Kan sjefen sende meg hjem uten lønn når det er lite å gjøre?
Nei, ikke uten videre. Blir du sendt hjem fordi det er lite å gjøre, og du har en avtalt arbeidstid og er klar til å jobbe, bærer arbeidsgiver risikoen for at det er for lite å gjøre. Du har da krav på lønn for tiden du ble sendt hjem. Skal arbeidsgiver slippe å betale, må det være tale om en lovlig permittering, og selv da har du krav på lønn de første 15 dagene. Bare der arbeidsavtalen ikke garanterer deg noen bestemt arbeidstid, kan det være lovlig at du bare får lønn for de timene du faktisk jobber.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Sendt hjem når det er lite å gjøre: lønn for den avtalte tiden
Når du har en avtale om arbeidstid, for eksempel 30 timer i uken fordelt på fire dager, har du krav på lønn for dem. Det gjelder også når sjefen bestemmer at det er for stille og sier «gå hjem». Regelen er ulovfestet, men fast i norsk arbeidsrett: arbeidsgiver har risikoen for at det mangler arbeid eller kunder, mens du har risikoen for at du ikke kommer deg til jobb eller er syk.
Du har stilt deg til rådighet, og det er arbeidsgiver som ikke bruker deg. Da er det arbeidsgiver som må bære kostnaden.
Når arbeidsgiver kan slippe lønn: permittering
Permittering er et midlertidig fritak for arbeidsplikt ved driftsinnskrenkning eller driftsstans, jf. permitteringslønnsloven § 1 andre ledd. Det kan være hel permittering eller delvis permittering, der arbeidstiden bare settes ned. Det er den vanlige veien til å slippe lønnsplikten når arbeidet uteblir.
Det er flere krav. Driften må faktisk være redusert, og arbeidsgiver må gå frem på den måten loven og tariffavtalen krever, blant annet med melding til Arbeids- og velferdsetaten før permitteringen (§ 3 a). Reglene om varsel og saklighet er forklart i Når kan arbeidsgiver permittere meg?. En vanlig samtale der sjefen sier «gå hjem i dag, det er rolig», er ikke det samme som en permittering.
Selv ved en lovlig permittering har du krav på lønn. Etter § 3 skal arbeidsgiver betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager, fra den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Dager du uansett ville hatt fri, teller ikke med. Først etter det er arbeidsgiver fritatt for lønnsplikt, og da i 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Loven kan ikke fravikes til skade for deg (§ 2), med mindre loven selv åpner for at tariffavtalen kan bestemme noe annet. Om lønn og stønad under en permittering, se Får jeg lønn under permittering?.
Når arbeidsavtalen ikke garanterer timer
Reglene over forutsetter at du har en avtalt arbeidstid. Er du ansatt på tilkalling, uten garanterte timer, er det ikke et brudd at du ikke får vakter. Du får da lønn for timene du faktisk jobber. Men det er ikke slik at arbeidsgiver kan velge å kalle det tilkalling i ettertid.
Står det ikke i avtalen hvor stor stillingen er, skal din påstand om stillingsomfang legges til grunn dersom ikke noe annet gjøres overveiende sannsynlig, jf. arbeidsmiljøloven § 14-6 fjerde ledd. Arbeidsgiver kan heller ikke gjøre en fast stilling til en timestilling uten å følge reglene for endring. Det kan kreve endringsoppsigelse etter § 15-7.
Kan sjefen i stedet be deg avspasere eller ta fri?
Sjefen kan foreslå at du tar ut avspasering, fleksitid eller ulønnet fri den dagen. Du kan si ja, men da er det noe du har avtalt. Har du ikke samtykket til en slik ordning, kan den ikke settes i verk ensidig. Hvis du sier ja til ulønnet fri, gir du fra deg lønn du ellers ville hatt krav på. Skriv gjerne at det er frivillig og gjelder bare denne dagen, så det ikke kan leses som en generell enighet om at du kan sendes hjem uten betaling.
Dagny i byggevarebutikken
Dagny jobber i 80 prosent stilling, 30 timer i uken, i en byggevarebutikk. Timelønnen er 215 kroner. En tirsdag i februar kommer sjefen klokken ti og sier at det er stille og at hun kan gå hjem resten av dagen. Hun skulle jobbe til klokken 16.00, altså 6 timer til. Samme beskjed kommer neste tirsdag.
Dagny går hjem, men sender en melding samme kveld: «Jeg var på jobb og klar til å arbeide hele skiftet. Jeg regner med lønn for resten av vakten.» Sjefen svarer at det er normalt å sende hjem når det er stille, og at hun ikke får betalt. Etter to tirsdager mangler det 12 timer, tilsvarende 2 580 kroner før skatt.
Dagny har ingen permittering, og ingenting i avtalen gir sjefen rett til å trekke henne. Hun tar saken opp med tillitsvalgt og krever pengene. Skulle butikken ha permittert henne, ville hun som hovedregel hatt lønn de første 15 dagene.
Slik går du frem
- Ta vare på arbeidsavtalen, vaktplanen og lønnsslippene. De viser avtalt arbeidstid og hva du ble trukket for.
- Skriv ned når du ble sendt hjem, av hvem og hva som ble sagt. En melding til sjefen samme dag er bevis for at du var arbeidsklar.
- Krev lønnen skriftlig og be om en begrunnelse hvis den nektes.
- Ta det opp med tillitsvalgt hvis arbeidsplassen har det. Tariffavtalen kan ha egne regler.
- Vær oppmerksom på at lønnskrav foreldes etter tre år, jf. foreldelsesloven § 2. Vent likevel ikke så lenge.
Blir du stående uten arbeid over lengre tid, kan spørsmålet bli om det er permittering eller starten på en oppsigelse. Forskjellen er forklart i Hva er forskjellen på permittering og oppsigelse?.
Kort oppsummert
- Har du avtalt arbeidstid og er klar til å jobbe, har du krav på lønn selv om sjefen sender deg hjem fordi det er lite å gjøre.
- Arbeidsgiver kan bare slippe lønnsplikten ved lovlig permittering, og selv da skal han betale de første 15 dagene.
- Er du ansatt uten garanterte timer, får du bare lønn for timene du jobber.
- Ulønnet fri den dagen er bare lovlig hvis du selv har sagt ja.
- Dokumenter at du var klar til arbeid, og krev lønnen skriftlig.
- Lønnskrav foreldes etter tre år.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.