Selge møbler og innbo etter dødsbo — er det skattepliktig for arvingene?

Utgangspunktet: arvingene overtar avdødes stilling

Når foreldrene går bort og barna arver innboet deres, gjelder det samme kontinuitetsprinsippet som ved annen arv: arvingene overtar avdødes skattemessige stilling til eiendelene. For vanlig innbo og løsøre av moderat verdi — møbler, kjøkkenutstyr, tepper, lamper, vanlige bilder og pyntegjenstander — vil et salg fra dødsboet i praksis følge samme unntak som gjelder for privat løsøre for øvrig: gevinst ved salg er som hovedregel skattefri, fordi dette er gjenstander foreldrene brukte personlig gjennom et langt liv, ikke en investeringsportefølje.

For Hilde og Bjørn betyr det at pengene de fikk inn fra oppkjøpet av innboet og fra enkeltsalgene på Finn, som hovedregel ikke er skattepliktig inntekt for noen av dem. De trenger ikke føre opp disse beløpene i skattemeldingen sin, verken som arv eller som salgsinntekt.

Hvorfor er det ikke forskjell på om vi selger samlet eller stykkevis?

Måten et dødsbos innbo avhendes på — enten det er et samlet oppkjøp fra en bruktbutikk, en auksjon, eller stykkevis salg gjennom Finn og loppemarked — endrer ikke den grunnleggende vurderingen. Det avgjørende er hva slags gjenstander det er snakk om og hvordan de har vært brukt, ikke salgsformen. Vanlig innbo forblir vanlig innbo enten det selges under ett eller i mange små transaksjoner over flere måneder mens boet ryddes.

Hva hvis det er verdifulle enkeltgjenstander i boet — antikviteter, kunst, sølvtøy?

Her gjelder samme presisering som for arvede smykker og kunst ellers i denne artikkelserien: enkelte kategorier av mer kostbare eiendeler, som kunst, antikviteter og verdifulle samleobjekter, kan følge strengere regler enn ordinært løsøre. Har foreldrene for eksempel etterlatt seg et originalmaleri av en anerkjent kunstner, en samling gamle mynter, eller kostbare antikke møbler med betydelig markedsverdi, bør arvingene være oppmerksomme på at disse konkrete gjenstandene kan kreve en egen vurdering, atskilt fra det ordinære innboet. Det finnes ikke noe presist kronebeløp som definerer skillet — det er en helhetsvurdering av gjenstandens karakter og verdi. Ved usikkerhet om enkeltgjenstander i et dødsbo er det klokt å søke konkret veiledning før salg, særlig når det dreier seg om beløp som monner.

For Hilde og Bjørns bo, som besto av ordinært innbo fra et vanlig familiehjem uten spesielle kunstverk eller antikviteter av betydelig verdi, er det imidlertid det ordinære unntaket for personlig løsøre som gjelder for det aller meste.

Må boet eller arvingene rapportere noe til Skatteetaten om salget?

Nei, ikke når det gjelder ordinært innbo som faller under unntaket for personlig løsøre. Booppgjøret som sådan håndteres normalt gjennom privat skifte mellom arvingene eller eventuelt gjennom tingretten, men selve salget av møbler og gjenstander til tredjepart utløser ingen egen rapporteringsplikt til skattemyndighetene utover det som eventuelt gjelder for arveoppgjøret for øvrig.

Hva om ett av søsknene kjøper ut den andres andel av innboet?

Det hender at ett søsken ønsker å beholde flere av gjenstandene og betaler de andre arvingene for deres andel, i stedet for at alt selges eksternt. Dette er i praksis en del av selve arveoppgjøret mellom arvingene, og reguleres av arverettslige og avtalerettslige regler for hvordan boet skal fordeles rettferdig, snarere enn av skattereglene om løsøresalg. Så lenge verdiene som overføres mellom søsknene er rimelige i forhold til den enkeltes arvelodd, oppstår det normalt ingen selvstendig skattemessig problemstilling av dette alene.

Hva om huset også skal selges — påvirker det innbosalget?

Ofte selges selve boligen samtidig med, eller like etter, at innboet ryddes og avvikles, slik som hos Hilde og Bjørn. Det er viktig å holde disse to tingene fra hverandre skattemessig: salg av selve boligen følger egne regler knyttet til botid og eierperiode, som er langt mer kompliserte enn løsøreunntaket og kan i mange tilfeller utløse gevinstskatt for arvingene dersom botidsvilkårene ikke er oppfylt. Salg av innboet — møbler, kjøkkenutstyr og lignende — er derimot en helt separat vurdering som stort sett ender i skattefritak, uavhengig av hva som skjer med selve eiendommen. Har du spørsmål om boligsalget spesifikt, er dette et tema egne artikler på rettsregel.no går grundigere inn i.

Hvor lenge etter dødsfallet kan innboet selges uten at det endrer vurderingen?

Det finnes ingen tidsfrist i skatteloven for når et dødsbos løsøre må selges for at unntaket for personlig løsøre skal gjelde. Enten boet ryddes og selges i løpet av noen uker, eller det tar arvingene et par år å komme gjennom alt sammen — kanskje fordi det er følelsesmessig krevende, eller fordi familien bor spredt og det tar tid å samle alle — endrer ikke ventetiden i seg selv den skattemessige karakteren av gjenstandene. Det som eventuelt kunne vekket spørsmål, er om noen av arvingene i mellomtiden begynner å bruke dødsboets gjenstander som utgangspunkt for en mer systematisk videresalgsvirksomhet — men det er en helt annen situasjon enn en naturlig, om enn noe langtrukken, opprydding.

Kort oppsummert

• Arvinger overtar avdødes skattemessige stilling til dødsboets eiendeler gjennom kontinuitetsprinsippet.
• Salg av vanlig innbo og løsøre fra et dødsbo følger som hovedregel samme skattefritak som annet privat løsøre.
• Verdifulle enkeltgjenstander som kunst, antikviteter og samleobjekter kan kreve en egen, strengere vurdering.
• Salgsform — samlet oppkjøp eller stykkevis salg — påvirker ikke den skattemessige vurderingen i seg selv.
• Vanlig dødsbosalg av møbler og innbo trenger normalt ikke oppgis særskilt til Skatteetaten.