Selgeren skal opplyse prisen på et innholdskjøp før kjøpet skjer.

Hva plikter selgeren å opplyse før et kjøp i en app gjennomføres?

Et innholdskjøp i en app skjer gjerne på sekunder: et trykk på en knapp, og en pakke med spillmynter eller et tillegg til abonnementet er kjøpt. Nettopp fordi kjøpsprosessen er så rask, stiller angrerettloven § 8 krav om at forbrukeren skal ha fått se prisen, betalingsmåten og hvem som selger varen eller tjenesten, før trykket på kjøpsknappen gjøres uigjenkallelig. Opplysningsplikten omfatter blant annet totalpris inkludert avgifter, om det er et engangskjøp eller et løpende abonnement, hvordan betaling skjer, og hvem den næringsdrivende er — altså et konkret firmanavn og kontaktinformasjon, ikke bare et appnavn eller et alias i en app-butikk.

Formålet er at forbrukeren skal ta et informert valg mens hun fortsatt har kontroll over situasjonen, ikke etter at pengene allerede har forlatt kontoen. En prisopplysning som dukker opp først i en kvittering på e-post, tilfredsstiller ikke kravet, fordi da er avtalen allerede inngått.

Er det nok at prisen står i appens generelle vilkår et sted?

Nei. Kravet i angrerettloven § 8 er at opplysningene skal gis på en klar og forståelig måte, tilpasset kommunikasjonsmidlet, jf. også § 14 om fjernsalgsavtaler. En generell henvisning til lange standardvilkår som forbrukeren må lete seg frem til, oppfyller ikke dette. Prisen skal være synlig der selve kjøpshandlingen skjer — typisk i selve kjøpsvinduet, med beløp og valuta tydelig angitt, rett før forbrukeren bekrefter kjøpet. Har appen i stedet lagt prisen i en liten fotnote eller bak flere klikk unna selve kjøpsknappen, er det tvilsomt om opplysningsplikten er overholdt.

Det samme gjelder abonnementer som fornyer seg automatisk. Forbrukeren skal få vite, før første betaling, at kjøpet innebærer et løpende abonnement og ikke bare et engangskjøp, samt hva den løpende prisen blir etter en eventuell innledende rabattperiode.

I spill rettet mot barn og unge er dette kravet ekstra viktig, fordi kjøpsknappene ofte er utformet med farger og figurer som gjør at prisaspektet lett drukner i spillopplevelsen. En pris skjult bak et lite mynttegn eller en forkortelse som «499» uten tydelig valutaangivelse og uten sammenheng med hva beløpet faktisk tilsvarer i kroner, oppfyller neppe kravet om klar prisopplysning etter § 8. Selgeren kan ikke skyve ansvaret over på foreldre eller på at «alle vet» hva en slik pakke koster — opplysningsplikten gjelder uavhengig av hvem som til syvende og sist trykker på knappen.

Hva om prisen viser seg å være en annen enn det jeg trodde jeg godkjente?

Skjer det et avvik mellom det forbrukeren faktisk ble vist og det som trekkes fra kontoen, er dette først og fremst et bevisspørsmål: hva sto det på skjermen i det øyeblikket kjøpet ble bekreftet? Ta derfor for vane å skjermbilde kjøpsvinduet før du trykker bekreft, særlig ved kjøp av pakker med flere valgmuligheter der prisen kan variere sterkt mellom alternativene. Har selgeren ikke gitt tydelig prisopplysning i tråd med § 8, kan forbrukeren gjøre gjeldende at avtalevilkåret om pris ikke er en del av avtalen, og kreve at det urettmessig trukne beløpet tilbakeføres.

Denne situasjonen henger også sammen med markedsføringslovens forbud mot villedende handlinger i § 7, som blant annet rammer uriktige eller uklare opplysninger om pris i markedsføring og salgsprosesser. De to bestemmelsene utfyller hverandre: § 8 stiller et positivt informasjonskrav, mens markedsføringsloven forbyr aktiv villedning.

Kan barn i husstanden binde meg til et kjøp jeg ikke visste om?

Spørsmålet dukker ofte opp når regningen kommer og inneholder kjøp verken forelder eller kontoinnehaver kjenner igjen. Her er ikke opplysningsplikten i § 8 alene løsningen, men den henger sammen med det generelle kravet om at det skal foreligge et gyldig samtykke til kjøpet fra den som faktisk skal betale. Er kjøpet gjort av et barn uten voksnes viten, og betalingsløsningen ikke har gitt tilstrekkelig tydelig prisinformasjon eller bekreftelsestrinn tilpasset situasjonen, styrker det forbrukerens sak om å få kjøpet reversert. Dokumenter tidspunkt, beløp og hvilken konto eller enhet kjøpet ble gjort fra, og ta kontakt med både appbutikken og den næringsdrivende bak selve innholdet.

Hvordan bør jeg klage hvis prisopplysningen manglet?

Klagen bør beskrive nøyaktig hvilket kjøpstrinn som manglet prisinformasjon, gjerne med skjermbilde, og vise til at angrerettloven § 8 stiller krav om opplysning om pris før avtaleinngåelse. Send klagen til den næringsdrivende som står bak innholdet, ikke bare til app-butikken som formidler betalingen, siden det er selgeren av selve innholdet som har opplysningsplikten. Får du ikke medhold, kan saken bringes videre til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med at markedsførings- og opplysningsreglene overfor forbrukere overholdes.

Kort oppsummert

Prisen på et innholdskjøp i app eller spill skal være synlig og forståelig før forbrukeren bekrefter kjøpet, ikke først i en kvittering etterpå. Dette følger av angrerettloven § 8, som også krever informasjon om betalingsmåte og selgerens identitet. Mangler denne opplysningen, står avtalevilkåret om pris svakt, og forbrukeren kan kreve pengene tilbake. Skjermbilde av kjøpsvinduet er god dokumentasjon dersom det oppstår tvist om hva som faktisk ble vist frem.