Må jeg si fra til Norge at jeg har fått et annet statsborgerskap?
Nei, du har ingen generell plikt til å melde fra til norske myndigheter om at du har fått et annet statsborgerskap. UDI skriver at du ikke trenger å si fra om at du vil beholde et statsborgerskap du har fra før. Folkeregisteret kan likevel be deg om opplysninger om statsborgerskap, og da har du plikt til å svare. Mistet du det norske statsborgerskapet før 2020, må tapet være registrert i Folkeregisteret før du kan melde deg tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ingen plikt til å melde fra om annet statsborgerskap
Det står ingen meldeplikt i statsborgerloven for nordmenn som blir borgere av et annet land. Før 2020 var spørsmålet viktig, fordi den gamle § 23 førte til at du tapte det norske statsborgerskapet automatisk. Da regelen ble opphevet fra 1. januar 2020, forsvant også grunnen til at myndighetene måtte vite om det.
UDI skriver at du ikke trenger å si fra til norske myndigheter om at du vil beholde et annet statsborgerskap. Det gjelder både når du som utenlandsk borger blir norsk, og når du som nordmann blir borger av et annet land. Du gjør ingenting galt ved å la være å melde fra.
Når Folkeregisteret spør deg
Folkeregisteret kan registrere statsborgerskap, også ett eller flere utenlandske ved siden av det norske. Ofte kommer opplysningen fra andre myndigheter, ikke fra deg selv.
Folkeregisterloven § 11-1 gir en plikt til å svare når registermyndigheten henvender seg til deg. Personer over 15 år som oppholder seg i Norge, må da gi opplysninger om blant annet navn, fødselsdato, sivilstand, adresse og statsborgerskap for seg selv og husstanden. Gir du uriktige eller ufullstendige opplysninger, kan du bli bedt om å møte på skattekontoret og forklare deg.
Plikten oppstår altså først når du blir spurt. Det er ikke en plikt til å melde fra av eget tiltak.
Når det lønner seg å melde fra selv
Selv om du ikke må, kan det være nyttig at Folkeregisteret har riktige opplysninger. Registeret brukes av mange offentlige etater. Er statsborgerskapet ditt registrert, slipper du å dokumentere det på nytt hver gang det blir spurt om.
Det viktigste tilfellet gjelder deg som mistet det norske statsborgerskapet før 2020. UDI krever at tapet er registrert i Folkeregisteret før du sender melding om å bli norsk igjen. Står du fortsatt som norsk i registeret, må du skrive til Folkeregisteret og be om at det andre statsborgerskapet blir registrert. Legg ved dokumentasjon på når og hvordan du fikk det.
Elin og Bjørnar i Canada
Elin Strand flyttet til Vancouver i 2014 og ble kanadisk statsborger i 2022. Hun sa ikke fra til noen i Norge. Da passet hennes skulle fornyes, søkte hun på det norske generalkonsulatet og fikk nytt norsk pass uten spørsmål om Canada. Hun er norsk og kanadisk, og det er helt i orden at Folkeregisteret ikke vet om det kanadiske statsborgerskapet.
Fetteren Bjørnar ble kanadisk i 2017 og mistet det norske samme år. Han tenkte ikke over det, og i Folkeregisteret sto han fortsatt som norsk. Nå vil han bli norsk igjen etter statsborgerloven § 22 a. Først skriver han til Folkeregisteret, legger ved en kopi av det kanadiske statsborgerbeviset fra 2017 og ber om at statsborgerskapet blir registrert. Når tapet står i registeret, sender han meldingen til UDI.
Hadde Bjørnar brukt et norsk pass etter 2017, ville han ha brukt et pass han egentlig ikke hadde rett til. Det er en annen grunn til å rydde opp.
Når du selv har en sak om statsborgerskap
Det er én situasjon der opplysningene om statsborgerskapet ditt må være fullstendige. Etter statsborgerloven § 29 har du plikt til å legge fram alle opplysninger som kan ha betydning for vedtaket når du sender melding eller søknad om norsk statsborgerskap. Søker du om å bli norsk, må du altså oppgi hvilke statsborgerskap du har. Søker du om å beholde statsborgerskapet ved 22 år eller melder deg tilbake, må du opplyse om det andre statsborgerskapet og når du fikk det.
Etter § 33 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en slik sak, straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder. Uriktige opplysninger kan også føre til at et vedtak om statsborgerskap blir tilbakekalt senere.
Dette er ikke en meldeplikt i vanlig forstand. Plikten gjelder bare når du selv har en sak gående.
Andre steder statsborgerskapet kan bli spurt om
Når du søker norsk statsborgerskap, trenger du ikke gi opp det gamle, og du trenger ikke forklare hva du skal gjøre med det.
Søker du norsk pass, må du etter passloven § 3 godtgjøre at du er norsk. Vilkåret i loven gjelder det norske statsborgerskapet, og andre statsborgerskap er ikke et hinder for norsk pass.
Forsvaret kan etter vernepliktsforskriften registrere statsborgerskap og statsborgerskapshistorikk i verneplikts- og tjenesteregisteret, og kan be den som har fylt 17 år om å fylle ut en egenerklæring. Har du verneplikt, bør opplysningene du gir der, være riktige.
Det andre landet kan ha helt andre regler. Noen land krever at du sier fra når du blir borger av et annet land, og noen fratar deg statsborgerskapet hvis du ikke gjør det. Sjekk reglene hos myndighetene i det landet.
Kort oppsummert
- Du har ingen plikt til å melde fra til norske myndigheter om at du har fått et annet statsborgerskap.
- Folkeregisteret kan spørre om statsborgerskapet ditt, og da må du svare riktig (folkeregisterloven § 11-1).
- Mistet du det norske før 2020, må tapet registreres i Folkeregisteret før du kan melde deg tilbake.
- Det andre landet kan ha egne meldeplikter som du må sjekke selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.