Kan sjefen kreve at jeg har mobilen på og svarer i fritiden?

Fritid er tid du ikke står til disposisjon

Arbeidsmiljøloven § 10-1 definerer arbeidstid som den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren. Arbeidsfri er tiden du ikke gjør det. Den definisjonen er utgangspunktet. Arbeidsmiljøloven § 10-1 sier ikke at du må kunne nås. Når kontortiden er over, er kvelden din.

Hvis arbeidsgiveren krever at du skal ha mobilen på, svare raskt og være klar til å rykke ut, står du i praksis til disposisjon. Da er det ikke fritid i vanlig forstand. Loven har en egen betegnelse for det: beredskapsvakt. Hva som skiller beredskapsvakt og vanlig vakt, er forklart i forskjellen på beredskapsvakt og aktiv vakt.

Skillet er ikke alltid skarpt. Det som teller, er hvor bundet du er av forventningen. Kan du legge fra deg mobilen uten at det får følger, er det ikke beredskap. Forventes det at du svarer raskt og kan rykke ut, er det en vakt.

Når et krav om å være tilgjengelig er en vakt

Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd. Hovedregelen er at minst en sjuendedel av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Hvor mye mer det blir, avhenger av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiveren og de tillitsvalgte i en virksomhet med tariffavtale kan avtale noe annet skriftlig, og Arbeidstilsynet kan fastsette en annen beregningsmåte hvis resultatet ellers blir urimelig.

Det betyr at en vakt må planlegges. Den hører hjemme i arbeidsplanen, som skal drøftes med de tillitsvalgte etter arbeidsmiljøloven § 10-3, og i arbeidsavtalen. Hvem som står på vakt og når, skal ikke avgjøres ved at sjefen sender en melding klokken ni om kvelden.

Når du faktisk blir ringt og jobber, er det arbeidstid i vanlig forstand. Reglene om hvile gjelder også da: du skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer, jf. § 10-8 første ledd. Tariffavtaler kan fravike dette på bestemte vilkår.

Hva loven ikke svarer på: betalingen

Loven sier hvor mye av vakten som regnes som arbeidstid, men ikke hva du skal ha i lønn for å stå på vakt. Det følger av arbeidsavtalen og tariffavtalen. Mange avtaler har en egen godtgjøring for beredskap og betaling for utrykning. Les mer om dette i får jeg betalt for pålagt hjemmevakt.

Er du i en ledende eller særlig uavhengig stilling, gjelder arbeidstidsreglene i kapittel 10 ikke for deg, med unntak av noen få paragrafer, etter § 10-12 første og andre ledd. Da er det avtalen din og lønnen som regulerer hva som forventes. At du er unntatt fra arbeidstidsreglene, betyr likevel ikke at arbeidsgiveren kan kreve hva som helst. Arbeidsavtalen og det som er avtalt om stillingen setter fortsatt grenser.

Hva du kan gjøre

Noter når du har svart i fritiden, og hva det gjaldt. Be om at forventningen skrives ned: hvem skal være tilgjengelig, når, og hvor raskt skal de svare? Ta det opp med tillitsvalgt eller verneombud. En ordning som gjelder flere, bør drøftes i fellesskap.

Si nei til det som ikke er avtalt, på en rolig måte og skriftlig. Vær oppmerksom på at nekting uten grunnlag i seg selv kan oppfattes som brudd på arbeidsplikten. Er kravet reelt en vakt uten avtale, har du et sterkt standpunkt, men det er best å legge saken frem for arbeidsgiveren før konflikten oppstår.

Kort oppsummert

• Du har ingen alminnelig plikt til å ha mobilen på og svare i fritiden. Fritid er tid du ikke står til disposisjon (§ 10-1).
• Et pålegg om å være tilgjengelig og kunne rykke ut er beredskapsvakt, og minst en sjuendedel av vakten regnes som arbeidstid (§ 10-4 tredje ledd).
• En vakt må ha grunnlag i avtale og arbeidsplan, og lønnen følger av arbeidsavtalen og tariffavtalen.
• Noter svar og forespørsler i fritiden, og ta det opp med tillitsvalgt.