Samværsforelderen som ikke dukker opp – grunnlag for redusert samvær

Samværsforelder møter ikke opp: ustabilitet er noe retten bryr seg om

Kjetil hadde tre barn som gledet seg til hver annenhver helg hos faren, helt til avlysningene begynte. Først var det jobb. Så var det noe som «kom i veien». Etter den sjette avlysningen på et halvt år sluttet barna å pakke sekken før de visste sikkert at han faktisk kom. Kjetil ville stoppe samværet helt. Jeg måtte forklare ham at det ikke er så enkelt, selv når den andre åpenbart svikter sin del av avtalen.

Retten vektlegger stabilitet og forutsigbarhet i barnets hverdag som ett av de tyngste momentene i en samværssak. Barn som opplever gjentatte avlysninger uten forvarsel, bygger opp en utrygghet som kan gi grunn til å endre ordningen, selv om den formelle samværsretten etter barnelova § 43 i utgangspunktet ligger fast til den er avtalt eller fastsatt på nytt. Les også om hva «vanlig samværsrett» faktisk betyr i praksis, som en bakgrunn for hva som egentlig står på spill når ordningen svikter gjentatte ganger.

Hvor mange avlysninger skal til før det betyr noe

Det finnes ikke et fast antall som utløser en endring. Det retten ser på, er mønsteret: er dette enkelthendelser med rimelig grunn, som sykdom eller arbeidsreiser meldt i god tid, eller er det gjentatt, uforklart og uten forsøk på å finne alternative tidspunkter? Ni avlysninger på åtte måneder, som i Kjetils sak, uten et eneste forsøk på å avtale ny tid, er noe helt annet enn to avlysninger på grunn av sykdom med beskjed dagen før.

Det spiller også inn hvordan avlysningene formidles. En samværsforelder som ringer barnet direkte og forklarer, gjør mindre skade enn en som bare uteblir og lar bostedsforelderen forklare fraværet til et barn som allerede sitter klar i gangen med sekken.

Alderen på barna betyr også noe for hvor alvorlig avlysningene rammer. Et lite barn merker ikke nødvendigvis mønsteret på samme måte som et barn i skolealder, som selv teller ned til helgen og forteller venner om planene. To av Kjetils barn var gamle nok til å sette ord på skuffelsen sin overfor mor, og de uttalelsene ble en del av det statsforvalteren til slutt la vekt på i vurderingen.

Hva du sier til barna når helgen likevel ikke blir noe av

Mange bostedsforeldre kvier seg for å «angi» den andre og lar derfor være å ta tak i mønsteret i det hele tatt. Det er forståelig, men det tjener verken barna eller din egen sak. Samtidig bør du passe på hvordan du selv formidler avlysningene til barna. Fortell nøkternt at planen er endret, uten å legge til egne kommentarer om den andre forelderens karakter eller motiver. Barn som gjentatte ganger hører en forelder snakke nedsettende om den andre, bærer den belastningen videre uansett hvem som egentlig hadde rett i konflikten om avlysningene.

Kjetil valgte å si til barna at «pappa fikk ikke til denne helgen, vi finner en ny dato», hver eneste gang, uten flere ord. Det ga barna en forutsigbar respons å forholde seg til, selv når selve situasjonen var uforutsigbar.

Du kan ikke bare stanse samværet selv

Uansett hvor frustrert du er, kan du ikke egenhendig bestemme at samværet er over fordi den andre ikke tar det på alvor. Gjør du det, kan du selv bli den som saboterer en gyldig avtale eller dom, med de samme konsekvensene den andre risikerer, inkludert krav om tvangsbot mot deg. Veien videre er å be om mekling hos familievernkontoret, og hvis dere ikke blir enige der, bringe saken inn for retten med krav om endring av den fastsatte ordningen.

Slik bygger du en sak som holder

Før en logg fra første avlysning: dato, hva som ble sagt som grunn, og om det ble forsøkt avtalt ny tid. Ta vare på meldinger og eposter der avlysningen skjer, ikke bare din egen oppsummering i etterkant. En slik logg er akkurat det en sakkyndig eller dommer trenger for å skille mellom en forelder som sliter med enkeltperioder, og en forelder hvis uforutsigbarhet går utover barnets trygghet over tid.

Vurderer du å gå til statsforvalteren eller retten, er en times samtale med advokat før du sender noe, ofte lønnsomt: en erfaren familierettsadvokat ser raskt om loggen din faktisk holder som grunnlag for en endring, eller om du bør samle mer dokumentasjon først. Regn med 2 000 til 3 500 kroner timen, og at selve den innledende vurderingen sjelden tar mer enn et par timer.

Kort oppsummert

• Gjentatte, uforklarte avlysninger fra en samværsforelder kan gi grunnlag for å redusere eller endre samværet, men enkelthendelser er sjelden nok alene.
• Retten vektlegger stabilitet og forutsigbarhet i barnets hverdag tungt når den vurderer om en samværsforelder møter ikke opp ofte nok til at ordningen bør endres.
• Du kan ikke egenhendig stanse et avtalt eller fastsatt samvær fordi den andre svikter – det må skje gjennom avtale, mekling eller retten.
• Før en løpende logg over dato, oppgitt grunn og om ny tid ble forsøkt avtalt, fra første avlysning.
• Uten dokumentasjon står din opplevelse av mønsteret mot den andres forklaring, og da er det vanskelig å få medhold hos verken statsforvalteren eller retten.