To skattesubjekter, to skattegrunnlag
Et aksjeselskap er, skattemessig og juridisk, en helt egen enhet — atskilt fra deg som eier. Selskapet har sitt eget organisasjonsnummer, sin egen økonomi, og sin egen skatteplikt. Når Solvang Bakeri AS går med overskudd, er det selskapet — ikke Per personlig — som er skattepliktig for dette overskuddet, med den ordinære selskapsskattesatsen på 22 prosent.
Så langt er det ingen «dobbeltbeskatning» i vanlig forstand, fordi det bare er ett skattesubjekt involvert: selskapet. Problemet — eller rettere sagt spørsmålet Per stiller — oppstår i neste runde, når selskapet (etter at det har betalt sin skatt) velger å dele ut noe av det som er igjen, til Per som eier. Da beskattes det samme overskuddet en gang til, denne gangen hos Per personlig, som aksjeinntekt.
Det konkrete regnestykket
La oss ta det helt ned til minste enhet — kr 100 i overskudd — for å se nøyaktig hvor pengene tar veien:
- Selskapet tjener kr 100 i overskudd.
- Selskapet betaler 22 prosent selskapsskatt: kr 22. Igjen: kr 78.
- Per tar ut disse kr 78 som utbytte. Via aksjonærmodellen (oppjusteringsfaktor 1,72, deretter 22 prosent skatt, som til sammen gir en effektiv sats på 37,84 prosent) betaler han: kr 78 × 37,84 % ≈ kr 29,50 i utbytteskatt.
- Per sitter igjen med: kr 78 − kr 29,50 = kr 48,50.
- Samlet har det blitt betalt kr 22 + kr 29,50 = kr 51,50 i skatt av de opprinnelige kr 100 — altså en samlet skattebelastning på 51,5 prosent.
Ja, det samme overskuddet blir med andre ord beskattet to ganger — én gang på selskapets hånd, og én gang på Pers hånd. Det som derimot ikke stemmer, er inntrykket mange sitter med av at man «egentlig bare» betaler 22 prosent på utbytte, fordi det er den satsen som ofte nevnes i samme åndedrag som selskapsskatt. Realiteten er at den samlede belastningen på overskudd som tas ut som utbytte, lander på snaut 51,5 prosent — ikke 22 prosent, og heller ikke 37,84 prosent alene.
Hvorfor er systemet bygget slik?
Dette er ikke en tilfeldighet eller en glipp i lovverket — det er en bevisst konstruksjon, kjent som aksjonærmodellen, innført nettopp for å tette et hull som tidligere fantes i skattesystemet. Før aksjonærmodellen kunne aktive eiere i praksis omgjøre det som reelt var arbeidsvederlag, til utbytte, og dermed betale vesentlig mindre skatt enn en vanlig lønnsmottaker med samme reelle inntekt — samtidig som selskapet slapp arbeidsgiveravgift. Ved å legge en ekstra skatt på utbytte hos aksjonæren, i tillegg til selskapsskatten, forsøkte lovgiver å jevne ut den totale skattebelastningen mellom lønnsinntekt og aksjeinntekt, slik at valget mellom å ta ut penger som lønn eller som utbytte i mindre grad styres av rene skattehensyn.
Man kan se det slik: selskapsskatten beskatter selve verdiskapingen i virksomheten. Utbytteskatten beskatter avkastningen du som eier av kapitalen (aksjene) mottar av denne verdiskapingen. De to skattene retter seg formelt mot to forskjellige ting — selskapets overskudd og din personlige kapitalinntekt — selv om pengestrømmen i praksis er den samme kronen som vandrer fra selskapets konto til din private konto.
Gjelder dette bare for aktive eiere som Per?
Nei — dette er hovedregelen for alt utbytte fra norske aksjeselskaper til personlige aksjonærer, uavhengig av om du jobber aktivt i selskapet slik Per gjør i bakeriet sitt, eller om du er en passiv investor som bare har skutt inn kapital og ikke løfter en finger i den daglige driften. Aksjonærmodellen skiller ikke mellom «aktive» og «passive» eiere på dette punktet — begge betaler samme effektive sats på 37,84 prosent på utbytte utover skjerming. Det som derimot skiller seg, er at aktive eiere som Per også har muligheten til å ta ut lønn i tillegg til eller i stedet for utbytte, en mulighet en ren passiv investor uten arbeidsforhold i selskapet ikke har på samme måte.
Hva skjer hvis Per lar overskuddet bli værende i selskapet?
Det er verdt å presisere at «dobbeltbeskatningen» først slår inn fullt ut den dagen pengene faktisk tas ut som utbytte. Så lenge Solvang Bakeri AS lar overskuddet bli stående i selskapet — for eksempel for å finansiere en ny ovn eller bygge opp en buffer — er det kun selskapsskatten på 22 prosent som er betalt. Det andre skattenivået, utbytteskatten på 37,84 prosent, utløses ikke før beslutningen om utdeling faktisk tas. Dette gjør at Per i praksis har en viss kontroll over når det andre skattetrinnet kommer inn i bildet, selv om han ikke kan unngå det for alltid dersom pengene til syvende og sist skal tas ut privat. Denne utsettelsesmuligheten er noe vi ser nærmere på i en egen artikkel om hvorvidt det lønner seg å ta utbytte hvert år eller la det stå.
En vanlig sammenligning: hva om Per i stedet hadde drevet enkeltpersonforetak?
Sammenligningen blir ofte tydeligere hvis man ser den opp mot alternativet et enkeltpersonforetak ville hatt. I et enkeltpersonforetak er det ikke noe klart skille mellom «selskapet» og «eieren» — hele overskuddet skattlegges direkte på innehaverens hånd som personinntekt, uten noe eget selskapsskatteledd i mellom. Der har man i utgangspunktet bare ett skattenivå å forholde seg til, riktignok med en annen, ofte høyere sats enn den rene selskapsskatten. AS-formen splitter i stedet beskatningen i to trinn — ett på selskapets hånd og ett på eierens hånd — nettopp fordi et AS er en egen juridisk enhet med sin egen, separate økonomi, adskilt fra Per privat. Denne strukturelle forskjellen mellom selskapsformene er en viktig bakgrunn for å forstå hvorfor AS-eiere møter akkurat denne totrinnsbeskatningen, mens innehavere av enkeltpersonforetak ikke gjør det på samme måte.
Kort oppsummert - Selskapet og aksjonæren er to forskjellige skattesubjekter — begge skattlegges av det samme overskuddet, men på hvert sitt nivå. - Kr 100 i overskudd gir kr 22 i selskapsskatt, deretter kr 29,50 i utbytteskatt av det som er igjen — til sammen kr 51,50, altså 51,5 % samlet skattebelastning. - Ordningen (aksjonærmodellen) er bevisst innført for å hindre at aksjeinntekt beskattes vesentlig lavere enn lønnsinntekt. - Den samlede effekten er ofte høyere enn folk intuitivt tror, fordi 22 % selskapsskatt lett forveksles med den totale skattebelastningen. - Dette gjelder likt for aktive eiere som jobber i selskapet, og passive aksjonærer som bare har skutt inn kapital.