Hvordan settes invaliditetsgraden når jeg har flere skader?

Hvorfor prosentene ikke plusses sammen

Invaliditetsgraden skal vise hvor mye funksjonen din er redusert, målt mot et menneske uten skader. Den som allerede har mistet en del av funksjonen sin på grunn av én skade, har mindre igjen å tape for neste skade. Hvis alle prosenter bare ble lagt sammen, kunne noen med mange skader havne over 100 prosent. Det gir ikke mening når 100 prosent skal tilsvare de alvorligste skadene i tabellen.

Derfor sier forskriftene at flere skadefølger gir én samlet vurdering. I forskriften om menerstatning ved yrkesskade heter det at invaliditetsgraden ved flere skadefølger «fastsettes ut fra en samlet vurdering». Det gjelder både når skadene kommer fra samme yrkesskade, og når de kommer fra flere godkjente yrkesskader.

Slik fungerer reduksjonsmetoden

Forskriften om menerstatning ved pasientskader er mer presis. Når noen har fått flere pasientskader, ved samme eller ulike hendelser, skal graden settes samlet. Én skade teller fullt ut. Invaliditetsgraden for de øvrige skadene reduseres forholdsmessig. Dette kalles reduksjonsmetoden.

I praksis regnes det slik:

1. Den største skaden tas med fullt.
2. Neste skade regnes bare av det som er igjen av «friskheten» (100 minus den første graden).
3. Slik fortsetter man til alle skadene er med.

Har du 30 prosent for en skade og 20 prosent for en annen, blir regnestykket 30 + 20 × 0,70 = 44 prosent. Det er lavere enn 50 prosent, som en enkel sum ville gitt.

For trafikkulykker og andre skader etter skadeserstatningsloven § 3-2 finnes det ingen regel om regnemetode i loven. Der bygger legene på den samme invaliditetstabellen og gjør en samlet vurdering av hvor stort menet er.

Regler i tabellen om skader som ikke skal kombineres

Tabellen har også egne regler for skader i samme kroppsdel. Noen punkter skal brukes som alternativer, ikke sammen. For skader i ansikt, kjeve og svelg står det for eksempel at punktene 1.1.1–1.1.4 ikke skal kombineres, og at legen skal velge det som passer best.

For synet gjelder en annen fremgangsmåte. Først settes en grad etter synsstyrken. Deretter gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de andre defektene, som dobbeltsyn eller skader i synsfeltet.

For nakkeskader står det at følgeplager som konsentrasjonssvikt, trøtthet og svimmelhet allerede er regnet inn i punktene for halsryggen. De gir ikke en ekstra prosent ved siden av, med mindre det finnes egne objektive funn.

Ved amputasjoner av flere fingre har forskriften en egen tabell i del III, fordi tapet av flere fingre virker sammen på håndens funksjon.

For arm og hånd gjelder tallene i tabellen den beste armen, vanligvis den du skriver med. Ved skade på den andre armen trekkes det fra mellom 1 og 6 prosentpoeng, avhengig av hvor høy graden er. Har du skadet begge armene, må legen derfor holde styr på hvilken arm som er hvilken før hun regner sammen.

Når samlet skade gir mer enn tabellen

Tabellen har et tak på 100 prosent, men den har også en gruppe 9 for skadefølger som er betydelig større enn ved 100 prosent invaliditet. Den brukes ved de aller tyngste skadene, for eksempel når flere alvorlige skader rammer samme person.

I tillegg kan menerstatningen settes en gruppe høyere når individuelle forhold gjør skaden vesentlig mer belastende enn for andre. For yrkesskader i folketrygden kan det gis inntil to grupper høyere, og for pasientskader én gruppe høyere i særlige tilfeller. Dette endrer ikke prosenten, men beløpet. Les mer om hvordan menerstatningen beregnes.

Kort oppsummert

• Ved flere skader settes én samlet invaliditetsgrad, og prosentene legges ikke bare sammen.
• Ved pasientskader teller én skade fullt, og de andre reduseres forholdsmessig (reduksjonsmetoden).
• Ved yrkesskade og trafikkulykke gjøres en samlet vurdering etter den samme tabellen.
• Samlet invaliditetsgrad for flere skader kan ikke bli over 100 prosent, men de tyngste skadene kan gi erstatning etter gruppe 9.
• Små forskjeller i grad kan flytte deg mellom grupper, så sjekk hvordan graden er regnet ut.