Må jeg si fra om feil og farer jeg oppdager på jobben?
Ja, du har plikt til å si fra. Oppdager du feil eller mangler som kan føre til fare for liv eller helse, og du ikke kan rette dem selv, skal du straks melde fra til arbeidsgiveren og verneombudet. Er det nødvendig, skal du også advare kollegene som kan bli rammet. Denne plikten til å melde feil og farer på jobben står i arbeidsmiljøloven § 2-3, og den gjelder alle ansatte, uansett stilling.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om plikt til å melde feil og farer på jobb
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd bokstav b. Der heter det at arbeidstakeren straks skal underrette arbeidsgiveren og verneombudet, og i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere, når hun blir oppmerksom på feil eller mangler som kan medføre fare for liv eller helse og ikke selv kan rette på forholdet.
Plikten har fire vilkår som henger sammen:
- Det må være en feil eller mangel, for eksempel en løs rekkverksstolpe, en lekk gassledning eller en truck med svake bremser.
- Feilen må kunne gi fare for liv eller helse. Det er ikke nødvendig at noen faktisk er skadet.
- Du må ha blitt klar over den. Loven krever ikke at du leter etter feil utenfor ditt eget arbeidsområde.
- Du kan ikke rette den selv på en trygg måte.
Er alle vilkårene oppfylt, er du ikke bare velkommen til å si fra. Du er pliktig.
Hvem du skal melde fra til
Loven nevner både arbeidsgiveren og verneombudet. Det betyr i praksis nærmeste leder eller den som er satt til å ta imot slike meldinger, og verneombudet for ditt område. Mange virksomheter har et eget avvikssystem (et skjema eller en app der feil og nesten-ulykker registreres). Bruk det hvis det finnes. Det gir en sporbar melding og gjør det lettere for arbeidsgiver å følge opp.
Ordet «straks» betyr at du ikke venter til neste personalmøte. Er faren akutt, ringer du eller sier fra muntlig med en gang. Skriftlig melding kan komme etterpå.
Andre ansatte skal varsles «i nødvendig utstrekning». Står en kollega på vei inn i et rom der det lukter gass, skal du stoppe ham før du går for å finne sjefen.
Når du kan rette feilen selv
Plikten til å melde gjelder når du ikke selv kan rette feilen. Det er altså ikke meningen at hver løs ledning skal ende i et avvikssystem hvis du kan skyve den inn under skrivebordet på ett sekund. Samtidig skal du ikke reparere ting du ikke har kompetanse eller tillatelse til å reparere. En kontoransatt som skrur på et elektrisk anlegg, kan selv skape en ny fare.
En god tommelfingerregel: kan feilen fjernes trygt og helt med vanlige grep som hører til jobben din, gjør det. Er du i tvil, meld fra.
Tobias og stillaset
Tobias (34) jobber som maler for et byggefirma. En mandag morgen ser han at to av forankringene på stillaset på en boligblokk har løsnet etter helgens storm. Seks malere skal opp i stillaset klokka åtte.
Tobias har ikke utstyr eller opplæring til å feste stillaset på nytt. Han roper til de to kollegene som allerede er på vei opp, og ber dem vente. Så ringer han formannen og sender en melding til verneombudet med bilde av forankringene. Formannen kommer etter tjue minutter og stenger stillaset til stillasmontøren har vært der.
Tobias har gjort akkurat det loven krever. Han varslet arbeidsgiver og verneombud straks, og han advarte kollegene som var i fare. Hadde han latt være og noen hadde falt, kunne det fått følger for ham, både i arbeidsforholdet og ved en senere skadesak.
Hadde formannen avvist meldingen og sagt at arbeidet skulle starte likevel, kunne verneombudet ha stanset arbeidet. Etter arbeidsmiljøloven § 6-3 kan verneombudet stanse arbeidet når det er umiddelbar fare for liv eller helse som ikke kan avverges på annen måte, til Arbeidstilsynet har tatt stilling.
Hva som skjer hvis du ikke sier fra
Plikten er en del av arbeidsavtalen din. Lar du være å melde fra om en fare du har sett, kan arbeidsgiver se på det som et pliktbrudd. Hvor alvorlig det er, avhenger av hvor stor faren var og hvor tydelig den var for deg. En enkelt glipp om en liten feil gir sjelden mer enn en samtale. Bevisst å holde tilbake kunnskap om en alvorlig fare er noe annet.
Loven har også en egen straffebestemmelse for arbeidstakere. Etter arbeidsmiljøloven § 19-2 kan en ansatt som uaktsomt bryter loven, få bot. Er bruddet forsettlig eller grovt uaktsomt, kan straffen bli strengere.
Vern mot reaksjoner når du har meldt fra
Mange lar være å si fra fordi de er redde for å bli sett på som bråkmakere. En melding om fare for liv eller helse er et forhold loven regner som kritikkverdig, og den er også en form for varsling. Arbeidsmiljøloven § 2A-1 gir deg rett til å varsle om slike forhold, og arbeidsmiljøloven § 2A-4 forbyr gjengjeldelse mot den som varsler på lovlig måte. Gjengjeldelse kan være alt fra utfrysing og dårligere vakter til advarsel eller oppsigelse.
Legger du frem opplysninger som gir grunn til å tro at du er straffet for å ha sagt fra, må arbeidsgiveren sannsynliggjøre at det ikke har skjedd. Bevisbyrden går altså over på arbeidsgiver.
Ta vare på kopi av meldingen du sendte, med dato og klokkeslett. Det er det beste beviset du har hvis det blir uenighet senere.
Kort oppsummert
- Du har plikt til å melde feil og farer på jobben når feilen kan gi fare for liv eller helse og du ikke kan rette den selv.
- Meldingen skal gå straks til både arbeidsgiver og verneombud, og kolleger i fare skal advares.
- Bruk avvikssystemet hvis det finnes, men vent ikke med muntlig beskjed når faren er akutt.
- Å la være å si fra kan være et pliktbrudd i arbeidsforholdet.
- Arbeidsgiver kan ikke straffe deg for å ha meldt fra om fare på lovlig måte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.