Kan jeg si nei til å gå til konfliktrådet?
Ja, du kan si nei til konfliktrådet, enten du er siktet eller fornærmet. Påtalemyndigheten kan bare sende en sak til megling når begge parter samtykker, og vergene samtykker hvis noen er under 18 år. Sier du nei, blir saken liggende hos politiet, som avgjør den på vanlig måte, for eksempel med forelegg, tiltale, påtaleunnlatelse eller henleggelse. Du kan også trekke et ja tilbake før møtet, og etter at en avtale er inngått, har du som hovedregel to uker på deg til å trekke deg fra den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor ingen kan tvinges til megling
Megling i konfliktrådet bygger på at partene møtes frivillig. Det står i straffeprosessloven § 71 a at overføring forutsetter samtykke fra «både fornærmede og siktede og deres eventuelle verger». Uten to ja blir det ingen overføring.
Konfliktrådsloven § 11 skjerper kravet. Samtykket skal være reelt og informert. Du skal altså vite hva du sier ja til, og du skal ikke ha sagt ja fordi noen presset deg. Er det flere fornærmede i saken, må alle samtykke.
Politiet spør deg vanligvis tidlig i etterforskningen, ofte i forbindelse med avhør. Du trenger ikke svare med en gang. Be gjerne om å få informasjon på papir og tid til å tenke deg om.
Hvis du er siktet og vil si nei til konfliktrådet
Et nei fra deg stopper overføringen. Saken går da videre i det vanlige straffesporet. Påtalemyndigheten vurderer bevisene og velger reaksjon. Det kan bli et forelegg med bot, en påtaleunnlatelse, en tiltale med rettssak, eller at saken henlegges.
Loven har ingen regel om at et nei i seg selv skal gi strengere straff. Men du mister et alternativ som ofte er mildere. En godkjent og oppfylt avtale avslutter straffesaken, og reaksjonen vises ikke på ordinær politiattest. Et forelegg på bot kan derimot bli stående på attesten i en periode, avhengig av lovbruddet.
Det finnes gode grunner til å si nei. Du kan mene at du er uskyldig. Konfliktrådet passer dårlig da, fordi partene i hovedsak må være enige om hva som skjedde. Du kan også ønske å få saken prøvd av en domstol.
Vil du rette opp skaden selv om du ikke vil møte den fornærmede, kan du fortsatt gjøre det. Etter straffeloven § 78 skal retten i formildende retning legge vekt på at lovbryteren har gjenopprettet eller begrenset skaden, eller prøvd på det.
Hvis du er fornærmet og ikke vil møte gjerningspersonen
Du har like stor rett til å si nei som den siktede. Mange fornærmede vil ikke sitte i samme rom som den som skadet dem, og det er et fullt gyldig valg. Saken behandles da videre av politiet.
Du beholder kravet ditt på erstatning. Du kan be om at det tas med i straffesaken, eller du kan forfølge det på egen hånd. Ved vold kan du i tillegg søke voldsoffererstatning fra staten.
Er det selve møtet du gruer deg til, finnes det en mellomløsning. Konfliktrådet kan tillate indirekte mekling, der dere snakker sammen på telefon eller video, eller der mekleren går mellom dere med beskjeder. Spør om dette før du takker nei.
Å ombestemme seg etter et ja
Et ja er ikke bindende fram til avtalen er inngått. Har du sagt ja, men angrer, gir du beskjed til politiet eller konfliktrådet. Blir det ikke noe møte, eller kommer det ikke i stand en avtale, skal konfliktrådet straks sende saken tilbake til påtalemyndigheten. Påtalemyndigheten kan da ta opp straffeforfølgningen igjen.
Har dere allerede skrevet under på en avtale, gjelder en egen angrefrist. Etter konfliktrådsloven § 18 kan hver av partene trekke seg ved å gi beskjed til konfliktrådet innen to uker etter at mekleren godkjente avtalen. Fristen gjelder ikke hvis avtalen allerede er oppfylt. Konfliktrådet skal opplyse dere skriftlig om denne retten og om hva det betyr å bruke den.
Den fornærmede kan også være uenig i selve beslutningen om å overføre saken. Den kan påklages til overordnet påtalemyndighet etter straffeprosessloven § 59 a. Fristen er tre uker fra du fikk beskjed om vedtaket.
Hedda sier nei, Tobias sier ja
Tobias er 23 år. På vei hjem fra en fest sparker han av sidespeilet på Heddas bil og river av vindusviskeren. Et vitne ringer politiet. Tobias innrømmer i avhør og sier ja til konfliktrådet.
Hedda, som er 41, blir spurt dagen etter. Hun vil ikke møte Tobias og sier nei. Hun ber i stedet om å få dekket regningen fra verkstedet på 6 200 kroner.
Saken blir ikke overført. Påtalemyndigheten utferdiger et forelegg på bot til Tobias for skadeverk. Heddas krav følger saken videre. Tobias betaler verkstedregningen før forelegget er vedtatt, og det kan telle i hans favør når boten fastsettes.
Hadde Hedda sagt ja til et møte på video, kunne saken i stedet blitt avsluttet med en avtale i konfliktrådet.
Når siktede er under 18 år
For unge under 18 må både ungdommen og vergene, vanligvis foreldrene, si ja til megling. Sier én av foreldrene nei, blir det heller ingen overføring. Er vergen ute av stand til å ivareta ungdommens interesser, kan det oppnevnes en midlertidig verge.
Ungdomsoppfølging er en annen reaksjon for 15 til 18 år, og her er reglene annerledes. Bare ungdommen og vergene må samtykke. Den fornærmede kan altså ikke stoppe den, men kan si nei til å delta i et møte. Les mer om forskjellen på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Kort oppsummert
- Du kan si nei til konfliktrådet både som siktet og som fornærmet. Uten samtykke fra begge blir saken ikke overført.
- Et nei sender saken tilbake i vanlig spor: forelegg, tiltale, påtaleunnlatelse eller henleggelse.
- Et ja kan trekkes før møtet, og en inngått avtale kan trekkes innen to uker hvis den ikke er oppfylt.
- Fornærmede som ikke vil møte ansikt til ansikt, kan spørre om indirekte mekling.
- Ved ungdomsoppfølging kreves ikke samtykke fra den fornærmede.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.