Differansen behandles som skattepliktig fordel
Når selskapet selger en bil til deg som eier eller ansatt til en pris som er lavere enn bilens reelle markedsverdi, behandles differansen mellom markedsverdien og den faktiske kjøpesummen som en skattepliktig fordel for deg som kjøper. Dette gjelder uavhengig av om underprisen er et resultat av bevisst rabattering, eller rett og slett fordi ingen har tatt seg bryet med å innhente en reell verdivurdering før salget. Fordelen behandles som lønn eller uttak, avhengig av din rolle i selskapet, og beskattes som ordinær inntekt.
Regneeksempel: Ole Kristiansen kjøper ut transportbilen
Ole Kristiansen driver Kristiansen Transport AS og har hatt en Mercedes-Benz Sprinter som firmabil i fire år. Bilens markedsverdi ved salgstidspunktet, basert på en uavhengig verdivurdering fra en bilforhandler, er kr 380 000. Ole ønsker å kjøpe bilen selv, og setter en pris på kr 200 000 — et beløp han synes er rimelig gitt at han "uansett har betalt fordelsbeskatning på den i flere år".
Differansen mellom markedsverdi og faktisk betalt pris er kr 180 000 (kr 380 000 − kr 200 000). Dette beløpet behandles som en skattepliktig fordel for Ole, på lik linje med lønn, og legges til hans inntekt det året salget skjer. Med en marginalskatt på rundt 44 prosent utgjør dette en ekstra skattekostnad på nesten kr 80 000 — et beløp Ole neppe hadde tatt med i beregningen da han satte kjøpesummen.
Hvorfor "jeg har jo betalt fordelsbeskatning i årevis" ikke hjelper
Et argument mange bedriftseiere forsøker seg med er at de allerede har blitt fordelsbeskattet for bruksretten til bilen gjennom flere år, og at dette burde telle med når kjøpesummen ved et eventuelt salg vurderes. Dette er en logisk, men skattemessig feilaktig tankegang: fordelsbeskatningen gjennom bruksperioden gjelder retten til å bruke bilen, ikke retten til å kjøpe den billig i etterkant. De to forholdene vurderes helt uavhengig av hverandre. At Ole har betalt skatt på bruksfordelen i fire år, endrer ingenting ved vurderingen av om kjøpesummen ved selve salget er markedsmessig.
Hvordan fastsettes "markedsverdi" i praksis?
Markedsverdien fastsettes normalt ut fra hva en uavhengig tredjepart ville betalt for bilen på salgstidspunktet, gitt dens alder, kilometerstand, tilstand og utstyr. Det tryggeste er å innhente en skriftlig verdivurdering fra en bilforhandler eller takstmann før salget gjennomføres, slik at det finnes dokumentasjon på at prisen som er satt faktisk reflekterer markedet. Uten en slik vurdering risikerer både Ole og selskapet at Skatteetaten ved en senere kontroll fastsetter en høyere markedsverdi enn den partene selv la til grunn, med tilhørende etterberegning av skatt, renter og i verste fall tilleggsskatt dersom underprisingen fremstår som bevisst.
Hva om bilen selges til en ekstern part i stedet?
Selges bilen derimot til en helt uavhengig tredjepart i det åpne markedet, til en pris fastsatt gjennom reelle forhandlinger, oppstår normalt ikke denne problematikken, siden transaksjonen da skjer på armlengdes avstand mellom parter uten interessefellesskap. Det er nettopp fordi Ole både er kjøper og har innflytelse over salgsprisen som selger (gjennom sin rolle i selskapet), at transaksjonen underlegges strengere kontroll.
Kan man strukturere kjøpet annerledes for å unngå problemet?
Den eneste reelle måten å unngå denne konsekvensen på er å sette en kjøpesum som faktisk reflekterer markedsverdien, dokumentert gjennom en uavhengig vurdering. Noen velger å innhente flere tilbud eller vurderinger for å underbygge prisen ytterligere, spesielt for spesialbiler eller biler i en tilstand som gjør verdivurderingen mindre opplagt. Det er ikke noe galt i at selskapet selger bilen til den ansatte eller eieren — dette skjer hele tiden — men prisen må tåle dagens lys som en reell markedspris.
Selskapets side av transaksjonen
Det er også verdt å nevne at en underprisdisponering kan ha konsekvenser for selskapet i tillegg til for Ole personlig — selskapet bør bokføre salget til markedsverdi i sitt regnskap, uavhengig av hvilken pris som faktisk betales, slik at det ikke oppstår et for lavt gevinst- eller tapsoppgjør knyttet til bilens avgang fra selskapets balanse. Dette er noe regnskapsfører bør involveres i før en slik transaksjon gjennomføres, ikke etterpå.
Tidspunktet for salget kan ha betydning
Et moment mange overser, er at tidspunktet for salget i seg selv kan påvirke hvor nøye Skatteetaten vurderer transaksjonen. Selges bilen midt i et inntektsår, uten noen åpenbar sammenheng med andre hendelser i selskapet, vil den normalt behandles som en isolert transaksjon som vurderes ut fra markedsverdi på salgstidspunktet alene. Selges bilen derimot i forbindelse med at selskapet legges ned, restruktureres, eller Ole selv slutter som ansatt eller styremedlem, kan transaksjonen bli sett i sammenheng med de øvrige oppgjørene som skjer i samme periode, og det kan stilles enda strengere krav til dokumentasjon av markedsverdien nettopp fordi den totale økonomiske interessen i å sette prisen lavt kan være større i en slik avviklingssituasjon.
Hva om markedsverdien er vanskelig å fastslå objektivt?
For en helt ordinær personbil av en vanlig modell finnes det som regel gode holdepunkter for markedsverdi gjennom bruktbilannonser og forhandlervurderinger. For mer spesielle kjøretøy — en tilpasset varebil, en bil med uvanlig kilometerstand for alderen, eller en bil med skader som er reparert på en måte som påvirker verdien — kan det være vesentlig vanskeligere å fastslå en objektiv markedsverdi. I slike tilfeller bør Ole og selskapet vurdere å innhente vurdering fra mer enn én uavhengig aktør, og oppbevare all dokumentasjon som ligger til grunn for den endelige prisfastsettelsen, slik at det finnes et solid grunnlag å vise til dersom Skatteetaten senere stiller spørsmål ved verdivurderingen.
Kort oppsummert - Selger selskapet firmabilen til deg under markedsverdi, blir differansen en skattepliktig fordel som behandles som lønn eller uttak. - Tidligere betalt fordelsbeskatning på bruksretten påvirker ikke vurderingen av om salgsprisen er markedsmessig. - Innhent skriftlig verdivurdering fra bilforhandler eller takstmann før salget for å dokumentere at prisen er reell. - Salg til en uavhengig tredjepart i det åpne markedet skaper normalt ikke samme problematikk. - Selskapet bør bokføre salget til markedsverdi i regnskapet, uavhengig av faktisk betalt pris.