Er det skadeverk å ødelegge noe jeg eier sammen med eksen?
Ja, det kan være skadeverk å ødelegge noe du eier sammen med eksen. Straffeloven § 351 rammer den som skader en gjenstand som «helt eller delvis» tilhører en annen, og medeieren din er en annen i lovens forstand. At du selv eier en del, gjør ingen forskjell for straffansvaret. Eksen kan i tillegg kreve erstatning for sin del av verdien.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Skadeverk på felles eiendom: hva loven sier
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneStraffeloven § 351 straffer den som «skader, ødelegger, gjør ubrukelig eller forspiller en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen». Ordene «helt eller delvis» er det som avgjør saken her. Loven spør ikke om du eier mest. Den spør om noen andre har en eierandel i tingen. Har eksen din det, er tingen «delvis» hennes, og da kan du begå skadeverk mot henne selv om du har betalt mesteparten.
Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Er skaden liten, er det mindre skadeverk etter straffeloven § 353, og da er straffen bot. Er skaden stor eller har du ødelagt flere ting ved flere anledninger, kan retten se det som grovt skadeverk etter § 352, med en strafferamme på inntil seks år.
Hvem eier hva etter et samlivsbrudd
Det er her sakene ofte blir uklare. Et ektepar eier i utgangspunktet hver sine ting, også under felleseie, og det er verdien som deles ved et skifte. Ødelegger du noe som eksen har kjøpt og eier alene, er det skadeverk uten at du trenger å lete etter en eierandel.
Samboere har ingen lov som sier hvem som eier hva. Eierforholdet må vises ut fra hvem som kjøpte tingen, hvem som betalte, hva dere ble enige om, og hva dere har brukt den til. Mange har aldri skrevet noe ned. Kjøpte dere sofaen sammen og betalte halvparten hver, er den delt. Betalte du alt og eksen aldri har ment å eie den, er den din. Hvordan retten ser på slike bevis, står i artikkelen om bevis for eierandel.
For straffansvaret må du ha forsett (en bevisst handling), og forsett er mer enn hensikt. Etter straffeloven § 22 er det nok at du holdt det for mulig at tingen delvis tilhørte eksen og ødela den likevel. «Jeg trodde den var min» hjelper deg bare hvis du faktisk trodde det, og politiet vil se på kjøpskvitteringer, kontoutskrifter og meldinger for å vurdere hva du visste.
sofaen etter bruddet
Kasper og Ingrid var samboere i fire år. De kjøpte en sofa for 14 000 kroner og betalte halvparten hver. Etter bruddet blir de uenige om hvem som skal ha den. En kveld skjærer Kasper opp setene med en kniv. Brukt er sofaen verdt rundt 9 000 kroner, og nå er den ubrukelig.
Sofaen var delvis Ingrids, så Kasper har ødelagt en gjenstand som delvis tilhører en annen. Ingrid kan anmelde, og politiet kan reise straffesak etter § 351. Samtidig har Ingrid et sivilt krav. I utgangspunktet er tapet hennes halvparten av verdien, altså 4 500 kroner. Kasper kan prøve å hevde at han mistet sin egen halvdel også, men det endrer ikke at han ikke hadde rett til å ødelegge Ingrids del.
Hadde Kasper derimot revet i stykker en gave han selv hadde fått fra familien, ville det ikke vært skadeverk. Loven rammer ikke ødeleggelse av ting du eier alene.
Straff og erstatning
Politiet avgjør om saken blir etterforsket, og påtalemyndigheten bestemmer om det blir tiltale eller forelegg. Sakene om felles eiendom etter et brudd kan ende som en bot, men også som henleggelse. Etter straffeprosessloven § 62a kan en sak henlegges når forholdet er bagatellmessig, eller når bevisene ikke rekker til.
Erstatningskravet er et eget spor. Den som har ødelagt noe forsettlig, må erstatte tapet, og eksen kan kreve beløpet fra deg. Kravet kan føres i selve straffesaken etter straffeprosessloven § 3 og § 428, eller som en vanlig sivil sak etterpå. Foreldelsesfristen for erstatningskrav er tre år fra den dagen eksen fikk eller burde skaffet seg kunnskap om skaden og hvem som er ansvarlig (foreldelsesloven § 9).
Når det ikke blir en straffesak
Flere forhold gjør at slike saker ikke ender med dom. Eierforholdet kan være så uklart at politiet ikke kan bevise at du visste at tingen delvis tilhørte eksen. Skaden kan være liten, og det kan være lite å vinne på å bruke ressurser på saken. Og noen ganger er det en forklaring som tar bort forsettet, for eksempel at tingen gikk i stykker under en krangel uten at du mente å ødelegge den.
Da sitter eksen likevel igjen med et sivilt krav hvis hun kan bevise at du var skyld i skaden. Det er lettere å nå fram med dokumentasjon: bilder av tingen før og etter, kvitteringer og meldinger der du innrømmer eller truer.
Har dere fortsatt noe å dele, er det ofte klokere å ta det opp i en avtale om hvem som tar hva. Skal du ha tingen, kan dere avtale at du løser ut eksens del. Det koster mindre enn en straffesak, og en avtale kan forhindre at saken om delingen blir enda verre. Hvordan boligen deles, står i artikkelen om samboere som flytter fra hverandre.
Kort oppsummert
- Det er skadeverk etter straffeloven § 351 å ødelegge en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, så skadeverk på felles eiendom med eksen kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år.
- Du må ha forsett, men det holder at du regnet det som mulig at tingen delvis var eksens og ødela den likevel.
- Er tingen din alene, er det ikke skadeverk, selv om eksen kan ha krav ved delingen.
- Eksen kan kreve erstatning for sin del av verdien, i straffesaken eller i en sivil sak, innen tre års foreldelsesfrist.
- Bagatellsaker og saker med uklart eierforhold kan bli henlagt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.