Utgangspunktet: selskapet kan kjøpe fra eieren

Det er ikke noe i veien for at et selskap kjøper en eiendel fra sin egen eier — dette skjer hele tiden, og er ofte en helt naturlig del av å bygge opp virksomhet, for eksempel når en gründer skyter inn utstyr vedkommende allerede eier. Forutsetningen er imidlertid at prisen som avtales, er den samme som selskapet ville betalt til en fremmed selger for en tilsvarende eiendel — altså markedsverdi.

Hva skjer hvis prisen er for høy?

Dersom du selger en eiendel til ditt eget selskap til en pris som overstiger markedsverdien, og overprisen skyldes at du og selskapet er i et interessefellesskap, har skatteetaten hjemmel i skatteloven § 13-1 til å justere den skattemessige behandlingen av transaksjonen. I praksis betyr dette at inntekten eller formuen fastsettes som om prisen hadde vært den reelle markedsverdien, uavhengig av hva som faktisk ble avtalt og betalt mellom deg og selskapet.

Differansen mellom det du faktisk mottok og det som anses som markedsverdi, vil normalt bli omklassifisert til utbytte, siden du som aksjonær har mottatt en økonomisk fordel fra selskapet ditt uten en tilsvarende reell motytelse. Dette betyr at du kan ende opp med å bli beskattet for utbytte på toppen av den opprinnelige salgssummen, samtidig som selskapets skattemessige inngangsverdi på eiendelen justeres ned til reell markedsverdi — noe som igjen kan påvirke fremtidige avskrivninger eller gevinstberegning ved et senere salg.

Et eksempel

Erik Fossum eier og driver Fossum Transport AS. Han eier privat en lastebil som han har brukt i egen virksomhet tidligere, og bestemmer seg for å selge den til selskapet sitt. Markedsverdien på en tilsvarende brukt lastebil, gitt alder, kilometerstand og tilstand, ligger typisk rundt 450 000 kroner ifølge sammenlignbare annonser og en uavhengig verdivurdering Erik kunne ha innhentet. Erik setter i stedet prisen til 750 000 kroner, og selskapet betaler dette uten videre diskusjon — det er tross alt Erik selv som bestemmer på begge sider av transaksjonen.

Dersom skatteetaten ved en senere kontroll vurderer denne transaksjonen, vil de kunne legge til grunn at markedsverdien var 450 000 kroner, og at differansen på 300 000 kroner i realiteten er en fordel Erik har mottatt fra selskapet sitt — altså et utbytte som skal beskattes hos ham personlig. Samtidig vil selskapets inngangsverdi på lastebilen for skatteformål normalt bli satt til den reelle markedsverdien, ikke den avtalte, oppblåste prisen.

Hvordan avdekkes slike transaksjoner?

Overprisede kjøp fra egen eier er en av de mest gjenkjennelige mønstrene skatteetaten ser etter ved kontroll av selskaper med få eiere, nettopp fordi eiendeler som biler, maskiner, eiendom og lignende har en relativt lett sammenlignbar markedsverdi. Er den avtalte prisen vesentlig høyere enn hva tilsvarende eiendeler omsettes for i det åpne markedet, er dette noe som relativt raskt lar seg identifisere og etterprøve.

Hva bør du gjøre hvis du vurderer å selge noe til ditt eget selskap?

Det klart viktigste rådet er å innhente en realistisk og gjerne dokumenterbar vurdering av markedsverdien før transaksjonen gjennomføres — for eksempel gjennom sammenlignbare annonser, en takst, eller en verdivurdering fra en uavhengig fagperson, avhengig av hva slags eiendel det er snakk om. Jo bedre du kan dokumentere at prisen faktisk reflekterer markedsverdi, desto tryggere står du dersom transaksjonen på et senere tidspunkt skulle bli gjenstand for nærmere gjennomgang.

Er det noe usikkerhet knyttet til verdsettelsen — for eksempel fordi eiendelen er spesiell eller vanskelig å sammenligne med andre — kan det være lurt å be om en ekstern vurdering før avtalen inngås, i stedet for å basere seg på en skjønnsmessig vurdering du selv har gjort. Dette gjelder særlig ved større beløp, der konsekvensene av en eventuell etterberegning blir tilsvarende større.

Gjelder det samme motsatt vei — hvis selskapet selger til deg til underpris?

Ja, prinsippet er speilvendt det samme dersom selskapet selger noe til deg til underpris — da vil differansen mellom markedsverdi og det du faktisk betalte, typisk bli sett som en fordel du har mottatt, med tilsvarende skatteplikt. Det avgjørende i begge retninger er at prisen skal reflektere markedsverdi, uavhengig av hvilken vei verdien beveger seg.

Kan det samme skje ved tjenester, ikke bare fysiske eiendeler?

Ja, samme prinsipp gjelder fullt ut når det du selger til ditt eget selskap er en tjeneste, fremfor en fysisk eiendel — for eksempel konsulentbistand, rådgivning eller administrativt arbeid du utfører for selskapet ved siden av en eventuell ordinær rolle. Setter du timeprisen for slike tjenester vesentlig høyere enn hva som er markedsmessig for tilsvarende arbeid, kan differansen på samme måte bli omklassifisert til utbytte eller lønn, avhengig av hvordan forholdet for øvrig er organisert.

Tjenester er imidlertid ofte vanskeligere å verdsette presist enn fysiske eiendeler som biler eller maskiner, ettersom markedsprisen for konsulentarbeid kan variere mer med kompetanse, erfaring og bransje. Dette gjør det desto viktigere å kunne vise til sammenlignbare timepriser i bransjen, egen dokumentert erfaring som begrunner prisnivået, eller andre holdepunkter for at prisen faktisk er markedsmessig. Uten et slikt grunnlag blir det vanskeligere å forsvare en høy timepris dersom den skulle bli utfordret, ettersom vurderingen da i større grad blir stående mot en skjønnsmessig innsigelse fra skatteetatens side.

Kort oppsummert

  • Selger du en eiendel til ditt eget selskap til overpris, kan skatteetaten justere prisen ned til markedsverdi med hjemmel i skatteloven § 13-1.
  • Differansen mellom avtalt pris og markedsverdi blir normalt omklassifisert til utbytte, som beskattes hos deg personlig.
  • Selskapets skattemessige inngangsverdi på eiendelen justeres samtidig ned til reell markedsverdi.
  • Overprisede kjøp fra egen eier er et kjent mønster ved kontroll, særlig for eiendeler med lett sammenlignbar markedsverdi.
  • Innhent en realistisk, gjerne dokumenterbar verdivurdering før du selger noe til ditt eget selskap.