Hva er det Skatteetaten egentlig ser etter?

Dette spørsmålet er selve kjernen i gjennomskjæringsvurderingen etter både den lovfestede regelen i skatteloven § 13-2 og den ulovfestede normen som fortsatt gjelder ved siden av. Jo mer en struktur fremstår som å mangle egen forretningsmessig funksjon utover skattebesparelsen, desto større er risikoen for at hele eller deler av strukturen blir satt til side skattemessig. Motsatt: har strukturen reell forretningsmessig egenverdi — for eksempel faktisk drift i de ulike selskapene, en ansvarsbegrensning som har praktisk betydning, eller en organisering som gjør virksomheten enklere å styre, selge eller videreføre — står den langt sterkere.

Trine Sæthers sak

Trine Sæther eier Sæther Holding AS, som igjen eier tre datterselskaper: et driftsselskap innen konsulentvirksomhet, et eiendomsselskap som eier kontorlokalet virksomheten bruker, og et tredje selskap som opprinnelig ble opprettet i forbindelse med en enkeltstående eiendomstransaksjon for noen år siden, men som siden har stått uten aktivitet. Da Skatteetaten gjennomgår strukturen i forbindelse med en kontroll, stiller de spørsmål ved om hele oppsettet har noen annen funksjon enn skattemessig tilpasning.

For de to første selskapene er svaret relativt greit å underbygge: driftsselskapet driver reell konsulentvirksomhet, og eiendomsselskapet eier og leier ut et lokale som faktisk brukes i virksomheten — begge har en åpenbar forretningsmessig funksjon. Det tredje, inaktive selskapet er derimot vanskeligere å forsvare rent forretningsmessig, nettopp fordi det ikke lenger gjør noe. Her må Trine i større grad kunne forklare hvorfor selskapet fortsatt eksisterer, og eventuelt vurdere om det bør avvikles dersom det ikke lenger tjener noen selvstendig hensikt.

Hva ser Skatteetaten på i en slik vurdering?

Vurderingen er alltid konkret, men noen momenter går igjen:

  • Reell aktivitet. Driver selskapet faktisk virksomhet, har det ansatte, kunder, leverandører eller egne eiendeler det forvalter aktivt?
  • Tidspunktet for etablering. Ble strukturen satt opp i forbindelse med en konkret skattemessig fordel som skulle oppnås, eller lenge før noe slikt var aktuelt?
  • Konsistens over tid. Er strukturen brukt konsekvent og i tråd med sitt formål, eller endres den stadig avhengig av hva som gir best skattemessig utfall der og da?
  • Alternativ forklaring. Finnes det en troverdig, ikke-skattemessig grunn til at nettopp denne organiseringen ble valgt — for eksempel risikospredning, forberedelse til investorer, eller praktisk drift?

Hva skjer hvis Skatteetaten konkluderer med gjennomskjæring?

Dersom Skatteetaten etter en konkret vurdering kommer til at vilkårene for gjennomskjæring er oppfylt, vil den eller de aktuelle transaksjonene eller strukturelementene bli satt til side skattemessig og beskattet som om de ikke hadde funnet sted — det vil si etter det som anses som den reelle, underliggende situasjonen. Dette kan i praksis bety etterberegning av skatt for tidligere år, og i noen tilfeller tilleggsskatt dersom det også foreligger opplysningssvikt. Det er likevel viktig å understreke at gjennomskjæring er en unntaksregel, og at Skatteetaten må sannsynliggjøre at vilkårene faktisk er oppfylt — det er ikke slik at enhver skattemessig fordel automatisk fører til gjennomskjæring.

Hvordan bør du møte en slik henvendelse?

Det klokeste er å møte spørsmålet åpent og faktabasert. Sett sammen en oversikt over hvert selskap i strukturen, hva det faktisk gjør, og hvorfor det ble etablert. Der det finnes en reell forretningsmessig begrunnelse, er det avgjørende å få frem denne tydelig og dokumentert — gjerne med konkrete eksempler på aktivitet, avtaler eller beslutninger som underbygger at selskapet har en selvstendig funksjon. Der et selskap, som i Trine sitt tilfelle, har mistet sin opprinnelige funksjon, kan det være riktig å vurdere avvikling eller omorganisering fremover, selv om det ikke nødvendigvis endrer den historiske vurderingen.

Ved en pågående kontroll eller varsel om gjennomskjæring anbefales det å involvere regnskapsfører eller advokat tidlig i prosessen, slik at både faktagrunnlaget og den rettslige argumentasjonen blir presentert samlet og ryddig overfor Skatteetaten.

Hvordan unngår du at spørsmålet oppstår i utgangspunktet?

Den beste beskyttelsen mot en slik henvendelse er å rydde løpende, ikke først når Skatteetaten spør. Det er lurt å gå gjennom egen selskapsstruktur med jevne mellomrom og stille seg selv de samme spørsmålene Skatteetaten ville stilt: Har hvert selskap fortsatt en tydelig, selvstendig funksjon? Er det noen selskaper som har «stått i ro» lenge uten aktivitet, slik det tredje selskapet i Trine sitt tilfelle hadde gjort? Finnes det selskaper som opprinnelig ble opprettet med et konkret formål som nå er oppfylt eller ikke lenger er aktuelt?

For selskaper som har mistet sin opprinnelige funksjon, er det ofte langt tryggere å avvikle dem på et tidspunkt man selv velger, fremfor å la dem stå og samle støv til noen andre stiller spørsmål ved dem. En strukturgjennomgang trenger ikke være omfattende — for de fleste mindre selskapsgrupper holder det med en enkel årlig samtale med regnskapsfører, der man ser på hvert selskap for seg og bekrefter at det fortsatt gir mening at det eksisterer i nåværende form.

Hva om strukturen har utviklet seg gradvis, uten noen bevisst plan?

Mange strukturer, som Trine sin, har ikke blitt bygget etter én helhetlig plan fra dag én, men har vokst frem gradvis etter hvert som nye behov har oppstått. Dette er i seg selv ikke problematisk — det gjenspeiler ofte hvordan reell næringsvirksomhet faktisk utvikler seg. Det viktige er ikke at strukturen ble planlagt perfekt fra starten, men at man med jevne mellomrom stopper opp og vurderer om helheten fortsatt henger sammen på en måte som er forretningsmessig forståelig, og rydder opp i de delene som ikke lenger gjør det.

Kort oppsummert - Spørsmålet om en struktur «bare» sparer skatt er selve kjernen i gjennomskjæringsvurderingen. - Reell aktivitet, tidspunkt for etablering og en troverdig ikke-skattemessig begrunnelse er sentrale momenter. - Selskaper uten lenger noen reell funksjon er mer sårbare enn selskaper med aktiv drift. - Konsekvensen av gjennomskjæring er normalt at transaksjonen eller strukturen beskattes etter sin reelle art, med mulig etterberegning. - Møt en slik henvendelse åpent, med god dokumentasjon av hvert selskaps faktiske funksjon.