjelper lite hvis det bare er én annen ansatt på jobb, og den personen er opptatt med en annen bruker. Da kan det i tillegg være nødvendig å endre bemanningen, organisere arbeidet slik at du ikke er alene med de mest urolige brukerne, eller innrede rommene slik at du ikke kan bli stengt inne. Risikovurderingen skal vise hvordan tiltakene virker sammen.
Spør gjerne om dette:
- Hvem mottar alarmen, og hvor raskt kan de være på stedet?
- Virker alarmen i alle rom, også i kjelleren og ute?
- Når ble den sist testet?
- Er det øvd på hva som skjer når den går?
alarmen som ikke nådde fram
Linnea jobber som miljøterapeut i en kommunal bolig for ungdom med store atferdsvansker. Om kvelden er de to ansatte på seks beboere. En av beboerne har flere ganger kastet stoler og truet personalet.
Boligen har personalalarmer, men de er fem år gamle. En kveld blir Linnea presset opp i et hjørne på et beboerrom og trykker på alarmen. Kollegaen Hassan er i andre etasje og får ikke signalet. Det viser seg at mottakeren i andre etasje har vært ute av drift i flere uker uten at noen visste det.
Linnea kommer seg ut uten fysiske skader. Neste dag tar verneombudet saken opp med enhetslederen. Enhetslederen innrømmer at alarmene ikke har vært testet etter et fast system. Resultatet blir nye alarmer, en ukentlig test som føres i en logg, og en avtale med en nabobolig om at deres nattevakt også mottar alarmen. Alle ansatte får en øvelse før jul.
Hendelsen viste at kravet ikke bare handler om å ha alarm, men om at den virker og at noen kommer når den går.
Hvis du mener du burde hatt alarm
Ta det opp med nærmeste leder og verneombudet. Verneombudet skal tas med på råd når tiltak for arbeidsmiljøet planlegges (arbeidsmiljøloven § 6-2), og kan be om å se risikovurderingen for avdelingen. Tar ikke arbeidsgiver henvendelsen på alvor, kan verneombudet melde fra til Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget.
Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgiver skal vurdere risikoen og sette inn tiltak. Hvilket tiltak som blir resultatet, avgjøres av risikovurderingen, ikke av en fast regel om alarm.
Kort oppsummert
- Loven har ikke et generelt krav om overfallsalarm for ansatte, men alarmutstyr og muligheten til å tilkalle hjelp er nevnt blant tiltakene arbeidsgiver skal vurdere.
- Viser risikovurderingen at du kan bli utsatt for vold uten å kunne tilkalle hjelp, vil alarm ofte være nødvendig.
- Alarmen skal vedlikeholdes systematisk, og du skal få opplæring og øvelse i å bruke den.
- Det må være klart hvem som mottar alarmen og rykker ut.
- Verneombudet og Arbeidstilsynet kan kobles inn hvis arbeidsgiver ikke vurderer tiltaket.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.